Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse: Forskjell mellom sideversjoner

Nytt bilde
(Lenker, noter)
(Nytt bilde)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Oscar Albert Johnsen 01.JPG|Oscar Albert Johnsen (1876-1954).|Ukjent}}'''Hurum herred, en historisk-topografisk beskrivelse''', er et bokverk skrevet av [[Oscar Albert Johnsen]]. Boka utkom på Alb. Cammermeyers forlag i Kristiania i 1903. Innenfor den lokalhistoriske bevegelsen i Norge er Johnsens verk ofte omtalt som den første «moderne bygdeboka». [[Lars Reinton]], som var en av de mest innflytelsesrike aktørene i norsk lokalhistorie i det 20. århundre, har sagt at Johnsens bok om [[Hurum]] ikke var en «bygdebeskrivelse i gamal meining, det var ei bygde-historie».<ref>Reinton 1970: s. 40.</ref> Med det mente Reinton at boka var basert på arkivstudier, primærkilder og bruk av historisk-vitenskapelig metode. Ifølge Reinton skilte Johnsens Hurum-historie seg også fra den tidligere «bygdebeskrivelse-tradisjonen» ved at forfatteren la størst og mest systematisk vekt på økonomisk historie, næringslivshistorie og jordeiendomsforhold. Den eldre tradisjonen hadde hatt en tendens til å dyrke det tilhengerne av en mer vitenskapelig basert bygdehistorie med litt forakt kalte «kulturhistorisk stof», det vil si fortellinger om prester, kirkelige forhold og folkeminne. Et fellestrekk ved den eldre tradisjonen var at «bygda utafor prestegarden» knapt var synlig, og at «bygdefolket holdes på avstand», sier [[Jørn Sandnes]] i en spissformulering.<ref>Sandnes 1970: s. 29.</ref> Med sitt brede overblikk, særlig vendt mot materielle forhold, og sitt vitenskapelige grep på kildematerialet, representerte Hurum-historien noe helt nytt.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Oscar Albert Johnsen 02.JPG|Oscar Albert Johnsen (1876-1954).|Ukjent}}'''Hurum herred, en historisk-topografisk beskrivelse''', er et bokverk skrevet av [[Oscar Albert Johnsen]]. Boka utkom på Alb. Cammermeyers forlag i Kristiania i 1903. Innenfor den lokalhistoriske bevegelsen i Norge er Johnsens verk ofte omtalt som den første «moderne bygdeboka». [[Lars Reinton]], som var en av de mest innflytelsesrike aktørene i norsk lokalhistorie i det 20. århundre, har sagt at Johnsens bok om [[Hurum]] ikke var en «bygdebeskrivelse i gamal meining, det var ei bygde-historie».<ref>Reinton 1970: s. 40.</ref> Med det mente Reinton at boka var basert på arkivstudier, primærkilder og bruk av historisk-vitenskapelig metode. Ifølge Reinton skilte Johnsens Hurum-historie seg også fra den tidligere «bygdebeskrivelse-tradisjonen» ved at forfatteren la størst og mest systematisk vekt på økonomisk historie, næringslivshistorie og jordeiendomsforhold. Den eldre tradisjonen hadde hatt en tendens til å dyrke det tilhengerne av en mer vitenskapelig basert bygdehistorie med litt forakt kalte «kulturhistorisk stof», det vil si fortellinger om prester, kirkelige forhold og folkeminne. Et fellestrekk ved den eldre tradisjonen var at «bygda utafor prestegarden» knapt var synlig, og at «bygdefolket holdes på avstand», sier [[Jørn Sandnes]] i en spissformulering.<ref>Sandnes 1970: s. 29.</ref> Med sitt brede overblikk, særlig vendt mot materielle forhold, og sitt vitenskapelige grep på kildematerialet, representerte Hurum-historien noe helt nytt.</onlyinclude>


== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap ==
== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap ==
Veiledere, Administratorer
2 308

redigeringer