91
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Holmesland grenser mot [[Smeland (Holum)|Smeland]] i sør. Byttet går fra [[Kjådningssteinen (Holmesland, Holum)|Kjådningssteinen]] ved elva i vest over [[Hyggedalskniben (Holmesland, Holum)|Hyggedalskniben]] og [[Skiftingsmyra (Holmesland, Holum)|Skiftingsmyra]] og [[Auretjødna (Holmesland, Holum)|Auretjødna]] til endestav i [[Ronefjellan (Holmesland, Holum)|Ronefjellan]]. Derfra går så grensa nordover til [[Kisteholmen (Åsevann, Holum)|Kisteholmen]] i [[Åsevannet (Svinestad, Holum / Øyslebø)|Åsevannet]]. Her møtes 4 garder: Holmesland, [[Svinestad bnr.2 ( Holum)|Svinestad]], [[Gangså (Øyslebø)|Gangså]], og [[Øyslebø]]. I nord faller grensa sammen med sognegrensa. Den fjerde endestaven er [[Jødelsteinen (Holmesland, Holum)|Jødelsteinen]] under fossen, den skal være lagt der av et troll. | Holmesland grenser mot [[Smeland (Holum)|Smeland]] i sør. Byttet går fra [[Kjådningssteinen (Holmesland, Holum)|Kjådningssteinen]] ved elva i vest over [[Hyggedalskniben (Holmesland, Holum)|Hyggedalskniben]] og [[Skiftingsmyra (Holmesland, Holum)|Skiftingsmyra]] og [[Auretjødna (Holmesland, Holum)|Auretjødna]] til endestav i [[Ronefjellan (Holmesland, Holum)|Ronefjellan]]. Derfra går så grensa nordover til [[Kisteholmen (Åsevann, Holum)|Kisteholmen]] i [[Åsevannet (Svinestad, Holum / Øyslebø)|Åsevannet]]. Her møtes 4 garder: Holmesland, [[Svinestad bnr.2 ( Holum)|Svinestad]], [[Gangså (Øyslebø)|Gangså]], og [[Øyslebø]]. I nord faller grensa sammen med sognegrensa. Den fjerde endestaven er [[Jødelsteinen (Holmesland, Holum)|Jødelsteinen]] under fossen, den skal være lagt der av et troll. | ||
[[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 skp. høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands - byttet og helt vest til Åsevannet. | [[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 skp. høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands - byttet og helt vest til Åsevannet. I Krokmyr var det løe, ellers kjørte de mest høyet heim. | ||
Holmesland har fra gammelt vært kjent som en god skog-gard. I 1661 var det både furutømmer og eikelast til salgs. På 1800-tallet deriv de ut mye stort tømmer, såkalt spirelast, som gikktil Gismerøya og båtbyggeriene i Mandal. Ei spire skulle måle 8 tommer på 48 fots lengde. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||