Homme (Kvinesdal gnr. 175): Forskjell mellom sideversjoner

m
Korrektur
(Meir info)
m (Korrektur)
Linje 25: Linje 25:


== Geografi ==
== Geografi ==
Homme ligg sørvendt i ei bukting i fjellet på nordsida av Hommevatnet. Garden ligg ved den gamle ridevegen og kyrkjevegen frå Vesterdalen og [[Helle (Kvinesdal gnr. 171)|Helle]] til Fjotland. Vegen gjekk vidare over Saurfid, [[Åmland (Kvinesdal gnr. 176)|Åmland]] og Åsen før den steig ned til Fjotlandvatnet og kyrkja.    
Homme ligg sørvendt unna fjellet på nordsida av Hommevatnet. Garden ligg ved den gamle ridevegen og kyrkjevegen frå Vesterdalen og [[Helle (Kvinesdal gnr. 171)|Helle]] til Fjotland. Vegen gjekk vidare over Saurfid, [[Åmland (Kvinesdal gnr. 176)|Åmland]] og Åsen og ned til Fjotlandvatnet og kyrkja.    


Utmarka til Helle er lik ein kile inn mellom [[Engedal (Kvinesdal gnr. 177)|Engedal]] og Åmlands gardsmarker. Bytet med Åmland går frå nord og sørover midt i Reinsdalen i nesten rett line ned til Nedre Åmlandsvatnet og langs med vestsida av vatnet og over innmarka. Bytet med Engedal går frå toppen av Migansheia og jamt med vasskilje ned til garden og Hommevatnet. Homme eig også eit stykke i lia aust for Årland under Helle.
Utmarka til Homme er lik ein kile inn mellom [[Engedal (Kvinesdal gnr. 177)|Engedal]] og Åmlands gardsmarker. Bytet med Åmland går frå nord og sørover midt i Reinsdalen i nesten rett line ned til Nedre Åmlandsvatnet og langs med vestsida av vatnet og over innmarka. Bytet med Engedal går frå toppen av Migansheia og jamt med vasskilje ned til garden og Hommevatnet. Homme eig også eit stykke i lia aust for Årland under Helle.


== Gardsnamnet ==
== Gardsnamnet ==
Homme kjem av det gammelnorske «hvammr», som tyder liten dal eller avkrok omgitt av høge bakkar eller fjell. På Austlandet kjenner ein att det same opphavet i Hvam og Kvam.<ref>Norsk stadnamnleksikon; Hom-.</ref>
Homme kjem av det norønne «hvammr», som tyder liten dal eller avkrok omgitt av høge bakkar eller fjell. På Austlandet kjenner ein att det same opphavet i Hvam og Kvam.<ref>Norsk stadnamnleksikon; Hom-.</ref>


Namnet er vanskeleg å tidfesta med bakgrunn i namneforma. «Hom» har vore nytta i samansette gardsnamn fleire stader i Kvinesdal, både i bestemt og ubestemt form eintal – og i fleirtal.  
Namnet er vanskeleg å tidfesta med bakgrunn i namneforma. «Hom» har vore nytta i samansette gardsnamn fleire stader i Kvinesdal, både i bestemt og ubestemt form eintal – og i fleirtal.  
Linje 204: Linje 204:
<nowiki>*</nowiki>Asgerd og Lars er nemnde i Gards- og ættesoge : Fjotland, men finst ikkje i andre kjelder.<ref>Jerstad, Johan & Veggeland, Tor, ''Gards- og ættesoge : Fjotland,'' 1979, [https://www.nb.no/items/265452d975eaac055b36693302d97362?page=361&searchText=hagen Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]], s. 358</ref>
<nowiki>*</nowiki>Asgerd og Lars er nemnde i Gards- og ættesoge : Fjotland, men finst ikkje i andre kjelder.<ref>Jerstad, Johan & Veggeland, Tor, ''Gards- og ættesoge : Fjotland,'' 1979, [https://www.nb.no/items/265452d975eaac055b36693302d97362?page=361&searchText=hagen Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]], s. 358</ref>


Olav var son av Knut Øyusson Homme Risøya, som var son av før nemnde Øyu Ormsson Homme att. Olav var truleg fødd [[Risøya (Kvinesdal gnr. 174)|Risøya]].  
Olav var son av Knut Øyusson Homme i Risøya, som var son av før nemnde Øyu Ormsson Homme att. Olav var truleg fødd i [[Risøya (Kvinesdal gnr. 174)|Risøya]].  


