Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse (vis kilde)
Sideversjonen fra 27. feb. 2019 kl. 10:21
, 27. feb. 2019Lenker, noter
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Bilder - OA Johnsen - Tittelblad Hurum herred.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Lenker, noter) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Oscar Albert Johnsen 01.JPG|Oscar Albert Johnsen (1876-1954).|Ukjent}}'''Hurum herred, en historisk-topografisk beskrivelse''', er et bokverk skrevet av [[Oscar Albert Johnsen]]. Boka utkom på Alb. Cammermeyers forlag i Kristiania i 1903. Innenfor den lokalhistoriske bevegelsen i Norge er Johnsens verk ofte omtalt som den første «moderne bygdeboka». [[Lars Reinton]], som var en av de mest innflytelsesrike aktørene i norsk lokalhistorie i det 20. århundre, har sagt at Johnsens bok om [[Hurum]] ikke var en «bygdebeskrivelse i gamal meining, det var ei bygde-historie».<ref>Reinton 1970: s. 40.</ref> Med det mente Reinton at boka var basert på arkivstudier, primærkilder og bruk av historisk-vitenskapelig metode. Ifølge Reinton skilte Johnsens Hurum-historie seg også fra den tidligere «bygdebeskrivelse-tradisjonen» ved at forfatteren la størst og mest systematisk vekt på økonomisk historie, næringslivshistorie og jordeiendomsforhold. Den eldre tradisjonen hadde hatt en tendens til å dyrke det tilhengerne av en mer vitenskapelig basert bygdehistorie med litt forakt kalte «kulturhistorisk stof», det vil si fortellinger om prester, kirkelige forhold og folkeminne. Et fellestrekk ved den eldre tradisjonen var at «bygda utafor prestegarden» knapt var synlig, og at «bygdefolket holdes på avstand», sier Jørn Sandnes i en spissformulering.<ref>Sandnes 1970: s. 29.</ref> Med sitt brede overblikk, særlig vendt mot materielle forhold, og sitt vitenskapelige grep på kildematerialet, representerte Hurum-historien noe helt nytt.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Oscar Albert Johnsen 01.JPG|Oscar Albert Johnsen (1876-1954).|Ukjent}}'''Hurum herred, en historisk-topografisk beskrivelse''', er et bokverk skrevet av [[Oscar Albert Johnsen]]. Boka utkom på Alb. Cammermeyers forlag i Kristiania i 1903. Innenfor den lokalhistoriske bevegelsen i Norge er Johnsens verk ofte omtalt som den første «moderne bygdeboka». [[Lars Reinton]], som var en av de mest innflytelsesrike aktørene i norsk lokalhistorie i det 20. århundre, har sagt at Johnsens bok om [[Hurum]] ikke var en «bygdebeskrivelse i gamal meining, det var ei bygde-historie».<ref>Reinton 1970: s. 40.</ref> Med det mente Reinton at boka var basert på arkivstudier, primærkilder og bruk av historisk-vitenskapelig metode. Ifølge Reinton skilte Johnsens Hurum-historie seg også fra den tidligere «bygdebeskrivelse-tradisjonen» ved at forfatteren la størst og mest systematisk vekt på økonomisk historie, næringslivshistorie og jordeiendomsforhold. Den eldre tradisjonen hadde hatt en tendens til å dyrke det tilhengerne av en mer vitenskapelig basert bygdehistorie med litt forakt kalte «kulturhistorisk stof», det vil si fortellinger om prester, kirkelige forhold og folkeminne. Et fellestrekk ved den eldre tradisjonen var at «bygda utafor prestegarden» knapt var synlig, og at «bygdefolket holdes på avstand», sier [[Jørn Sandnes]] i en spissformulering.<ref>Sandnes 1970: s. 29.</ref> Med sitt brede overblikk, særlig vendt mot materielle forhold, og sitt vitenskapelige grep på kildematerialet, representerte Hurum-historien noe helt nytt.</onlyinclude> | ||
== Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap == | == Hurum-bokas forutsetninger (I) Utviklingen av norsk historievitenskap == | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Den neste avdelingen var todelt. Første del var primært en undersøkelse av jordegodset og eiendomsforholdene i Hurum, basert på studier av trykte kilder og litteratur, som sagaene og diplomatariet, men i første rekke på utrykt kildemateriale i [[Riksarkivet]], som skattemanntall, jordebøker, lensregnskaper, pantebøker, panteregistre og eldre matrikler. Dette ble oppfattet som nytt i samtida. Og de to styremedlemmene i Historisk forening som vurderte manuskriptet før utgivelse – riksarkivar [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] og professor [[Gustav Storm]] – uttalte seg spesielt rosende om denne delen: «Som særlig fortjenstfuld framhæve vi Fremstillingen av Jordegodsets Historie i Hurum.» Videre behandlet Johnsen i samme del befolkningsutviklingen, kommunikasjonene, næringslivet og kommunen – omtrent slik vi vil finne i andre moderne bygdebøker. Også her var Hurum-boka skoledannende. Andre del av annen avdeling var igjen mer tradisjonell. Tittelen er «Framtrædende Familier i Hurum», og teksten handler om de store og stedfaste ættene