Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse: Forskjell mellom sideversjoner

Resultatet begeistret oppdragsgiverne. Her var ingen forsøk på [[syntese|synteser]], ingen lange linjer i historien, ingen spor av det frodige, levende – av og til blomstrende – «sarske» språk. Johnsens framstilling var i stedet preget av nærkontakt med kildematerialet, kompakt, tettpakket med informasjon og støpt i et tørt, nøkternt og kjølig språk. Ingen skulle være i tvil om at dette var vitenskap. «Som historikar var han sakleg og kjøleg», skrev Lars Reinton seinere som sin kollega, «Alt er solid, objektiv og sakleg vitskap», men føyde han til, også «utan den egging og spaning som ein finn i verka til andre av hans samtidige som hadde eit utprega sosial-politisk eller nasjonalt livssyn».<ref>Reinton, Minneord: s. 50f.</ref> Kanskje var det [[Halvdan Koht]] Reinton hadde i tankene?