Holmesland (Holum): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Sør for Øyslebø smalner Mandalen inn i et trangt gjel med fosser og stryk brusende i botnen. Der dalen igjen vider seg ut, ligger Holmesland på elveflata.
Sør for Øyslebø smalner Mandalen inn i et trangt gjel med fosser og stryk brusende i botnen. Der dalen igjen vider seg ut, ligger Holmesland på elveflata.


I de eldste kjeldene har navnet forma Holumsland, Hollomsland o.l., og slik må uttalen opphavlig ha vært. Det kan neppe være tvil om at vi her har ei sammensetning av gardsnavnet Holum og endinga -land. Nå ligger det flere garder mellom Holum og Holmesland, men navnet tyder på at det en gang har vært et avhengighetsforhold, en teori som også hevdes i Norske gaardsnavne. Navnelaging med -land var vanlig i vikingtida, og på den tid kan eierne av Holum eller Holheimr, som det gamle navnet lydde, ha hatt Holmesland som en «koloni». Men noe prov på dette har vi ikke.
I de eldste kjeldene har navnet forma Holumsland, Hollomsland o.l., og slik må uttalen opphavlig ha vært. Det kan neppe være tvil om at vi her har ei sammensetning av gardsnavnet Holum og endinga -land. Nå ligger det flere garder mellom Holum og Holmesland, men navnet tyder på at det en gang har vært et avhengighetsforhold, en teori som også hevdes i Norske gaardsnavne. Navnelaging med -land var vanlig i vikingtida, og på den tid kan eierne av Holum eller Holheimr, som det gamle navnet lydde, ha hatt Holmesland som en «koloni». Men noe prov på dette har vi ikke.
 
Flere flintfunn vitner om at her var folk alt i [[Steinalderen]]. Bosettinga er sikkert svært gammel. En gravhaug kalt [[Otterhaugen]] blei delvis rasert da [[Daleveien (Holum)|Daleveien]] kom. Men i gamle dager holdt de denne haugen i age, og ofret juleøl der til langt inn på 1800-tallet. Hvem vet om ikkje det er sjølvaste [[Rudkall]]<nowiki/>en som er lagt til kvile det.
 
Det kan være at garden har hatt eldre navn som er blitt glømt i de dunkle år etter [[Svartedauen]]. I en rettssak i 1791 kom Ole Skreppestad med den noe overraskende opplysning at Torkel Hauge (født 1658) hadde sagt at Holmesland en gang i tida var øygard under [[Hauge (Holum)|Hauge .]] Det kan høres rart ut at denne gode garden i «hole dalen» skulle ha ligge øde. Men i den store avfolkningstiden i 1300-årene og utover kan det nok ha skjedd.
 
Holmesland grenser mot [[Smeland (Holum)|Smeland]] i sør. Byttet går fra [[Kjådningssteinen (Holmesland, Holum)|Kjådningssteinen]]  ved elva i vest over [[Hyggedalskniben (Holmesland, Holum)|Hyggedalskniben]] og [[Skiftingsmyra (Holmesland, Holum)|Skiftingsmyra]] og [[Auretjødna (Holmesland, Holum)|Auretjødna]] til endestav i [[Ronefjellan (Holmesland, Holum)|Ronefjellan]]. Derfra går så grensa nordover til [[Kisteholmen (Åsevann, Holum)|Kisteholmen]] i [[Åsevannet (Svinestad, Holum / Øyslebø)|Åsevannet]]. Her møtes 4 garder: Holmesland, [[Svinestad bnr.2 ( Holum)|Svinestad]], [[Gangså (Øyslebø)|Gangså]], og [[Øyslebø]]. I nord faller grensa sammen med sognegrensa. Den fjerde endestaven er [[Jødelsteinen (Holmesland, Holum)|Jødelsteinen]] under fossen, den skal være lagt der av et troll.
 
[[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark.  


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Holum]]
[[Kategori:Holum]]
[[Kategori:Mandal kommune]]
[[Kategori:Mandal kommune]]
91

redigeringer