91
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
[[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 skp. høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands - byttet og helt vest til Åsevannet. I Krokmyr var det løe, ellers kjørte de mest høyet heim. | [[Matrikkelkommisjonen]] 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 skp. høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands - byttet og helt vest til Åsevannet. I Krokmyr var det løe, ellers kjørte de mest høyet heim. | ||
Holmesland har fra gammelt vært kjent som en god skog-gard. I 1661 var det både furutømmer og eikelast til salgs. På 1800-tallet deriv de ut mye stort tømmer, såkalt spirelast, som gikktil Gismerøya og båtbyggeriene i Mandal. Ei spire skulle måle 8 tommer på 48 fots lengde. | Holmesland har fra gammelt vært kjent som en god skog-gard. I 1661 var det både furutømmer og eikelast til salgs. På 1800-tallet deriv de ut mye stort tømmer, såkalt spirelast, som gikktil Gismerøya og båtbyggeriene i Mandal. Ei spire skulle måle 8 tommer på 48 fots lengde. Privilegert sag hørte ikke til garden, men det var jo ikke langt til sagbrukene på Smeland og Bjørkeneset. På 1800-tallet ble handsagskur svært vanlig. De la stokken på ei stilling, og så sto en mann over og en under og holdt i hver sin ende av saga. Et sted inne på åsen kalles det Skjerebenken, der skar de med handsag. Men de skar ikke helt ut, stokken hang sammen i den ene enden. Så slo de ei vidje rundt og dro den frem til elva. Når stokken var fløtt dit den skulle kunne det siste stykket kløyver ut. | ||
Kvernefall var det i bekken vest for daleveien. I følge utskiftinga skulle bruknr 3 ha det nederste fallet ved Kvendehusvollen, bruknr. 1 ha fallet straks nedenfor og bruknr. 2 et fall mellom øvre og nedre stem. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||