29 014
redigeringer
Da tar vi sjansen på at artikkelen er fyldig nok til å ta vekk "under arbeid"-malen!
(→Galleri: legger til de siste bildene) |
(Da tar vi sjansen på at artikkelen er fyldig nok til å ta vekk "under arbeid"-malen!) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hovedbygning Hovelsrud.JPG|Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.|Øyvind Holmstad (2012).}} | <onlyinclude>{{thumb|Hovedbygning Hovelsrud.JPG|Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.|Øyvind Holmstad (2012).}} | ||
<noinclude>{{thumb|Sidebygning til Hovelsrud gård, Helgøya.JPG|Sidebygning til Hovelsrud.|Øyvind Holmstad (2012).}}</noinclude> | <noinclude>{{thumb|Sidebygning til Hovelsrud gård, Helgøya.JPG|Sidebygning til Hovelsrud.|Øyvind Holmstad (2012).}}</noinclude> | ||
| Linje 13: | Linje 12: | ||
== Sjøleie == | == Sjøleie == | ||
Marte og Erik hadde fire sønner og ei datter, Kjersti Eriksdatter Hovelsrud, født cirka 1686. Hun ble gift med Lars Larsen Bokalrud, og av uvisse grunner var det disse som overtok Hovelsrud i 1714. I 1720 ble hele Hovinsholmgodset lagt ut på auksjon etter Catharina Hedevig Brockenhuus, og Kjersti og Lars kjøpte garden og ble sjøleiere.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 111.</ref> Etter dem gikk garden i arv fra far til sønn i tre generasjoner. Oldebarnet deres, Paul Larsen Hovelsrud (1770-1820), kjøpte nabogarden Kamperud (Kamprud) for 3000 riksdaler, og innlemmet denne i Hovelsrud.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 130.</ref> Paul var «en dyktig og aktet mann», ifølge Axel Coldevin, men etter hans død ble garden solgt ut av slekta.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref> Sønnen hans, Lars Paulsen Hovelsrud (1813-1891), giftet seg til Atlungstad nordre i [[Stange]] da han giftet seg med [[Anne Mikkelsdatter Atlungstad|Anne Mikkelsdatter]] i 1836. | Marte og Erik hadde fire sønner og ei datter, Kjersti Eriksdatter Hovelsrud, født cirka 1686. Hun ble gift med Lars Larsen Bokalrud, og av uvisse grunner var det disse som overtok Hovelsrud i 1714. I 1720 ble hele Hovinsholmgodset lagt ut på auksjon etter Catharina Hedevig Brockenhuus, og Kjersti og Lars kjøpte garden og ble sjøleiere.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 111.</ref> Etter dem gikk garden i arv fra far til sønn i tre generasjoner. Oldebarnet deres, Paul Larsen Hovelsrud (1770-1820), kjøpte nabogarden Kamperud (Kamprud) for 3000 riksdaler, og innlemmet denne i Hovelsrud.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 130.</ref> Paul var «en dyktig og aktet mann», ifølge Axel Coldevin, men etter hans død ble garden solgt ut av slekta.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref> Sønnen hans, Lars Paulsen Hovelsrud (1813-1891), giftet seg til Atlungstad nordre i [[Stange]] da han giftet seg med [[Anne Mikkelsdatter Atlungstad|Anne Mikkelsdatter]] i 1836. | ||
Løytnant Jacob Hoel på Hovinsholm kjøpte Hovelsrud for 4340 spesiedaler i 1821. Garden ble solgt på auksjon, og det var broren Halvor Hoel som var til stede og bød for ham.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 113.</ref> Han var en driftig mann, og i egenskap av stortingsmann var han med på å få gjennom lova om fri brennevinsbrenning i 1816. Etter dette en av de første til å utnytte mulighetene denne lova åpnet, og begynte å framstille brennevin av korn og poteter i stort omfang. I motsetning til Hovinsholm og andre garder med en historie med adelig eierskap, var ikke Hovelsrud noen storgard på 1600- og 1700-tallet. Den som for alvor gjorde Hovelsrud til en storgard, var løytnant Hoels yngre sønn, stortingsmann Nils J. Hoel (1813–91). Det ble bestemt at han skulle arve garden i 1840, og han overtok den da faren døde i 1847.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 451.</ref> | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 41: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Nes på Hedmarken]] | [[Kategori:Nes på Hedmarken]] | ||
{{F1}} | |||