276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
(Mer om navnet) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hovedøya Oslo 2012.jpg|Hovedøya sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannsskolen]].|Stig Rune Pedersen}}{{thumb|Klosterruinen på Hovedøya.jpg|Klosterruinen på Hovedøya.|Mayhem Chaos}} | <onlyinclude>{{thumb|Hovedøya Oslo 2012.jpg|Hovedøya sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannsskolen]].|Stig Rune Pedersen}}{{thumb|Klosterruinen på Hovedøya.jpg|Klosterruinen på Hovedøya.|Mayhem Chaos}}{{thumb|Carte over Christiania Havn 1737.jpg|Christianiakart fra 1737 med | ||
Hovedøya kalt «HUØEN».|Roede}} | |||
'''[[Hovedøya]]''' er ei øy i [[Oslofjorden]]. Den er særlig kjent for [[Hovedøya kloster]]. Øya har blitt brukt som utgangspunkt for angrep på [[Oslo]], og den har vært befestet som en del av forsvaret av byen. Siden [[1952]] har den tilhørt Oslo kommune og er et viktig rekreasjonsområde. Store deler av øya er freda etter [[kulturminneloven]].</onlyinclude> | '''[[Hovedøya]]''' er ei øy i [[Oslofjorden]]. Den er særlig kjent for [[Hovedøya kloster]]. Øya har blitt brukt som utgangspunkt for angrep på [[Oslo]], og den har vært befestet som en del av forsvaret av byen. Siden [[1952]] har den tilhørt Oslo kommune og er et viktig rekreasjonsområde. Store deler av øya er freda etter [[kulturminneloven]].</onlyinclude> | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
Den eldste navneformen vi kjenner er ''Hǫfuðey'', nevnt flere steder i kongesagaene. Det norrøne ordet ''hǫfuð'' betyr 'hode', men hadde også en avledet form ''hǫfði'', som betydde 'høyde'. Det har gitt dialektformen 'hovde'. <ref>Falk og Torp: Etymologisk ordbog 1903-06: Hoved. | Den eldste navneformen vi kjenner er ''Hǫfuðey'', nevnt flere steder i kongesagaene. Det norrøne ordet ''hǫfuð'' betyr 'hode', men hadde også en avledet form ''hǫfði'', som betydde 'høyde'. Det har gitt dialektformen 'hovde'. <ref>Falk og Torp: Etymologisk ordbog 1903-06: Hoved.</ref> Skriftlige former fra før 1500 er bl.a. ''Hauwðey'' og ''Hoffwdhøy'', fra 1532 ''Hwdøyn'' og ''Hudøn'', og fra 1700 ''Huøe''. <ref>Indrebø, Gustav 1929: Stadnamn fraa Oslofjorden. S. 19-20.</ref> De siste skrivemåtene forteller at den lokale navneformen i 1700-årene var blitt ''Huøya'', idet forleddet ''hǫfuð'' utviklet seg til formen ''hue'' både i grunnbetydningen ''hode'' og i øynavnet. <ref>Det norske akademis ordbok: hode, hue.</ref> Navnet viser sannsynligvis til Hovedøykollen, på den østlige tangen, 47 moh. Det var et godt synlig sjømerke og en typisk navngiver til steder med markante høyder. «... nemningi 'hovud' er nytta paa fleire stader i Oslofjorden um framstaaande bergkollar (ut mot sjøen) ...»<ref>Indrebø 1929, s. 20</ref> Et kjent eksempel er øya Kålhuvudet i Kyrkesund mellom Tjörn og Härön i Båhuslen. Den folkelige uttalen ''Huøya'' er dokumentert på et kart over Christiania havn fra 1737, der øya har navnet ''HVØEN''.<ref>Statkart: Kristiania amt nr 12: Carte over Christiania Havn. Amtskartsamling 1737</ref> Et sjøkart fra 1803 har navneformen ''Hue Øe''.<ref>Roede, Lars 2016: Historisk atlas over Oslo, s. 102-103.</ref> Som Indrebø skriver ble den dansk-norske skrivemåten ''Hovedøen'' etter hvert dominerende på kart og i skrift, og den har også påvirket talemålet, slik at den har fortrengt den eldre folkelige formen ''Huøya''. | ||
