Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
→Seterdrift, husmannsplasser og hytter
| Linje 20: | Linje 20: | ||
==Seterdrift, husmannsplasser og hytter== | ==Seterdrift, husmannsplasser og hytter== | ||
Området rundt Hoensvannet og Løken er en gammel setergrend, der navn som [[Gorudvollen]], [[Stubberudvollen]], [[Homlebekksetra]], [[Grøslandsetra]] og [[Solbergsetra (Øvre Eiker, 87/2)|Solbergsetra]] vitner om seterdrift. Fra midten av 1700-tallet var det fast bosetning på [[Dannemannsplassen]] under Haugset, som trolig også er en gammel setervoll. Fra begynnelsen av 1800-tallet økte bosetningen i området, og i tillegg til at det kom fastboende på de gamle setrene, ble det også ryddet en rekke nye boplasser, som [[Kampebråtan (Haugset)|Kampebråtan]], Hanseplass (Haugset)|Kampebråtan, [[Nyvollen (Haugset)|Nyvollen]], [[Skomakerplassen (Haugset)|Skomakerplassen]], [[Haugen (Bermingrud)|Haugen]], [[Urmakerbråtan (Stenset)|Urmakerbråtan]] og [[Maritplassene (Stenset)|Maritplassene]]. Disse plassene ligger i den nordøstre enden av et større område med skogsplasser som strekker seg lamngs foten av [[Holtefjell]] og [[Grasåsen]] sørvestover mot [[Lurdalen]]. Området ble gjerne kalt «[[Åssetrene (Øvre Eiker)|Åssetrene]]» eller «Åsplassene» og utgjorde et eget omgangsskoledistrikt. Det ble holdt omgangsskole på flere av plassene ved Hoensvannet, men bare 4-6 uker. I 1892 kom det imidlertid fastskole på Gorudvollen. Den eksisterte fram til [[1927]], da elevene herfra ble overført til [[Røren skole]]. | Området rundt Hoensvannet og Løken er en gammel setergrend, der navn som [[Gorudvollen]], [[Stubberudvollen]], [[Homlebekksetra]], [[Grøslandsetra]] og [[Solbergsetra (Øvre Eiker, 87/2)|Solbergsetra]] vitner om seterdrift. Fra midten av 1700-tallet var det fast bosetning på [[Dannemannsplassen]] under Haugset, som trolig også er en gammel setervoll. Fra begynnelsen av 1800-tallet økte bosetningen i området, og i tillegg til at det kom fastboende på de gamle setrene, ble det også ryddet en rekke nye boplasser, som [[Kampebråtan (Haugset)|Kampebråtan]], Hanseplass (Haugset)|Kampebråtan, [[Nyvollen (Haugset)|Nyvollen]], [[Skomakerplassen (Haugset)|Skomakerplassen]], [[Haugen (Bermingrud)|Haugen]], [[Urmakerbråtan (Stenset)|Urmakerbråtan]] og [[Maritplassene (Stenset)|Maritplassene]]. Disse plassene ligger i den nordøstre enden av et større område med skogsplasser som strekker seg lamngs foten av [[Holtefjell]] og [[Grasåsen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] sørvestover mot [[Lurdalen]]. Området ble gjerne kalt «[[Åssetrene (Øvre Eiker)|Åssetrene]]» eller «Åsplassene» og utgjorde et eget omgangsskoledistrikt. Det ble holdt omgangsskole på flere av plassene ved Hoensvannet, men bare 4-6 uker. I 1892 kom det imidlertid fastskole på Gorudvollen. Den eksisterte fram til [[1927]], da elevene herfra ble overført til [[Røren skole]]. | ||
Fra slutten av 1800-tallet begynte fraflyttingen av plassene i dette området, men flere av dem var bebodd helt fram til andre verdenskrig, og så seint som på 1970-tallet forekom det helårsbosetning her. Parallelt med denne nedgangen i antall fastboende, økte antallet av hytter, både på utskilte tomter og på bygslet grunn. Spesielt i løpet av mellomkrigstiden og årene rett etter andre verdenskrig ble det oppført mange hytter rett ved vannet, og i dag er det meste av strandlinjen utstykket til hyttetomter. Ialt ligger det drøyt 50 hytter rundt selve Hoensvannet, og i tillegg rundt 20 ved Hoensvannsløken. Den beste badeplassen ved vannet er imidlertid åpen for allmennheten. Her ble [[Hoensvannshotellet|Hoensvannet Turisthotell]] anlagt i [[1938]], og dette området er seinere innløst av Øvre Eiker kommune. | Fra slutten av 1800-tallet begynte fraflyttingen av plassene i dette området, men flere av dem var bebodd helt fram til andre verdenskrig, og så seint som på 1970-tallet forekom det helårsbosetning her. Parallelt med denne nedgangen i antall fastboende, økte antallet av hytter, både på utskilte tomter og på bygslet grunn. Spesielt i løpet av mellomkrigstiden og årene rett etter andre verdenskrig ble det oppført mange hytter rett ved vannet, og i dag er det meste av strandlinjen utstykket til hyttetomter. Ialt ligger det drøyt 50 hytter rundt selve Hoensvannet, og i tillegg rundt 20 ved Hoensvannsløken. Den beste badeplassen ved vannet er imidlertid åpen for allmennheten. Her ble [[Hoensvannshotellet|Hoensvannet Turisthotell]] anlagt i [[1938]], og dette området er seinere innløst av Øvre Eiker kommune. | ||