Hovedøya: Forskjell mellom sideversjoner

Den eldste navneformen vi kjenner er ''Hǫfuðey'', nevnt flere steder i kongesagaene. Det norrøne ordet ''hǫfuð'' betyr 'hode', men hadde også en avledet form ''hǫfði'', som betydde 'høyde'. Det har gitt dialektformen 'hovde'. <ref>Falk og Torp: Etymologisk ordbog 1903-06: Hoved.</ref> Skriftlige former fra før 1500 er bl.a. ''Hauwðey'' og ''Hoffwdhøy'', fra 1532 ''Hwdøyn'' og ''Hudøn'', og fra 1700 ''Huøe''. <ref>Indrebø, Gustav 1929: Stadnamn fraa Oslofjorden. S. 19-20.</ref> De siste skrivemåtene forteller at den den lokale navneformen i 1700-årene var blitt ''Huøya'', idet forleddet ''hǫfuð'' utviklet seg til formen ''hue'' både i grunnbetydningen ''hode'' og i øynavnet. <ref>Det norske akademis ordbok: hode, hue.</ref> Navnet viser sannsynligvis til Hovedøykollen, på den østlige tangen, 47 moh. Det var et godt synlig sjømerke og en typisk navngiver til steder med markante høyder. «... nemningi 'hovud' er nytta paa fleire stader i Oslofjorden um framstaaande bergkollar (ut mot sjøen) ...»<ref>Indrebø 1929, s. 20</ref> Den folkelige uttalen ''Huøya'' er dokumentert på et kart over Christiania havn fra 1737, der øya har navnet ''HVØEN''.<ref>Statkart: Kristiania amt nr 12: Carte over Christiania Havn. Amtskartsamling 1737</ref> Et sjøkart fra 1803 har navneformen ''Hue Øe''.<ref>Roede, Lars 2016: Historisk atlas over Oslo, s. 102-103.</ref> Som Indrebø skriver ble den dansk-norske skrivemåten ''Hovedøen'' etterhvert dominerende på kart og i skrift, og den har også påvirket talemålet, slik at den har fortrengt den eldre folkelige formen ''Huøya''.