Hurdal kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(under arbeid)
 
(utvider litt)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
'''[[Hurdal kirke]]''', [[Hurdal kommune]] på [[Romerike]], er ei langkirke i tømmer. Den hører til [[Øvre Romerike prosti]] i [[Borg bispedømme]].
'''[[Hurdal kirke]]''', [[Hurdal kommune]] på [[Romerike]], er ei langkirke i tømmer. Den ligger på vestsida av [[Hurdalssjøen]] og hører til [[Øvre Romerike prosti]] i [[Borg bispedømme]]. Den nåværende kirka er bygd i to trinn, 1681 og 1793. I tida 1953-57 gjennomgikk Hurdal kirke ei omfattende restaurering.


har 250 plasser.
== Stavkirke ==
Den eldste kirka på stedet var ei lita stavkirke med skip og kor. Funn av en gullmynt fra hertug [[Håkon Magnussons]]s tid indikerer at denne kirka ble oppført seinest på slutten av 1200-tallet. Stavkirka ble revet steg for steg på 1600-tallet, uten av noen av materialene ble bevart.  


Eldste del er fra 1681, mens nåværende skip er et tilbygg fra 1793. Koret har ornamenter og rosemaling fra 1680-årene. Dette ble avdekket under restaurering i 1955. Det er en del gammalt inventar, og et krusifiks fra 1300.
== Utvidelser og restaurering ==
 
I 1681 ble det bygd et nytt kirkeskip, og i 1793 ble dette ombygd til kor, i forbindelse med en større utvidelse av kirka. På grunn av virksomheten ved [[Hurdal Glassverk]], som ble oppretta i 1753, økte folketallet i bygda, og dette førte til at den gamle Hurdal kirke ble for liten.
 
I 1871 ble kirka en del ombygd. I 1952 begynte ei større restaurering og ombygging av Hurdal kirke, leda av arkitekt [[Wilhelm Karlson]]. Det ble bygd nytt våpenhus og sakristi, kirka fikk nye gulv og ny fargesetting, i tillegg til at alteret og prekestolen ble tilbakeført fra [[Skrukkeli kapell]].  
 
== Kirkegard og gravminner ==
Denne er utvida flere ganger, mot sør rundt 1870 og mot nord i 1901. I 1940 ble den utvida mot øst. Den nåværende kirkegardsmuren ble oppført etter utvidelsen i 1901, men også før den tid var kirkegarden omgitt av en mur.
På kirkeloftet ligger restene av tre gravminner fra 1600-tallet. På kirkegarden står en del karakteristiske støpejernsgittere fra andre halvdel av 1800-tallet.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==

Sideversjonen fra 31. mar. 2015 kl. 10:10

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hurdal kirke, Hurdal kommuneRomerike, er ei langkirke i tømmer. Den ligger på vestsida av Hurdalssjøen og hører til Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme. Den nåværende kirka er bygd i to trinn, 1681 og 1793. I tida 1953-57 gjennomgikk Hurdal kirke ei omfattende restaurering.

Stavkirke

Den eldste kirka på stedet var ei lita stavkirke med skip og kor. Funn av en gullmynt fra hertug Håkon Magnussonss tid indikerer at denne kirka ble oppført seinest på slutten av 1200-tallet. Stavkirka ble revet steg for steg på 1600-tallet, uten av noen av materialene ble bevart.

Utvidelser og restaurering

I 1681 ble det bygd et nytt kirkeskip, og i 1793 ble dette ombygd til kor, i forbindelse med en større utvidelse av kirka. På grunn av virksomheten ved Hurdal Glassverk, som ble oppretta i 1753, økte folketallet i bygda, og dette førte til at den gamle Hurdal kirke ble for liten.

I 1871 ble kirka en del ombygd. I 1952 begynte ei større restaurering og ombygging av Hurdal kirke, leda av arkitekt Wilhelm Karlson. Det ble bygd nytt våpenhus og sakristi, kirka fikk nye gulv og ny fargesetting, i tillegg til at alteret og prekestolen ble tilbakeført fra Skrukkeli kapell.

Kirkegard og gravminner

Denne er utvida flere ganger, mot sør rundt 1870 og mot nord i 1901. I 1940 ble den utvida mot øst. Den nåværende kirkegardsmuren ble oppført etter utvidelsen i 1901, men også før den tid var kirkegarden omgitt av en mur.

På kirkeloftet ligger restene av tre gravminner fra 1600-tallet. På kirkegarden står en del karakteristiske støpejernsgittere fra andre halvdel av 1800-tallet.

Kilder og litteratur