-
-
Linje 220: Linje 220:
* '''g. 1739 med Anna Andresdotter frå [[Spikkeland (Kvinesdal gnr. 173)|Spikkeland]] og Borhommen (1711-1787)'''  
* '''g. 1739 med Anna Andresdotter frå [[Spikkeland (Kvinesdal gnr. 173)|Spikkeland]] og Borhommen (1711-1787)'''  


Dei var i Homme frå 1739-1751 før dei flytta til [[Risøya (Kvinesdal gnr. 174)|Risøy]], sjå meir om familien der. Så kom:  
Dei var i Homme frå 1739-1751 før dei flytta til [[Risøya (Kvinesdal gnr. 174)|Risøya]], sjå meir om familien der. Så kom:  


-
-
Linje 263: Linje 263:
** Ingen born  
** Ingen born  


Jo var 18 år og Gjøa var 47 år då dei gifte seg. Det kan vera utsiktene til å ta over på Åmland som kan ha vore motivasjonen for Jon til å gifta seg med ei så mykje eldre kvinne utan stor von om å avla etterkomarar. Brørne til Gjøa var gifte til andre gardar eller døde. Men i 1723 var storebror hennar, Jesper, tilbake på Åmland, og Jo og Gjøa var i Homme. Jo overlevde Gjøa, gifta seg på nytt med Åsa Torgrimsdotter Fjotland og fekk minst to born. Han gifta seg tredje gong med Joren Olsdotter Netlandsnes. Dei fikk ikkje born saman, men Jo og Åsa sin son Jo gifta seg med Joren sin Anna og dei tok over Homme.
Jo var 18 år og Gjøa var 47 år då dei gifte seg. Det kan vera utsiktene til å ta over på Åmland som kan ha vore motivasjonen for Jon til å gifta seg med ei så mykje eldre kvinne utan stor von om å etterkomarar. Brørne til Gjøa var gifte til andre gardar eller døde. Men i 1723 var storebror hennar, Jesper, tilbake på Åmland, og Jo og Gjøa var i Homme. Jo overlevde Gjøa, gifta seg på nytt med Åsa Torgrimsdotter Fjotland og fekk minst to born. Han gifta seg tredje gong med Joren Olsdotter Netlandsnes. Dei fikk ikkje born saman, men Jo og Åsa sin son Jo gifta seg med Joren sin Anna og dei tok over Homme.


-
-
Linje 462: Linje 462:
** Alv Rostøl (1942-) g. m. Aslaug Omland (1943-) Til Søgne  
** Alv Rostøl (1942-) g. m. Aslaug Omland (1943-) Til Søgne  


Theodor var gruvearbeidar. Han var ein av fleire brør frå Rosstøl i Sirdal som fekk seg arbeid med gruveverksemda på Knaben. Dei var dei siste som budde i Saurfid.
Theodor var gruvearbeidar. Han var ein av fleire brør frå Rosstøl i Sirdal som fekk seg arbeid ved gruveverksemda på Knaben. Dei var dei siste som budde i Saurfid.


-
-
Linje 471: Linje 471:
* Gunhild Ingvorsdotter (1757-n. 1813)  
* Gunhild Ingvorsdotter (1757-n. 1813)  


Gunhild budde saman med bror sin Jesper Ingvorssson Åmland som tenestejente i 1801. I 1813 kjøpte ho retten til å bruka Bubakken, Knuden og øya Frydenlund resten av tida si for 200 [[Leksikon:Riksdaler|rd]]. Her kunne ho ha ei ku og sju «smaakreaturer», og i tilegg til ved frå nedfalne tre, torvmyr og lyng.
Gunhild budde saman med bror sin Jesper Ingvorssson Åmland som tenestejente i 1801. I 1813 kjøpte ho retten til å bruka Bubakken, Knuden og øya Frydenlund resten av tida si for 200 [[Leksikon:Riksdaler|rd]]. Her kunne ho ha ei ku og sju «smaakreaturer», og i tillegg til ved frå nedfalne tre, torvmyr og lyng.


-
-
Skribenter
125

redigeringer