765
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{under arbeid}} <onlyinclude>'''Huseby gård''' er Skedsmos gamle prestegård. Dens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. ==Oldtidsgård==...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
På det meste var det 52 personer på Fattiggården. Alle sov i den store stua. Mennene lå ved veggen som vendte ut mot hagen og kvinnene ved storstuegangen og veggen ut mot gårdsplassen. Lønna for menn var 25 kroner i måneden. Kvinner fikk 15 kroner og et par kanppestøvler i året. De hadde fri annenhver søndag formiddag, men måtte da gå i kirken. | På det meste var det 52 personer på Fattiggården. Alle sov i den store stua. Mennene lå ved veggen som vendte ut mot hagen og kvinnene ved storstuegangen og veggen ut mot gårdsplassen. Lønna for menn var 25 kroner i måneden. Kvinner fikk 15 kroner og et par kanppestøvler i året. De hadde fri annenhver søndag formiddag, men måtte da gå i kirken. | ||
==Bygdetun og museum= | ==Bygdetun og museum== | ||
Da [[Skedsmo pleiehjem]] stor ferdig i [[1924]] opphørte Huseby som fattiggård. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset. Ny bestyrerbolig ble bygget ca [[1950]]. Allerede i 1930-årene begynte man å tenke på museum, og i [[1937]] ble drengestua omgjort til museumsbygg. I de fire rommene finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda. Blant annet finnes en klokke fra [[1665]] som opprinnelig hang i kirken. Hovedbygningen ble restaurert etter krigen og innredet som prestebolig fra 1800-tallet. Gårdsanlegget er fortsatt preget av storgårdstiden. Her er en stor gammel hage med inntun og uttun. Husene rundt inntunet tilhører museet. Her finner vi hovedbygningen fra [[1830]], drengestua fra samme tid, stabburet hvor en stokk er merket [[1701]], sagmesterboligen Nebben som opprinnelig sto på [[Strømmen]], og den gamle smia til Håkonsen. Den sto tidligere ved Trondheimsveien på eiendommen Haugen under Huseby. | Da [[Skedsmo pleiehjem]] stor ferdig i [[1924]] opphørte Huseby som fattiggård. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset. Ny bestyrerbolig ble bygget ca [[1950]]. Allerede i 1930-årene begynte man å tenke på museum, og i [[1937]] ble drengestua omgjort til museumsbygg. I de fire rommene finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda. Blant annet finnes en klokke fra [[1665]] som opprinnelig hang i kirken. Hovedbygningen ble restaurert etter krigen og innredet som prestebolig fra 1800-tallet. Gårdsanlegget er fortsatt preget av storgårdstiden. Her er en stor gammel hage med inntun og uttun. Husene rundt inntunet tilhører museet. Her finner vi hovedbygningen fra [[1830]], drengestua fra samme tid, stabburet hvor en stokk er merket [[1701]], sagmesterboligen Nebben som opprinnelig sto på [[Strømmen]], og den gamle smia til Håkonsen. Den sto tidligere ved Trondheimsveien på eiendommen Haugen under Huseby. | ||
Huseby gårds venner er i dag pådrivere for bevaring, utvikling og bruk av denne historiske perle på [[Skedsmokorset]]. | Huseby gårds venner er i dag pådrivere for bevaring, utvikling og bruk av denne historiske perle på [[Skedsmokorset]]. | ||