Da det norrøne språket døde ut ble det erstatta av dansk Hovedøen. Den opprinnelige betydningen, | Da det norrøne språket døde ut, ble det erstatta av dansk Hovedøen. Den opprinnelige betydningen, «hodeøya», ble bevart i den formen, ettersom dansk ''hoved'', norsk 'hode', også kunne brukes i betydningen høyde i stedsnavn. Da navnet skulle fornorskes endra karttegnerne ''-øen'' til ''-øya'', men lot ''hoved-'' bli stående. Det har ført til den utbredte misforståelsen at navnet kommer av at dette er den største og/eller viktigste øya i området. Falk og Torp skriver at «Betydningen 'den eller det ypperste, vigtigste' forekommer først i sen oldn. og skyldes fremmed indflydelse (lat. ''caput'', fr. ''chef'', t. ''Haupt..)» | ||
==Klosteret== | ==Klosteret== | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
{{thumb|Hovedøya brakkeleir.jpg|Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956.|''[[Dagbladet]]''/[[Norsk Folkemuseum]]|1956}} | {{thumb|Hovedøya brakkeleir.jpg|Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956.|''[[Dagbladet]]''/[[Norsk Folkemuseum]]|1956}} | ||
Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen. | Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen. | ||
[[Orlogsverftet på Hovedøya]] var operativt i årene fra 1635 til rundt 1700 som en midlertidig styrking av skipsbyggskapasiteten. I løpet av denne tiden ble det bygget ni orlogsfartøy, flere defensjonsskip og et antall båter ved verftet. Det største var «Sophia Amalia», som da det ble sjøsatt i 1650 var det tyngst bestykkede fartøyet i Europa. Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra [[Bremerholms orlogsverft]] i København som kunne lede arbeidet. | |||
Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser. | Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser. | ||
| Linje 33: | Linje 36: | ||
I [[1872]] ble [[Hovedøya karantenestasjon]] anlagt ved Sandtangen på den sørøstlige odden på øya. Den var i drift fram til [[1931]], da [[Ullevål sykehus]] tok over ansvaret for karantenen. Stasjonen ble etter dette en tid brukt av Havnepolitiet i Oslo, før de flyttet til skur 30 på [[Akershuskaiene]]. | I [[1872]] ble [[Hovedøya karantenestasjon]] anlagt ved Sandtangen på den sørøstlige odden på øya. Den var i drift fram til [[1931]], da [[Ullevål sykehus]] tok over ansvaret for karantenen. Stasjonen ble etter dette en tid brukt av Havnepolitiet i Oslo, før de flyttet til skur 30 på [[Akershuskaiene]]. | ||
Siden [[1905]] har [[Revierhavnens Baatforening]] hatt fast tilhold på Hovedøya. I 1963, da [[Akerselva]] ble lagt i kulvert, fikk også flere andre båtforeninger plass på øya. | Siden [[1905]] har [[Revierhavnens Baatforening]] hatt fast tilhold på Hovedøya. I 1963, da [[Akerselva]] ble lagt i [[kulvert]], fikk også flere andre båtforeninger plass på øya. | ||
[[Hovedøya Bad]] ble etablert i 1914. I 1951 måtte det legge ned på grunn av for mye forurensing i vannet. | [[Hovedøya Bad]] ble etablert i 1914. I 1951 måtte det legge ned på grunn av for mye forurensing i vannet. | ||
| Linje 55: | Linje 58: | ||
* {{Stadnamn fraa Oslofjorden}}. | * {{Stadnamn fraa Oslofjorden}}. | ||
* {{Turguide til øyene 2012}} | * {{Turguide til øyene 2012}} | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}}. | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
== Se også == | |||
* [https://historisketurtips.no/hovedoya/ Historisk turtips på Hovedøya] | |||
[[Kategori:Hovedøya| ]] | [[Kategori:Hovedøya| ]] | ||
[[Kategori:Øyer]] | [[Kategori:Øyer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslofjorden]] | ||
{{F1}}{{bm}} | {{F1}}{{bm}} | ||
{{artikkelkoord|59.895148|N|10.731086|Ø}} | {{artikkelkoord|59.895148|N|10.731086|Ø}} | ||