Hokksund: Forskjell mellom sideversjoner

Når navnet Haugsund nevnes omkring år 1400, var det som et sted der en møttes for å gjøre opp kjøp og salg av et leidangsskip. Den nøyaktige beliggenheten framgår ikke av disse dokumentene, heller ikke om det var noen fast bosetning her. Det er imidlertid ikke usannsynlig at det alt på denne tida kan ha bodd enkelte strandsittere her, som var knyttet til laskefisket i [[Hellefoss|Hellefossen]] og til tømmerfløtingen i [[Drammensvassdraget]], som begge var næringer som kan dokumenteres tilbake til [[høymiddelalderen]].<ref>Se blant annet «Eikers historie», bind 2, side 14-15 og 168-177.</ref>

Biskop [[Jens Nilssøn]]s beskrivelse fra en visitasreise i [[1595]] bekrefter at det var en bebyggelse på nordsiden av elva der tettstedet skulle vokse fram, og han nevner også at det var et sundsted her med «Sundstue».<ref>«Fra bisp til konge», Eikerminne 1950, side 15-29.</ref> Da [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] mellom [[Kongsberg]] og [[Bragernes]] ble anlagt på 1620-tallet, krysset den [[Drammenselva]] ved dette sundstedet, som dermed befestet stilingen som et viktig knutepunkt i samferdselen i nedre del av [[Buskerud]]. Også på sørsiden av sundet, på [[Haug prestegård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]]s grunn, slo det seg ned enkelte «strandsittere», men hovedtyngden av bebyggelsen kom på nordsiden av sundet, på gårdene [[Hobbelstad (Øvre Eiker)|Hobbelstad]] og [[Lerberg gård (Øvre Eiker)|Lerberg]]. Størstedelen av beboerne hadde status som [[Husmann|husmenn]] eller [[Strandsitter|strandsittere]] under disse gårdene, men en del var også selveiere. Disse brukene kom ikke med i de eldste [[Matrikkel|jordmatriklene]], og seinere ble de skilt ut med eget gårdsnummer 102 som [[Hokksund matrikkelgård (Øvre Eiker)|Haugsund]].

Rett ovenfor Haugsund lå de viktige mølle- og sagbruksstedene [[Hoensbruket]] og [[Vendelborg]], og i årene 1741-1776 var [[Nøstetangen glassverk]] i drift på Haug prestegård på motsatt side av elva. Sundstedet ble dermed et naturlig sentrum både for befolkningen som var knyttet til disse virksomhetene og for bønder og husmenn i distriktet rundt. I tillegg kom trafikken som fulgte med Kongeveien og elvetransporten, og på slutten av 1700-tallet ble det også fast tilholdssted for «[[Haugsundske kompani|Det Hougsundske Compagnie]]», som hadde sin ekserserplass på [[Lerbergmoen]]. På 1780-tallet beskriver sogneprest [[Hans Strøm]] Haugsund som som et sted preget av uro og umoral: «''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage injd i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden af en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengvine Personer...''». Han opplyser at stedet var bebodd av «''Tømmerdragere, Haandtværksfolk, Røyerte-Fiskere, Sund- eller Pram-Mænd, Værtshusfolk og deslige, i alt henved 450 Siæle''»

== Forretninger i Hokksund ==