Hollendergaten (Bergen): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Hollendergaten (Bergen) (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27

2 831 byte lagt til , 7 mars

m

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Hollendergaten (Bergen)|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannsretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den har en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot [[Nedre Korskirkeallmenning]] i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]].
+<onlyinclude>{{Thumb|Hollendergaten.jpg|Hollendergaten sett nordfra.|[[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]] (2012)}}
+'''[[Hollendergaten (Bergen)|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergenhus (bydel)|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannstretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot [[Nedre Korskirkeallmenningen]] i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]].</onlyinclude>
 ==Historie==
 Gaten følger den tidligere strandlinjen som var et nes som stakk ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]]. Gateløpet er en av byens eldste, og stammer fra [[middelalderen]]. Hollenderstretet nevnes første gang i [[1518]]. Gateløpet var i middelalderen den eneste landeveisforbindelse mellom [[Strandsiden]] og [[Bryggen]].
+Kong Magnus Lagabøtes bylov av [[1276]] ([[Bjørgvinloven]]) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av [[allmenning]]er. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i [[Vågsbunnen]], deriblant langsmed Engelskmannstretet.<ref>Artikler på Store Norske Leksikon om [http://snl.no/Bergen/historie Bergens historie] og [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_6_H%C3%A5konsson_Lagab%C3%B8te/utdypning Magnus Lagabøte])</ref> Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i [[1320]], og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.<ref>Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees [http://www.histos.no/bergen/ her].</ref> I 1320 fastslo dessuten biskop [[Audfinn Sigurdsson]] sognegrensene. Alle skomakerne som bodde vest for (nedenfor) Sutarestretet (Kong Oscars gate) skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.<ref>Helle, side 585 og 859</ref>
+I andre halvdel av 1300-tallet utvidet bebyggelsen i Bergen seg jevnt over, trass i krisen etter Svartedauden. Også i Vågsbunnen ble bebyggelsen fortettet, samt at den innerste delen av Vågen ble fylt igjen, delvis som følge av skomakernes avfall.<ref>Helle, side 692.</ref> Vågsbunnen ble berørt av brannene den 22. april 1393 og 29. oktober 1413, som begge oppsto der. I 1413 ble trolig også Korskirken, som var sognekirke for [[Strandsiden]], skadet. Det samme skjedde igjen i storbrannen natt til 11. september 1476, som også herjet hele Bryggen.
 I middelalderen gikk Vågen lenger innover enn det den gjør i dag. Da man fylte igjen en god del av Vågen i 1663 ble det forbindelse mellom Bryggen og Strandsiden, og det førte til at Hollendergaten sank i status som boområde, da de fornemste familiene slo seg ned på Strandsiden. På 1730-tallet flyttet ferdselen fra Hollendergaten til det nye [[Torget (Bergen)|Torget]] mellom Hollendergaten og Vågen. Gata beholdt likevel en viss status, og mange kjøpmenn på Bryggen hadde sine eneboliger her. Dette varte fram til 1860-tallet, da de kondisjonerte slo seg ned på [[Nygård]] eller eller [[Kalfaret]] istedet. Senere var det «kaffistovene» som dominerte gaten. I etterkrigstida har gata vært forretningsstrøk, med særlig mange klesforretninger.<ref>«Hollendergaten» i ''Bergen byleksikon'', side 233.</ref>
-==Hollendergaten 10==
+==Bygninger==
-Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. Hollenderne ble senere ble erstattet av engelskmenn. En av hollenderne som drev handel her var Sigbrit Willoms fra [[Amsterdam]]. Hun var mor til [[Dyveke Sigbrittsdatter|Dyveke]], som ble elskerinne av [[Christian II]] av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. Dyveke bodde i det som i dag er Hollendergaten 10. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein. Huset ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1927. Bygningen ble oppført i 1703 etter den store bybrannen i 1702 over en hvelvet steinkjeller som kan være fra tiden Dyveke bodde her.
+[[Hollendergaten 10 (Bergen)|Hollendergaten 10]] ble oppført i omkring 1703 etter den store [[bybrannen i Bergen 1702|bybrannen i 1702]] over en hvelvet steinkjeller som er langt eldre. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein, som er henta fra en eldre bygning. Huset ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1927.<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87137 Hollendergaten 10], Riksantikvaren.</ref>
-I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» over gaten, i Hollendergaten 7.
+Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. En av hollenderne som drev handel her var [[Sigbrit Willoms]] fra [[Amsterdam]]. Hun var mor til [[Dyveke Sigbrittsdatter|Dyveke]], som ble elskerinne av [[Christian II]] av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» i [[Hollendergaten 7 (Bergen)|Hollendergaten 7]]. Der er det også en eldre kjeller, muligens fra 1500-tallet eller tidligere. Den har inngang fra [[Dyvekegangen]], og det er en udokumentert tradisjon som hevder at Sigbrit og Dyveke skal ha bodd i dette huset.
 == Referanser ==
-<references/>
+<references />
 ==Kilder==
+* [http://dingate.no/gater-a-hus/hollendergaten.html «Hollendergaten» på dingate.no.]
 * [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084#&struct=DIV576 «Hollendergaten» i Hartvedt, Gunnar Hagen. ''Bergen byleksikon'' (historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M. Bang, Øyvind Reisegg). Kunnskapsforlaget, 1999.]
-* [http://kulturnett.ivest.no/tema/vandring/hollend5b.htm Vandringer i Vågsbunnen]
+* Helle, Knut. ''Kongssete og kjøpstad: Fra opphavet til 1536'', bind I av ''Bergen bys historie''. Bergen, Universitetsforlaget, 1982.
-* [http://kulturnett.ivest.no/tema/vandring/hollend3b.htm Vandringer i Vågsbunnen]
+* [http://no.wikipedia.org/wiki/Hollendergaten_(Bergen) «Hollendergaten (Bergen)» på bokmåls-Wikipedia.]
 * [https://bora.uib.no/bitstream/1956/2340/1/Masterthesis_Olsen.pdf Folk, boforhold og sosial struktur i Hollendergaten på 1600-tallet]
+* Skagen, Aud Karin; Ronny B. Skar og Lasse Bjørkhaug: ''Vågsbunnen : en bydel fra middelalderen i hjertet av Bergen : historie, gode råd, visjoner''. [Bergen]. 1997. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016022948072}}.
-[[Kategori:Veger i Bergen kommune]]
+[[Kategori:Veger]]
+[[Kategori:Bergen kommune]]
 [[Kategori:Kulturminner]]
+{{F2}}
-{{wikipedia}}
+{{artikkelkoord|60.395432|N|5.326802|Ø}}
+{{bm}}