Holmsbupram: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Holmsbuprammen er som alle prammer uten kjøl og har et speil i hver ende. Seiltofta er fast og den har anlegg for vrikking i akterstevnen. Som alle østlandsbåter opp mot den siste tiden før motoriseringen har den tolleganger istedet for slik det er vanlig på vestlandet: keiper. Mangelen på kjøl gjør den lite kryssvennlig, men den skal til gjengjeld være god å ro og snur på en femøring dersom den ikke har fått finne. Båten ble bygget flere steder i Oslofjorden, navnet kan den ha fått som følge av at det var på Holmsbu de først tok den i bruk. Materialene er furu på furu. Den er lettbygget i forhold til en kjølbåt og det har kanskje gjort sjøen mer tilgjengelig for noen. | Holmsbuprammen er som alle prammer uten kjøl og har et speil i hver ende. Seiltofta er fast og den har anlegg for vrikking i akterstevnen. Som alle østlandsbåter opp mot den siste tiden før motoriseringen har den tolleganger istedet for slik det er vanlig på vestlandet: keiper. Mangelen på kjøl gjør den lite kryssvennlig, men den skal til gjengjeld være god å ro og snur på en femøring dersom den ikke har fått finne. Båten ble bygget flere steder i Oslofjorden, navnet kan den ha fått som følge av at det var på Holmsbu ytterst på Hurum-landet midt mellom Oslo og Drammen de først tok den i bruk. Materialene er furu på furu. Den er lettbygget i forhold til en kjølbåt og det har kanskje gjort sjøen mer tilgjengelig for noen. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Olsen-familiens båtbyggerverksted: http://www.holmsbuprammen.no/prammen/prammbygging.html | *Olsen-familiens båtbyggerverksted: http://www.holmsbuprammen.no/prammen/prammbygging.html | ||
Sideversjonen fra 2. feb. 2012 kl. 14:17
Holmsbuprammen er som alle prammer uten kjøl og har et speil i hver ende. Seiltofta er fast og den har anlegg for vrikking i akterstevnen. Som alle østlandsbåter opp mot den siste tiden før motoriseringen har den tolleganger istedet for slik det er vanlig på vestlandet: keiper. Mangelen på kjøl gjør den lite kryssvennlig, men den skal til gjengjeld være god å ro og snur på en femøring dersom den ikke har fått finne. Båten ble bygget flere steder i Oslofjorden, navnet kan den ha fått som følge av at det var på Holmsbu ytterst på Hurum-landet midt mellom Oslo og Drammen de først tok den i bruk. Materialene er furu på furu. Den er lettbygget i forhold til en kjølbåt og det har kanskje gjort sjøen mer tilgjengelig for noen.
Kilder
- Olsen-familiens båtbyggerverksted: http://www.holmsbuprammen.no/prammen/prammbygging.html