276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Utdypende-mal: Hurtigruten fram til 1964 og Hurtigruten i konkurranse) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
{{thumb|Richard With gravminne Oslo.jpg|[[Richard With]]s gravminne ved [[Vestre gravlund]] i [[Oslo]], hvor han bodde på slutten av sitt liv.|[[Stig Rune Pedersen]]}} | {{thumb|Richard With gravminne Oslo.jpg|[[Richard With]]s gravminne ved [[Vestre gravlund]] i [[Oslo]], hvor han bodde på slutten av sitt liv.|[[Stig Rune Pedersen]]}} | ||
[[Richard With]] er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten». | [[Richard With]] er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten». | ||
{{ | {{Thumb|Los Holtes bauta.jpg|Los [[Anders Holte]] har fått sitt eget minnesmerke sentralt i [[Harstad]] sentrum.|[[Gunnar Reppen]].}} | ||
Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]]. | Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]]. | ||