Hoppbakker i Bærum
Antallet hoppbakker i Bærum har vært sterkt synkende siden etterkrigstiden.
Aktive hoppbakker
Jardarkollen er tre hoppbakker (K 26, K 18 og K 12) og et skileikanlegg ved Juterudveien på Slependen i Bærum. Første gang IL Jardar laget hoppbakke her, var i 1962, det året klubben ble stiftet. Det hadde også tidligere vært hoppbakke på stedet, da under navnet Staverkollen.I 2003 ble anlegget ytterligere oppgradert; en tredje bakke ble bygd, og den mellomste bakken fikk stillas. Anlegget har flomlys.
Nedlagte hoppbakker
Gjønnesbakken
Gjønnesbakken var en hoppbakke (K 25) i skråningen vest for gården Gjønnes, med unnarenn ned på jordet Tolvmålsekra; sletta lå midt i traseen for Ny Høvikvei (senere Gjønnesjordet).
Bakken ble anlagt i begynnelsen av 1950-årene og ble drevet av Stabæk IF, som hvert år arrangerte guttehopprenn med stor deltakelse i Gjønnesbakken. Dårlige snøforhold gjorde at arrangementet et par vintrer måtte flyttes til andre bakker, og det siste Gjønnesrennet ble arrangert i 1973.
Hoslebakken
Hoslebakken på Hosle til ender i en snuplass på sørsiden av Hoslebanen. Den er 170 meter lang, og har i tillegg et par avgreininger.I lia sør for veien ble det i 1950-årene anlagt en hoppbakke for Stabæk Idrætsforening med stillas som tillot hopplengder rundt 25–30 m. Bakken ble nedlagt rundt 1980.
Jarbakken
Kokkerudbakken
Kokkerudbakken var en hoppbakke (K 25) i Ingerlien på Blommenholm i Bærum. Bakken ble anlagt før andre verdenskrig.
Rundt 1960 overtok Bærums Skiklub driften. Da ble det bygget stillas på støpte fundamenter, og overgangen til sletta ble gravd ut. På denne tiden var Kokkerud en populær guttebakke og ble brukt til både klubbrenn i Bærums Skiklub og skolerenn for Høvik skole. Bakken har ikke vært i bruk siden 1970-årene, og stillaset er nå revet.
Skuibakken
Skuibakken er en hoppbakke i Svartoråsen på Skui i Vestre Bærum, anlagt i 1928 etter initiativ av Bærums Skiklubs fremragende hopper og kombinertløper – og senere bakkesjef, Harald Økern. Skui var lenge en av verdens største og bratteste hoppbakker. Det årlige Skuirennet var det mest populære hopprennet i Norge etter Holmenkollen. Man regner med at de ca. 60 rennene i bakkens historie er blitt sett av omkring 450 000 tilskuere. Publikumsrekorden er på 30 000 tilskuere, den ble satt under NM søndag 26. februar 1950, da Thorbjørn Falkanger vant og Hans Bjørnstad satte bakkerekord med 83,5 m. Kong Olav var fast gjest i Skuibakken og var til stede under samtlige NM-renn og en rekke andre Skuirenn. Etter at Skuibakken 1990 mistet sitt internasjonale sertifikat på grunn av sin gammeldagse profil, måtte Bærums Skiklub arrangere renn på dispensasjon. Bakken har ikke vært i bruk siden 1996, og det foreligger planer om riving.
Solbergbakken
Solbergbakken var en hoppbakke i Solbergåsen i Bærum. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.
Bærums Skiklub kjøpte grunnen av gården Solberg for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.
Bakken var de første årene verdens største, og Olaf Tandbergs bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.