Holeråa søndre under Holer: Forskjell mellom sideversjoner

Noe før år 1800 var to av sønnene til Halvor Torgalsen (1688 – 1754) fra Sætre i Trysil og Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer søndre her. Eldste sønnen deres, Torgal Halvorsen født i 1735, og kona Maria Grelsdatter Kavalainen født i 1721 fra Gräsmark i Sverige var på Holeråa da de fikk datteren Lisbeth i 1760. Familien flyttet før 1763 til Kabberud og etter 1771 til [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]. Torgal druknet i Veslevatnet i 1784 – 49 år gammel. Marie døde på Tekstebakken i 1798.

Halvor Halvorsen født i 1747 overtok på Holeråa etter at broren flyttet. Han hadde i 1769 giftet seg med Inger Kaspersdatter født 1749 fra [[Føsker under Lier|Føsker]]. Deres første barn, Lisbet, ble født i 1771 på Søndre Holer, men døde samme år. Der fikk de året etter en ny Lisbet, og  her på Holeråa i 1775 tvillingene Ole og Halvor og guttene Erik i 1778 og Hans i 1781. Halvor og Erik døde begge i 1783, og i 1785 fikk de en ny Halvor som døde første året.  

Barnas far, Halvor Halvorsen, døde i 1787, 40 år gammel, etter langvarig sykdom, og Inger giftet seg om i 1789  med enkemann Gulbrand Olsen født i 1755 fra Gjermshus nedre. Ved folketellingen i 1801 er Gulbrand [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Holeråa. Inger døde i 1806 og Gulbrand giftet seg for tredje gang. Denne gangen med Tore Olsdatter født på Malmermoen i 1767. Gulbrand døde på Malmermoen i 1833 og Tore i 1846 samme sted.

Iver Nikolaisen (1778 – 1814) og Anne Andersdatter født i 1782 fra [[Hellerud øvre under Overud|Hellerud øvre]] under [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]] var på Holeråa da de i 1807 fikk datteren Kirsten. Før de kom hit hadde de bodd på [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)|Skjæret under Sigernes]] der de fikk sønnen Martinus (1805 – 1806). Familien flyttet kort etter til Speismark hvor de begynte å rydde plass øst for Speismarkmyra. I 1807 ble rydnings- og bygningsarbeidet overdratt til Lars Olsen på Holer søndre for et hundre riksdaler. Etter dette ble plassen liggende øde, og det skulle gå nærmere 140 år før Holeråa igjen blir bebodd.