Holm (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
| ryddet        =  
| ryddet        =  
| utskilt      =
| utskilt      =
| sted          = Matrikkelgard
| sted          = [[Skedsmokorset]]
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Skedsmo]]
| kommune      = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
| fylke        = [[Akershus fylke]]
| fylke        = [[Akershus fylke|Akershus]]
| gnr          = 53
| gnr          = 53
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 23: Linje 23:




'''[[Holm (Skedsmo)|Holm]]''' (gnr. 53) er en [[matrikkelgard]] på [[Skedsmokorset]] i [[Skedsmo kommune]]. I 1863 ble gården delt i Nordre og Søndre Holm.  
'''[[Holm (Skedsmo)|Holm]]''' (gnr. 53) er en [[matrikkelgard]] på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]]. I 1863 ble gården delt i Nordre og Søndre Holm.  


==Navnet==
==Navnet==
Linje 35: Linje 35:
Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon|dragon]] i 1666.  
Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon|dragon]] i 1666.  


I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en kvern ved Holmsbekken, og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.
I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.
   
   
Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.
Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.


Gården hadde også en smie som ble revet i 1888.
Den første [[Hagebruk i Skedsmo|hagen]] ble anlagt med eple- og plommetrær omkring 1790.


I 1940 hadde Nordre Holm 135 mål innmark og 300 mål skog. Størrelsen på Søndre Holm var 140 mål innmark og 800 mål skog.  
Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]] som ble revet i 1888.
 
I 1940 hadde Nordre Holm 135 mål innmark og 300 mål skog. Størrelsen på Søndre Holm var 140 mål innmark og 800 mål skog.


==Eierforhold==
==Eierforhold==
Fra 1600-tallet foregikk flere eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 645 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
Fra 1600-tallet foregikk flere eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 645 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
   
   
==Husmannsplasser==
==Husmannsplasser==
Plassen [[Nordli (Skedsmo)|Nordli]] ble fraskilt og solgt i 1796.
*[[Holmseie (Skedsmo)|Holmseie]] er oppført med jord i folketellinga 1865. En husmann er også oppført i tellingene 1875 og 1891. Lå under Nordre Holm.
Husmannsplassen [[Holmseie (Skedsmo)|Holmseie]] er oppført i folketellingene 1865 og 1875.
*[[Nordli (Skedsmo)|Nordli]] er nevnt som husmannsplass i et salgsdokument i 1796. Skjøte på plassen i 1848, og oppført i matrikkelen 1886.
Se [[Husmannsplasser i Skedsmo]].


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): ''Norske Gardsbruk. Akershus fylke''. Oslo 1941. S. 741. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): ''Norske Gardsbruk. Akershus fylke''. Oslo 1941. S. 741. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*[[Matrikkelforarbeidet 1723]].
*[[Matrikkelforarbeidet 1723]].
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
*[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Oluf Rygh: Norske Gaardnavne].
*[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Oluf Rygh: Norske Gaardnavne].
*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].
*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].
{{bm}}


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]

Navigasjonsmeny