i bygda, videre står det litt om prester, kirker og folkeliv; kjernestoff i mange eldre bygdebeskrivelser, som vi har nevnt ovenfor. Endelig føyer Johansen til noen avsnitt om skolevesen, fattigvesen og sedelighetsforhold, kanskje inspirert av [[Eilert Sundt]]? | Den neste avdelingen var todelt. Første del var primært en undersøkelse av jordegodset og eiendomsforholdene i Hurum, basert på studier av trykte kilder og litteratur, som sagaene og diplomatariet, men i første rekke på utrykt kildemateriale i [[Riksarkivet]], som skattemanntall, jordebøker, lensregnskaper, pantebøker, panteregistre og eldre matrikler. Dette ble oppfattet som nytt i samtida. Og de to styremedlemmene i Historisk forening som vurderte manuskriptet før utgivelse – riksarkivar [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] og professor [[Gustav Storm]] – uttalte seg spesielt rosende om denne delen: «Som særlig fortjenstfuld framhæve vi Fremstillingen av Jordegodsets Historie i Hurum.» Videre behandlet Johnsen i samme del befolkningsutviklingen, kommunikasjonene, næringslivet og kommunen – omtrent slik vi vil finne i andre moderne bygdebøker. Også her var Hurum-boka skoledannende. Andre del av annen avdeling var igjen mer tradisjonell. Tittelen er «Framtrædende Familier i Hurum», og teksten handler om de store og stedfaste ættene i bygda, videre står det litt om prester, kirker og folkeliv; kjernestoff i mange eldre bygdebeskrivelser, som vi har nevnt ovenfor. Endelig føyer Johansen til noen avsnitt om skolevesen, fattigvesen og sedelighetsforhold, kanskje inspirert av [[Eilert Sundt]]? | ||
Bokas tredje og siste avdeling – «De enkelte Gaarde» – er en systematisk gjennomgang av gardshistoria i Hurum, med utgangspunkt matrikkelens 57 gardsnumre. Selve opplegget minner om Johan A. Nordhuus’ Beskrivelse over Brønøe | Bokas tredje og siste avdeling – «De enkelte Gaarde» – er en systematisk gjennomgang av gardshistoria i Hurum, med utgangspunkt matrikkelens 57 gardsnumre. Selve opplegget minner om Johan A. Nordhuus’ [[Beskrivelse over Brønøe Hovedsogn]], som utkom mer enn 50 år tidligere, og som Jørn Sandnes kaller Norges første gardshistorie. Men forskjellen er stor når det gjelder bøkenes virkningshistorie. Nordhuus’ verk står bokhistorisk sett i en temmelig isolert posisjon. Johnsens Hurum-historie representerer imidlertid pioner-verket i en lang rekke bøker som mer eller mindre tydelig bruker hans modell: [[Lorens Berg|Lorens Bergs]] [[Andebu]] (1905), [[Olaf Olafsen (1843–1932)|Olaf Olafsens]] [[Ullensvang]] (1907), [[Stian Herlofsen Finne-Grønn|Stian Herlofsen Finne-Grønns]] [[Elverum]] (1909), [[Jacob Aaland|Jacob Aalands]] [[Eid]]-[[Hornindal]] (1909) for å nevne noen av de tidligste.<ref>Bjørkvik 1970: s. 77.</ref> Flere av disse bøkene ble økonomisk støttet av Calla Wiel Nilsen, enken etter advokat Ingar Nilsen, som i 1904 ga 5000 kroner i gave til utgivelse av bygdebøker – følgelig kan vi også med en viss rett si at det var en kontinuitet på det finansielle plan mellom Hurum-boka og bygdebøkene som fulgte etter. Oscar Albert Johnsen var sjøl en av de aller første til å erkjenne – og anerkjenne – Hurum-bokas store betydning for norsk lokalhistorie. I 1920 skrev han om sitt eget verk og den rekken av bøker som boka innledet: | ||
{{Sitat|Man kan vistnok uten synderlig overdrivelse sige, at de nævnte bøker indleder et nyt avsnitt av den bygdehistoriske forskning i Norge. Allerede cand. mag. O. A. Johnsens bok var, baade hvad form og indhold angaar, et brud med den ældre topografiske og lokalhistoriske litteratur. Den opgav den tidligere gjængse uvidenskabelige blanding av bygdetraditioner og aktmæssig bygdehistorie og søkte gjennem et mere alsidig studium av trykte og utrykte kilder end før at følge bygdens utvikling helt fra de ældste tider fram til nutiden. Præstehistorien trengtes tilbage inden rimelige grænser, og i stedet blev hovedvægten lagt paa skildringen av den økonomisk utvikling, slegtshistorien og gaardhistorien.<ref>Johnsen 1920: s. 10.</ref>}} | {{Sitat|Man kan vistnok uten synderlig overdrivelse sige, at de nævnte bøker indleder et nyt avsnitt av den bygdehistoriske forskning i Norge. Allerede cand. mag. O. A. Johnsens bok var, baade hvad form og indhold angaar, et brud med den ældre topografiske og lokalhistoriske litteratur. Den opgav den tidligere gjængse uvidenskabelige blanding av bygdetraditioner og aktmæssig bygdehistorie og søkte gjennem et mere alsidig studium av trykte og utrykte kilder end før at følge bygdens utvikling helt fra de ældste tider fram til nutiden. Præstehistorien trengtes tilbage inden rimelige grænser, og i stedet blev hovedvægten lagt paa skildringen av den økonomisk utvikling, slegtshistorien og gaardhistorien.<ref>Johnsen 1920: s. 10.</ref>}} | ||