Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse: Forskjell mellom sideversjoner

Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. feb. 2019 kl. 09:58

197 byte lagt til , 27. feb. 2019

Litteratur og noter

Ola Alsvik

Veiledere, Administratorer

2 308

redigeringer

@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 == Hurum-bokas forutsetninger (II) Advokat Ingar Nilsens gave ==
-Vi vet ikke om Yngvar Nielsen direkte inspirerte den mye yngre Oscar Albert Johnsen, men vi vet at Nielsen satt i styret for Den norske historiske forening, som på denne tida var dominert av historikere som i likhet med ham sjøl var skeptiske til store synteser og ønsket basale empiriske studier. Og i 1898 fikk styret et gledelig brev fra høyesterettsadvokat [[Ingar Nilsen]], som gjorde et pioner-prosjekt mulig. Nilsen stilte 1000 kroner til disposisjon for foreningen «til Forfattelse og Udgivelse af en historisk-topografisk beskrivelse af Hurum.» Som vi kanskje allerede kan gjette, hadde advokat Nilsen slektsrøtter i Hurum; moren var fra garden [[Selvik]] nordvest i bygda, og han hadde også slektsbånd til [[Tofte]]. Broren [[Anthon B. Nilsen]] sto bak etableringen av celluloseindustrien på Tofte som fant sted i disse åra. Og omtrent på den tida høyesterettsadvokaten tok kontakt med historisk forening, kjøpte han morsgarden Selvik. Det må ha ligget et stort lokalhistorisk engasjement bak Ingar Nilsens pengegave. Men han overlot til foreningens styre å finne en egnet forfatter, og styret ga et par år seinere oppdraget til Oscar Albert Johnsen, som på forsommeren 1901 var ferdig med sin språklig-historiske lærereksamen og straks tok fatt på arbeidet med å skrive bok. Allerede i november året etter forelå det ferdige manuskriptet, som ble utgitt i begynnelsen av 1903.
+Vi vet ikke om Yngvar Nielsen direkte inspirerte den mye yngre Oscar Albert Johnsen, men vi vet at Nielsen satt i styret for Den norske historiske forening, som på denne tida var dominert av historikere som i likhet med ham sjøl var skeptiske til store synteser og ønsket basale empiriske studier. Og i 1898 fikk styret et gledelig brev fra høyesterettsadvokat [[Ingar Nilsen]], som gjorde et pioner-prosjekt mulig. Nilsen stilte 1000 kroner til disposisjon for foreningen «til Forfattelse og Udgivelse af en historisk-topografisk beskrivelse af Hurum.»<ref>Historisk Tidsskrift 1899: s. VIII.</ref> Som vi kanskje allerede kan gjette, hadde advokat Nilsen slektsrøtter i Hurum; moren var fra garden [[Selvik]] nordvest i bygda, og han hadde også slektsbånd til [[Tofte]].<ref>Messel 2004: s. 13.</ref> Broren [[Anthon B. Nilsen]] sto bak etableringen av celluloseindustrien på Tofte som fant sted i disse åra. Og omtrent på den tida høyesterettsadvokaten tok kontakt med historisk forening, kjøpte han morsgarden Selvik.<ref>Samme sted.</ref> Det må ha ligget et stort lokalhistorisk engasjement bak Ingar Nilsens pengegave. Men han overlot til foreningens styre å finne en egnet forfatter, og styret ga et par år seinere oppdraget til Oscar Albert Johnsen, som på forsommeren 1901 var ferdig med sin språklig-historiske lærereksamen og straks tok fatt på arbeidet med å skrive bok. Allerede i november året etter forelå det ferdige manuskriptet, som ble utgitt i begynnelsen av 1903.
 == Mottakelse ==
@@ Linje 23: / Linje 23: @@
 Bokas tredje og siste avdeling – «De enkelte Gaarde» – er en systematisk gjennomgang av gardshistoria i Hurum, med utgangspunkt matrikkelens 57 gardsnumre. Selve opplegget minner om Johan A. Nordhuus’ Beskrivelse over Brønøe hovedsokn, som utkom mer enn 50 år tidligere, og som Jørn Sandnes kaller Norges første gardshistorie. Men forskjellen er stor når det gjelder bøkenes virkningshistorie. Nordhuus’ verk står bokhistorisk sett i en temmelig isolert posisjon. Johnsens Hurum-historie representerer imidlertid pioner-verket i en lang rekke bøker som mer eller mindre tydelig bruker hans modell: [[Lorens Berg|Lorens Bergs]] [[Andebu]] (1905), [[Olaf Olafsen (1843–1932)|Olaf Olafsens]] [[Ullensvang]] (1907), [[Stian Herlofsen Finne-Grønn|Stian Herlofsen Finne-Grønns]] [[Elverum]] (1909), [[Jacob Aaland|Jacob Aalands]] [[Eid]]-[[Hornindal]] (1909) for å nevne noen av de tidligste. Flere av disse bøkene ble økonomisk støttet av Calla Wiel Nilsen, enken etter advokat Ingar Nilsen, som i 1904 ga 5000 kroner i gave til utgivelse av bygdebøker – følgelig kan vi også med en viss rett si at det var en kontinuitet på det finansielle plan mellom Hurum-boka og bygdebøkene som fulgte etter. Oscar Albert Johnsen var sjøl en av de aller første til å erkjenne – og anerkjenne – Hurum-bokas store betydning for norsk lokalhistorie. I 1920 skrev han om sitt eget verk og den rekken av bøker som boka innledet:
-{{Sitat|Man kan vistnok uten synderlig overdrivelse sige, at de nævnte bøker indleder et nyt avsnitt av den bygdehistoriske forskning i Norge. Allerede cand. mag. O. A. Johnsens bok var, baade hvad form og indhold angaar, et brud med den ældre topografiske og lokalhistoriske litteratur. Den opgav den tidligere gjængse uvidenskabelige blanding av bygdetraditioner og aktmæssig bygdehistorie og søkte gjennem et mere alsidig studium av trykte og utrykte kilder end før at følge bygdens utvikling helt fra de ældste tider fram til nutiden. Præstehistorien trengtes tilbage inden rimelige grænser, og i stedet blev hovedvægten lagt paa skildringen av den økonomisk utvikling, slegtshistorien og gaardhistorien.}}
+{{Sitat|Man kan vistnok uten synderlig overdrivelse sige, at de nævnte bøker indleder et nyt avsnitt av den bygdehistoriske forskning i Norge. Allerede cand. mag. O. A. Johnsens bok var, baade hvad form og indhold angaar, et brud med den ældre topografiske og lokalhistoriske litteratur. Den opgav den tidligere gjængse uvidenskabelige blanding av bygdetraditioner og aktmæssig bygdehistorie og søkte gjennem et mere alsidig studium av trykte og utrykte kilder end før at følge bygdens utvikling helt fra de ældste tider fram til nutiden. Præstehistorien trengtes tilbage inden rimelige grænser, og i stedet blev hovedvægten lagt paa skildringen av den økonomisk utvikling, slegtshistorien og gaardhistorien.<ref>Johnsen 1920: s. 10.</ref>}}
 == Noter ==
@@ Linje 33: / Linje 33: @@
 * Bjørkvik, Randi: «Gards- og slektshistorie 1920-1969», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 75-112.
 * Dahl, Ottar: ''Norsk historieskrivning i det 19. og 20. århundre'', Universitetsforlaget 1990: s. 115, 113-155.
-* ''Historisk Tidsskrift'' tredje rekke, femte bind 1899: s. VIII.
+* ''Historisk Tidsskrift'' tredje rekke, femte bind 1899.
 * Johnsen, Oscar Albert: ''Den nyere lokalhistoriske forskning'', Kristiania 1920.
 * Johnsen, Oscar Albert: ''Hurum Herred. En historisk-topografisk Beskrivelse'', Kristiania 1903.
 * Kjeldstadli, Knut: ''Fortida er ikke hva den en gang var''. En innføring i historiefaget, Universitetsforlaget 1992.
+* Messel, Jan: ''Hurums historie'', bind III. 1900-2000, Hurum kommune 2004.
 * Reinton, Lars: «Professor dr. Oscar Albert Johnsen. Minneord» i ''Heimen'', bind X, 1955-57: s. 49-52: s. 50f.
 * Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 33-53.
 * Sandnes, Jørn: «Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900», i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år'', Universitetsforlaget 1970: s. 13-31.