Huldreheim: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Huldreheim1923.jpg|Huldreheim ca 1923. Fra venstre Nanci Hansen, Karin Gedde Sinding og Ove Gedde. Foto: Eiker Arkiv}}<onlyinclude>'''[[Huldreheim]]''' er en husmannsplass i tettstedet [[Solbergelva]], [[Nedre Eiker kommune]] i [[Buskerud]]. Plassen er en av fire gamle boplasser beliggende øst for [[St. Hans-brua]]  i Solbergelva.</onlyinclude><ref> http://www.eiker.org/Artikler/Kultur_media/Lokalhistorisk%20arkiv%20og%20bibliotek/stedsnavn.html Mer om St. Hans Brua]</ref><onlyinclude> Plassene lå under gårdene [[Solberg (Nedre Eiker)|Solberg]] og [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]],</onlyinclude><ref>[http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Landbruk/husmannsplasser%20under%20Ulverud.html Ulverud]</ref><onlyinclude> g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Stedet ble ryddet av elever fra Solberg skole i [http://www.eiker.org/Artikler/Kultur_media/Kulturminner%20_severdigheter/ryddeaksjon%20norsk%20kulturarv%20solberg%20skole.htm Ryddeaksjonen] 2007 i forbindelse med [[Norsk Kulturarv]]s tiltak [[Rydd et kulturminne]]</onlyinclude>.<ref>[http://eiker.org/Artikler/Kultur_media/Kulturminner%20_severdigheter/ryddeaksjon%20norsk%20kulturarv%20solberg%20skole.htm Ryddeaksjonen 2007]</ref><ref>[http://www.kulturarv.no/index.aspx?article=1078494&mid=1078494 Rydd et kulturminne]</ref>

<onlyinclude>Restene etter boplassene ligger på ei stor grassbevokst lett skrånende slette like ved en trivelig bekk, omkranset av nå velvoksen skog. Tidligere var plassene eid av [[Solberg Spinderi]], deretter ble de overtatt av [[Drammen kommune]] i forbindelse med oppkjøp av damanleggene [[Nerdammen]] og [[Mellomdammen]] lenger inne på skauen.</onlyinclude><ref>[http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bedrifter_Forretningsdrift/mellomdamsmuren.htm Nerdammen]</ref><onlyinclude> Disse dammene tjente først Solberg Spinderi som vannforsyning til bedriftens kraftverk, mens [[Drammen kommune]] benyttet dem som reservedrikkevannsreservoirer.</onlyinclude>

{{thumb|Huldreheim1940ara.jpg|Huldreheim på slutten av 1940-tallet. Foto: Torbjørn Brastad/EikerArkiv}}De nest siste beboerne på Huldreheim var Reidar og Henriette Olaussen med sønnene Rolf og Ove som bodde der til [[1946]] . Denne familien flyttet til den øverste av plassene på dette området da Rolf bare var en guttunge. På de øvrige plassene var det da bare ruiner igjen. Rolf forteller at livet på Huldreheim var fritt og godt, det var friskt vann i bekken og de hadde geiter og en kjøkkenhage hvor det ble dyrket jordbær. På nedsiden av huset var det åker hvor det ble dyrket poteter og grønnsaker, blant annet kål. Skaukrullen på bortsiden, hvor det var hogd, ble raket, og der satt de og koste seg ved bord og benker om sommeren.

{{thumb|bakerovnen.jpg|Frode Caspersen fra Eiker Arkiv ser på restene etter bakerovnen. Foto: Anne Gallefos Wollsertsen/Eiker Arkiv 2002}}Faren, Reidar Olaussen, arbeidet først på [[Krokstad Cellulose]]<ref>[http://www.eiker.org/Artikler/Kultur_media/Lokalhistorisk%20arkiv%20og%20bibliotek/2005%20markeringen/Krokstad%20cellulosefabrikk.htm Krokstad Cellulose]</ref>, seinere på [[Killingrud teglverk]]<ref>[http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bedrifter_Forretningsdrift/teglverk1.htm Killingrud teglverk]</ref> og Solberg Spinderi.

