Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 475
redigeringer
Husflids- og håndgjerningsutdanning (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 10:01
, 10. mai 2020pirk
(lenkefiks) |
(pirk) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Eilert Sundt og husflidspionerene == | == Eilert Sundt og husflidspionerene == | ||
De fleste husflidspionerene tilhørte byborgerskapet og hadde et teoretisk forhold til husfliden. I likhet med Schandorff var flere av dem opptatt av | De fleste husflidspionerene tilhørte byborgerskapet og hadde et teoretisk forhold til husfliden. I likhet med Schandorff var flere av dem opptatt av husflidsopplæringens oppdragende funksjon, men det var likevel dens økonomiske sider som veide tyngst i engasjementet. Av amtmannsberetningene går det fram at husfliden før 1850 var en svært viktig binæring. Om den kunne gi flere ekstainntekt, ville lokalsamfunnene bli mindre sårbare for dårlige tider, og færre ville ha behov for fattigdomsunderstøttelse. | ||
Også for [[Eilert Sundt (1817-75)|Eilert Sundt]] (1817-1875) var den økonomiske og og sosiale siden ved husfliden viktigst. Han var den første som undersøkte husfliden systematisk. På sine mange studiereiser i 1850- og 60-årene fikk han et overveiende positivt inntrykk av folks innsikt og evner, stikk i strid med den gjengse borgerlige oppfatningen i samtiden. I ''[[Om husfliden i Norge]]'' (1867) valgte han å konsentrere seg om den mannlige husfliden, siden den var minst kjent. Den ble også i mindre grad enn den kvinnelige videreført gjennom opplæring i hjemmene. Opplæring utenfor hjemmene var derfor nødvendig om også mennene skulle få utnyttet ledig tid til husflid, fortrinnsvis for salg. Sundt beklaget at mange av folkeopplysningens forkjempere la så ensidig vekt på boklig lærdom. Gjennom sin forskning og sitt eget folkeopplysningsarbeid bidro han til økt fokus på og kunnskap om praktisk arbeid. | Også for [[Eilert Sundt (1817-75)|Eilert Sundt]] (1817-1875) var den økonomiske og og sosiale siden ved husfliden viktigst. Han var den første som undersøkte husfliden systematisk. På sine mange studiereiser i 1850- og 60-årene fikk han et overveiende positivt inntrykk av folks innsikt og evner, stikk i strid med den gjengse borgerlige oppfatningen i samtiden. I ''[[Om husfliden i Norge]]'' (1867) valgte han å konsentrere seg om den mannlige husfliden, siden den var minst kjent. Den ble også i mindre grad enn den kvinnelige videreført gjennom opplæring i hjemmene. Opplæring utenfor hjemmene var derfor nødvendig om også mennene skulle få utnyttet ledig tid til husflid, fortrinnsvis for salg. Sundt beklaget at mange av folkeopplysningens forkjempere la så ensidig vekt på boklig lærdom. Gjennom sin forskning og sitt eget folkeopplysningsarbeid bidro han til økt fokus på og kunnskap om praktisk arbeid. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
De neste årene ble flere skoler inspisert. Museets leder, [[Henrik August Grosch (1848-1929)|Henrik Grosch]] (1848-1929), som på egenhånd gjennomførte flere inspeksjoner, var ikke nådig. Flere skoler, blant annet [[Anna Kreetz]]’ (f. 1849) lærerinneskole i [[Bergen]], fikk hard medfart. Denne skolens videre liv ble imidlertid reddet av Stortinget. Også Den kvindelige Industriskole fikk streng kritikk for sitt lave estetiske nivå og for å ikke bruke nasjonale forbilder i undervisningen. [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo#Tilbakeslag|Grosch’ rapport til Stortinget]] resulterte blant annet i en viktig endring i skolens formålsparagraf, som tydelig viste en forskyvning av vekt fra selververv og selvstendighet for kvinner mot hjemmets behov. | De neste årene ble flere skoler inspisert. Museets leder, [[Henrik August Grosch (1848-1929)|Henrik Grosch]] (1848-1929), som på egenhånd gjennomførte flere inspeksjoner, var ikke nådig. Flere skoler, blant annet [[Anna Kreetz]]’ (f. 1849) lærerinneskole i [[Bergen]], fikk hard medfart. Denne skolens videre liv ble imidlertid reddet av Stortinget. Også Den kvindelige Industriskole fikk streng kritikk for sitt lave estetiske nivå og for å ikke bruke nasjonale forbilder i undervisningen. [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo#Tilbakeslag|Grosch’ rapport til Stortinget]] resulterte blant annet i en viktig endring i skolens formålsparagraf, som tydelig viste en forskyvning av vekt fra selververv og selvstendighet for kvinner mot hjemmets behov. | ||
== | == Husflidslagene == | ||
I 1880-årene ble det etablert flere husflidsforeninger. Disse ble i 1891 slått sammen til [[Den Norske Husflidsforening]], på initiativ fra Kunstindustrimuseet. Museet sikret seg innflytelse gjennom representasjon i styret, og Henrik Grosch var de første årene foreningens sekretær. I 1910 ble [[Norges Husflidsforbund]] dannet, som en sammenslutning av husflidsforeningene, kunstindustrimuseene og de offentlige industriskolene. Undervisning ble en viktig oppgave for forbundet, og lokale husflidslag var initiativtakere til flere husflidsskoler. | I 1880-årene ble det etablert flere husflidsforeninger. Disse ble i 1891 slått sammen til [[Den Norske Husflidsforening]], på initiativ fra Kunstindustrimuseet. Museet sikret seg innflytelse gjennom representasjon i styret, og Henrik Grosch var de første årene foreningens sekretær. I 1910 ble [[Norges Husflidsforbund]] dannet, som en sammenslutning av husflidsforeningene, kunstindustrimuseene og de offentlige industriskolene. Undervisning ble en viktig oppgave for forbundet, og lokale husflidslag var initiativtakere til flere husflidsskoler. | ||