Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse (vis kilde)
Sideversjonen fra 27. feb. 2019 kl. 12:30
, 27. feb. 2019Noter
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Lenker, noter) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Noter) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap == | == Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap == | ||
{{thumb|Hurum herred 1903 tittelblad.JPG|Tittelbladet på førsteutgaven av Hurum herred, Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania. Bokhylla, Nasjonalbiblioteket}}Hurum-boka var på den ene side original og nyskapende, men hadde samtidig klare forutsetninger i utviklingen av norsk historievitenskap. I positiv forstand hvilte Oscar Albert Johnsens verk på moderne metodiske synspunkter på kildekritikk og tekstanalyser, som var utviklet av den tyske historikeren [[Leopold von Ranke]], og som ble overtatt og videreutviklet av den såkalte norske historiske skole.<ref>Kjeldstadli 1992: s. 58f.</ref> I mer negativ forstand kan vi betrakte boka som en reaksjon på det idealistiske historiesynet til venstrehistorikeren [[Ernst Sars]], som la vekt på ideene som forklarende kraft i historiske prosesser, og som ga sosiale og materielle forhold annenrangs betydning. Sars løftet i stedet fram de lange og overgripende ide- og tankemessige linjene i utviklingen av det norske samfunn. Han var mer opptatt av synteser og store, abstrakte sammenfatninger, enn av konkrete og håndgripelige enkeltheter, mente kritikerne. | {{thumb|Hurum herred 1903 tittelblad.JPG|Tittelbladet på førsteutgaven av Hurum herred, Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania. Bokhylla, Nasjonalbiblioteket}}Hurum-boka var på den ene side original og nyskapende, men hadde samtidig klare forutsetninger i utviklingen av norsk historievitenskap. I positiv forstand hvilte Oscar Albert Johnsens verk på moderne metodiske synspunkter på kildekritikk og tekstanalyser, som var utviklet av den tyske historikeren [[Leopold von Ranke]], og som ble overtatt og videreutviklet av den såkalte norske historiske skole.<ref>Dahl 1990: s. 70-75. Kjeldstadli 1992: s. 58f.</ref> I mer negativ forstand kan vi betrakte boka som en reaksjon på det idealistiske historiesynet til venstrehistorikeren [[Ernst Sars]], som la vekt på ideene som forklarende kraft i historiske prosesser, og som ga sosiale og materielle forhold annenrangs betydning. Sars løftet i stedet fram de lange og overgripende ide- og tankemessige linjene i utviklingen av det norske samfunn. Han var mer opptatt av synteser og store, abstrakte sammenfatninger, enn av konkrete og håndgripelige enkeltheter, mente kritikerne. | ||
En av de fremste kritikerne av Ernst Sars var den konservative historikeren [[Yngvar Nielsen]], som i en anmeldelse av tredje bind av Sars’ hovedverk ''Udsigt'' bemerket at «Ernst Sars’s historiesyn er efter vort Skjøn altfor theoretisk, altfor meget bygget paa Speculationer, der maa blive, ialdfald i nogen Grad, Vilkaarlige.»<ref>Sitert etter Dahl 1990: s. 115.</ref> Nielsen var også en av de viktigste aktørene bak den vitenskapelige nyorienteringen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Og i en rekke forelesninger om den norske bondestands kulturutvikling understreket Nielsen at vi manglet konkrete og materielle kunnskaper om norske bønder på lokalplanet. Sars hadde så å si begynt i feil ende: | En av de fremste kritikerne av Ernst Sars var den konservative historikeren [[Yngvar Nielsen]], som i en anmeldelse av tredje bind av Sars’ hovedverk ''Udsigt'' bemerket at «Ernst Sars’s historiesyn er efter vort Skjøn altfor theoretisk, altfor meget bygget paa Speculationer, der maa blive, ialdfald i nogen Grad, Vilkaarlige.»<ref>Sitert etter Dahl 1990: s. 115.</ref> Nielsen var også en av de viktigste aktørene bak den vitenskapelige nyorienteringen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Og i en rekke forelesninger om den norske bondestands kulturutvikling understreket Nielsen at vi manglet konkrete og materielle kunnskaper om norske bønder på lokalplanet. Sars hadde så å si begynt i feil ende: | ||