Huseby (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Huseby (Skedsmo)|Huseby]]''' er [[Skedsmo]]s gamle prestegård. Dens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby|Skedsmo Bygdemuseum]], og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen [[Huseby gårds venner]] som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.</onlyinclude>

I skriftlige kilder finner vi 22 prester som har bodd på gården. Den første var Sira Gudmund som var prest omkring 1325.  [[Otto Ottesen]] var prest i 1883, og han var den siste presten som bodde på Huseby mens den ennå var prestegård.  En av de mest interessante personer i prestegårdens historie er imidlertid en kvinne, nemlig [[Sara Petronelle Dorph]]. Hun var gift med prost Holm som kom til gården i 1682.  Da han døde i 1699, giftet Sara Petronelle med den nye presten Hans Arntzen.  Hun overlevde også denne ektemannen, og da Arntzen gikk bort i 1715, var hun igjen presteenke. Sara Petronelle var da 58 år. Nok en gang giftet hun seg med den påtroppende presten, denne gangen Michal Mathisen, men da han døde i 1729, var hun blitt for gammel for neste prest. Sara Petronelle var prestefrue på Huseby i 47 år, og har sikkert satt sitt preg på gården og bygda.  Prostene Bastian Claussøn Stabel (1556 – 1679), Jens Pedersen Holm (1679 – 1699) og Lars Peter Petersen (1836 – 1849) har alle fått veinavn oppkalt etter seg på Holt/Vestvollen.

==Fattiggård==

Etter at gården hadde vært i privat eie fra 1883, da prestegården ble flyttet til [[Vestvollen]], kjøpte [[Skedsmo kommune]] gården i 1889 for kr. 26.000 og benyttet den som fattiggård.  Fattiggården var noe helt annet enn dagens pleiehjem. Her fikk de som ikke hadde noe sted å bo, og som ikke hadde arbeid, et husvære. Det var folk i alle aldre av begge kjønn.  De som var arbeidsføre, måtte arbeide på gården som ble drevet som et vanlig gårdsbruk.  I reglementet for fattiggården står følgende: «Lemmene arbeider til fastsatte tider efter deres krefter og anlegg…», og «Lemmene bespises med simpel og tarvelig kost….»    Arbeidet på gården var nok ofte et slit.  Det fantes verken innlagt vann eller elektrisitet. Alt vann måtte bæres inn til over 50 dyr på båsen hver dag (Ei ku drikker ca 20 l pr. døgn.) Vannet ble hentet i bekken ved [[Farseggen]] eller i et oppkomme som lå der Thorsens bakeri nå er (2010-åra).