Honoria Dietrichson (1863–1934): Forskjell mellom sideversjoner

utdrag
(Oppgraderer til F2)
(utdrag)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Honoria Dietrichson.jpeg|Honoria Dietrichson i 1913|Atelier rude/Oslo museum}}
<onlyinclude>{{thumb|Honoria Dietrichson.jpeg|Honoria Dietrichson i 1913|Atelier rude/Oslo museum}}
'''[[Honoria Dietrichson (1863–1934)|Honora Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig lege i 1895. Fortsatte å virke som lege til hun på grunn av manglende hørsel var nødt til å gi seg. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med moren, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''.  
'''[[Honoria Dietrichson (1863–1934)|Honora Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig lege i 1895. Fortsatte å virke som lege til hun på grunn av manglende hørsel var nødt til å gi seg. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med moren, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''. </onlyinclude>


==Oppvekst og utdanning==
==Oppvekst og utdanning==
Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)]] var kunstner og studerte der. Faren [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller "et vagabondliv i Tyskland og Italia". I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.  
<onlyinclude>Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)]] var kunstner og studerte der. Faren [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller «et vagabondliv i Tyskland og Italia». I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.</onlyinclude>


I 1875 ble Lorentz Dietrichson kunsthistorieprofessor i Christiania. Men før familien flytta tilbake til Norge reiste de til München hvor de ble boende helt til 1877. Her møtte de igjen familien Ibsen, som de hadde vært omgangsvenner med i Roma. [[Sigurd Ibsen]], som var et par år eldre enn Honoria, viste henne byen. De to familiene reiste også på fjellferie sammen, og de feira jul hjemme hos Ibsens.<ref>Astrid Sæther. ''Susanna: Fru Ibsen.'' Gyldendal, Oslo 2008. s. 192. Sæther skriver riktignok at Honoria Dietrichson var 23 i 1875, noe som ikke er riktig. Hun var 13. Ferieturen er beskrevet i Jan W. Dietrichson: ''Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen: Vennskapets gleder og sorger.'' Emilia, Oslo 2004.</ref>
I 1875 ble Lorentz Dietrichson kunsthistorieprofessor i Christiania. Men før familien flytta tilbake til Norge reiste de til München hvor de ble boende helt til 1877. Her møtte de igjen familien Ibsen, som de hadde vært omgangsvenner med i Roma. [[Sigurd Ibsen]], som var et par år eldre enn Honoria, viste henne byen. De to familiene reiste også på fjellferie sammen, og de feira jul hjemme hos Ibsens.<ref>Astrid Sæther. ''Susanna: Fru Ibsen.'' Gyldendal, Oslo 2008. s. 192. Sæther skriver riktignok at Honoria Dietrichson var 23 i 1875, noe som ikke er riktig. Hun var 13. Ferieturen er beskrevet i Jan W. Dietrichson: ''Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen: Vennskapets gleder og sorger.'' Emilia, Oslo 2004.</ref>
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer