Honoria Dietrichson (1863–1934): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Mora, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)|Mathilde Dietrichson f. Bonnevie]] var kunstner og studerte der. Faren, [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller «et vagabondliv i Tyskland og Italia». I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sekretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.</onlyinclude>

Etter å ha vært elev ved [[Ragna Nielsens skole]] tok hun artium som privatist ved [[Gjertsens skole]] i 1888, til karakter meget godt.<ref>Hedemarkens amtstidende 12.07.1888</ref>. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889. I 1895 var Honoria Dietrichson ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania, hvor hun hadde kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved [[Fødselsstiftelsen i Kristiania]] fra april til juli samme år.

|Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref>  

<blockquote>hvert Aar i Norge (omkommer der) 625 Mennesker ved Drukning (...) Det er uhyggelig og trist at tænke paa al den oprivende sorg og elendighed omkring i hjemmene, alt det tab af arbeidskraft, alle de skuffede forhaabninger, som overgaar vort samfund paa grund af drukning. Dobbelt saart er dette, naar vi ved, at kanhænde den overveiende Del af disse mange sørgerlige Dødsfald kunde være forebygget, hvis den, som omkom, havde lært at svømme"<ref>Kysten 3. desember 1906. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19061203_6_285_1}}</ref> I 1907 ble hun valgt inn i representantskapet i Kristiania krets av organisasjonen.<ref>6. mars {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19070306_7_55_1}}</ref></blockquote>

I 1920 fikk hun hederstittelen kommandør. Samme år skrev hun jubileumssang til korets 25-årsjubileum:<ref>Kvindelige studenters sangforening femti år: 8. desember 1895 8. desember 1945. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014071808078}}</ref>

Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med Honorias samboerskap. Mathildes søster må ha spilt en meglerrolle, for på Honorias 54-årsdag ble Mathilde nærmest beordra til å møte opp i bursdagsselskapet. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>

Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>         

Mimi og Honoria fortsatte å leve sammen til Honorias død i 1934.<ref>{{folketelling|pf01036392062888|Wilhelmine Hjortdahl Olsen|1910|Kristiania kommune|bm}}</ref> Etter at Mathilde døde fikk Honoria større frihet til å flytte på seg, og hun og Mimi flytta ut av byen, til den tilbaketrukne villaen i Store ringvei 54, (idag [[Skolestien (Oslo)|Skolestien]] 17). I Dagny Bangs nekrolog over Honoria står det at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne".<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> Trolig eide de huset sammen, for etter Honorias død ble huset solgt av "Honoria Dietrichsons dødsbo og frk. Mimi Hjortdahl Olsen".<ref>Norges handels- og sjøfartstidende, 30.07.1934. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19340730_45_174_1}}</ref> Da Honoria døde i 1934, var Mimi oppført som pårørende i dødsannonsen.

<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>

* Oversikt over det menneskelige legemes bygning, 1905. Første utgave i {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016010408102}}. Andre utgave (1914) i {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015021308001}}. Tredje utgave (1924) i {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012083008182}}

* Bent Olav Olsen. ''Norges leger: 1996. B. 1.'' Den Norske lægeforening, Oslo 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010120708105}}

* Oversikt over det menneskelige legemes bygning, 1905. Tredje omarbeidete utgave, 1924: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012083008182}}

* Studentene fra 1888: trykt som manuskript ved 50-årsjubileet 1938. Oslo 1938. Side 31. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011052606015}}