Rolf Olaussen begynte å arbeide på [[Pelsen]] i [[Mjøndalen]] som fjortenåring i [[1943]], og da gikk eller syklet han den lange og til dels svært bratte veien mellom hjemmet og arbeidsplassen. Ellers drev guttene med leik og idrett, og Rolf husker godt de hoppet i [[AIL-bakken]] - Arbeidernes Idrettslags bakke - som ikke lå langt unna.<ref>[http://www.eiker.org/Artikler/Kultur_media/Lokalhistorisk%20arkiv%20og%20bibliotek/stedsnavn.html AIL-bakken]</ref> Denne bakken ble også kalt Tjurueldbakken  fordi det atter alt å dømme ble drevet [[tjærebrenning]]  der i tidligere tider.   

{{thumb|sophieolsen.jpg|Sophie Olsen i 1909 Foto: Eiker Arkiv}}På samme plassen bodde [[Kristiania-bohemen]] og kunstmaler frøken [[Sophie Olsen]] hver sommer fra [[1880-åra]] til [[1925]], i Hjalmar Jansens da ledige stue. Jansen, som var formann på [[Åserud teglverk]] i Solbergelva,<ref>[http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-04-02-AaserudTeglverk.html Åserud teglverk]</ref> hadde uteovn bak huset sitt på Huldreheim hvor han bakte brød for salg i bygda. Rester av ovnen kan sees den dag i dag, bak ruinene av huset og den store bjørka mot skråningen. Det var for øvrig frk. Olsen som ga plassen navnet Huldreheim, og selv så hun også ut som ei hulder når hun vandret omkring i skogen med sitt lange utslåtte hår… Hun var født i [[1842]] i [[Kristiania]] , kom fra en rik familie, levde av sin livrente og møblerte huset med antikviteter - blant annet et stort praktfullt dragebord. Og ved enden av dette bordet sto et [[høysete]], som var det ene av bare to eksemplarer i hele Norge. Klesdrakten hennes var original, og om formiddagen satt hun ved staffeliet og malte, modellerte eller laget skulpturer. Kveldsstundene ble gjerne benyttet til pianospill.  

==Fester med dikteren Hermann Wildenvey==

På Huldreheim holdt frk. Olsen [[Leksikon:Jonsok|St. Hans]]-fest og Fullmånefest, og hyppig gjest blant kunstnere og bohemer fra Kristiania var også den dengang unge dikteren Herman Wildenvey fra i Mjøndalen.<ref>[http://www.kulturnett.no/kunstner_og_artister/kunstner_og_artister.jsp?id=T9605291&pageid=5 Herman Wildenvey]</ref><ref>[http://www.portaasen.no/start.asp Mer om Portåsen]</ref>

{{thumb|ruinene.jpg|Ruinene etter Huldreheim 2002. Foto: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}Innhust og uthuset på plassen ble senere benyttet til husbygging av Frank Gunnerud, og står i dag som "kjernen" i et hus vest for [[Solbergbanen]] i Solbergelva. Øverst på dette stedet i skogen lå altså Huldreheim, og lenger nede, i Bråtan, bodde [[lappeskomaker]] Martin Eriksen med sin kone Helle og barna Martine, Erik, Ole og Berthe Marie, kalt Maja. Maja var verdens tålmodigste menneske, men tålte ikke å bli kalt Berthe! Barnebarnet Nilsine, som i voksen alder arbeidet som sydame i Solbergelva, vokste også opp her fordi moren døde bare 2 - 3 uker etter Nilsines fødsel i 1902.

Bråtan ble revet i 1922. Nedenfor Bråtan holdt Martin Bråten Mølla til, også han [[skomaker]] samt [[sadelmaker]] .  

På Nilseplassen, som var den nederste av plassene og lå helt nede ved Solbergbekken, bodde Erik Nilsen og hustru Marte Mikkelsdatter i sin tid, far til Martin Eriksen i Bråtan. Erik Nilsen bygde antagelig her i 1832 og overdro huset til [[Fattigvesenet]] noen år før sin død, mot å få bo på plassen ut sin levetid. Ruinene etter huset her er også synlige i krattskogen den dag i dag. Her var også danseplass. Og på en av plassene bodde visstnok Iver Skrulle i ei flygelkasse, som han utvida til å bli ei lita rødmalt stue…

Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettsida  [http://www.eiker.org Eiker.org til Eiker Arkiv] basert på intervjuer av Rolf Olaussen og Per Ringnes samt artikkelen ''Med huldra på fullmånefest i Solbergåsen'' i avisa ''Fremtiden'' av Bengt-Arne Røine

[[Kategori:Landbruk]]

[[Kategori:Husmannsvesen]]

[[Kategori:Husmannsplasser i Nedre Eiker kommune]]

[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

[[Kategori:Kulturminner i Buskerud]]