Husflids- og håndgjerningsutdanning: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Husflids- og håndgjerningsutdanning (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. jul. 2020 kl. 10:44

5 605 byte lagt til ,  23. jul. 2020
Utdrag, F2
(lenker og korrig.)
(Utdrag, F2)
(23 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Husflidsutdanning|Husflids- og håndgjerningsutdanning]] har vært knyttet til mange typer bedrifter, institusjoner, organisasjoner og privatpersoner opp gjennom århundrene. Fram til slutten av 1800-tallet var det ofte snakk om kortvarige og uformelle kurs og tilbud. I tillegg har det dels vært brukt ulike begreper om samme type utdanning i ulike perioder, dels samme begrep om ulike typer utdanninger. Dette gjør det utfordrende å prøve å kartlegge feltet.
{{thumb|Håndarbeidsklasse Vilberg.jpg|Håndarbeidsklasse på [[Vilberg skole (Østre Toten)|Vilberg skole]] i [[Østre Toten]].|Ukjent fotograf, ca. 1913.}}
{{thumb|Skattum_Husfliden_i_Norge.jpg|Boka [[Om Husfliden i Norge]], gitt som gave og med dedikasjon fra forfatter [[Eilert Sundt]] til bonde og treskjemaker [[Ole Skattum (1799-1884)]].}}
<onlyinclude>{{thumb|No-nb_digibok_2013111808064_0847_1.jpg|[[Telemark husflid- og husindustriskule]] i [[Lunde]], [[Nome kommune]].|Ukjent opphavsperson, 1949.}}</onlyinclude>
{{thumb|Annonse_for_Husflidskolens_Bazar_i_Troms%C3%B8_Amtstidende_08.06._1889.jpg|Annonse for Husflidskolens Bazar i [[Tromsø Amtstidende]], 8. juni 1889. Basaren var ett av flere tiltak iverksatt av Harstadsjøens lokale «kvinne-elite» som ville få igang en privat husflidsskole i [[Harstad]]. Kvinnene organiserte seg i en forening med dette formål og arbeidet for saken gjennom flere år. Det hele resulterte i en sløyd-skole som ikke fikk mer enn et års levetid. }}
{{thumb|Qvillers_vevstue.jpg|[[Tora Qviller]]s vevstue på [[Skøyen]] i Oslo. Quiller drev også vevskole og -kurs.|Foto: Esther Langberg, ca. 1935.}}
{{thumb|Louen-Herstol-verksted.jpg|[[Elias Louen|Elias Louen]] (1867-1954) i sitt verksted på [[Herstøl]]|Ukjent fotograf, Lindesnes bygdemuseum.}}
{{thumb|Husflidsl%C3%A6rer_Amundrustad.jpg|Snekker [[Johannes Amundrustad (1841-1920)]] var noen år lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]]|Ukjent fotograf.}}
 
<onlyinclude>'''[[Husflids- og håndgjerningsutdanning]]''' har vært knyttet til mange typer bedrifter, institusjoner, organisasjoner og privatpersoner opp gjennom århundrene. Fram til slutten av 1800-tallet var det ofte snakk om kortvarige og uformelle kurs og tilbud. I tillegg har det dels vært brukt ulike begreper om samme type utdanning i ulike perioder, dels samme begrep om ulike typer utdanninger. Dette gjør det utfordrende å prøve å kartlegge feltet.
   
   
I første halvdel av 1800-tallet, da begrepet [[husflid]] kom i bruk, omfattet det produksjon av enkle bruksgjenstander av alle slag til hjemmet og for salg, men da som binæring. På slutten av århundret ble husfliden i økende grad knyttet til [[Folkekunst|folkekunsten]], og nærmet seg da det profesjonelle håndverket. Dette fikk også betydning for utdanningen. Da husflid kom inn som fag i [[Allmueskole|allmueskolen]] i siste halvdel av 1800-tallet, ble det gjerne kalt håndgjerning eller håndarbeid og på den måten skilt fra mer avanserte former for husflid. Fra omtrent samme tid ble husflidsskolene for barn og ungdom ofte kalt håndgjernings- eller arbeidsskoler.  
I første halvdel av 1800-tallet, da begrepet [[husflid]] kom i bruk, omfattet det produksjon av enkle bruksgjenstander av alle slag til hjemmet og for salg, men da som binæring. På slutten av århundret ble husfliden i økende grad knyttet til [[Folkekunst|folkekunsten]], og nærmet seg da det profesjonelle håndverket. Dette fikk også betydning for utdanningen. Da husflid kom inn som fag i [[Allmueskole|allmueskolen]] i siste halvdel av 1800-tallet, ble det gjerne kalt håndgjerning eller håndarbeid og på den måten skilt fra mer avanserte former for husflid. Fra omtrent samme tid ble husflidsskolene for barn og ungdom ofte kalt håndgjernings- eller arbeidsskoler.</onlyinclude>


== Maria Schandorff og Eugenia stiftelse ==
== Maria Schandorff og Eugenia stiftelse ==
Linje 13: Linje 21:
== Eilert Sundt og husflidspionerene ==
== Eilert Sundt og husflidspionerene ==


De fleste husflidspionerene tilhørte byborgerskapet og hadde et teoretisk forhold til husfliden. I likhet med Schandorff var flere av dem opptatt av husflidens oppdragende funksjon, men det var likevel dens økonomiske sider som veide tyngst i engasjementet. Av amtmannsberetningene går det fram at husfliden før 1850 var en svært viktig binæring. Om den kunne gi flere ekstainntekt, ville lokalsamfunnene bli mindre sårbare for dårlige tider, og færre ville ha behov for fattigdomsunderstøttelse.  
De fleste husflidspionerene tilhørte byborgerskapet og hadde et teoretisk forhold til husfliden. I likhet med Schandorff var flere av dem opptatt av husflidsopplæringens oppdragende funksjon, men det var likevel dens økonomiske sider som veide tyngst i engasjementet. Av amtmannsberetningene går det fram at husfliden før 1850 var en svært viktig binæring. Om den kunne gi flere ekstainntekt, ville lokalsamfunnene bli mindre sårbare for dårlige tider, og færre ville ha behov for fattigdomsunderstøttelse.  


Også for [[Eilert Sundt (1817-75)|Eilert Sundt]] (1817-1875) var den økonomiske og og sosiale siden ved husfliden viktigst. Han var den første som undersøkte husfliden systematisk. På sine mange studiereiser i 1850- og 60-årene fikk han et overveiende positivt inntrykk av folks innsikt og evner, stikk i strid med den gjengse borgerlige oppfatningen i samtiden. I ''[[Om husfliden i Norge]]'' (1867) valgte han å konsentrere seg om den mannlige husfliden, siden den var minst kjent. Den ble også i mindre grad enn den kvinnelige videreført gjennom opplæring i hjemmene. Opplæring utenfor hjemmene var derfor nødvendig om også mennene skulle få utnyttet ledig tid til husflid, fortrinnsvis for salg. Sundt beklaget at folkeopplysningens forkjempere la så ensidig vekt på boklig lærdom. Gjennom sin forskning bidro han selv til økt fokus på og kunnskap om praktisk arbeidet.  
Også for [[Eilert Sundt (1817-75)|Eilert Sundt]] (1817-1875) var den økonomiske og og sosiale siden ved husfliden viktigst. Han var den første som undersøkte husfliden systematisk. På sine mange studiereiser i 1850- og 60-årene fikk han et overveiende positivt inntrykk av folks innsikt og evner, stikk i strid med den gjengse borgerlige oppfatningen i samtiden. I ''[[Om husfliden i Norge]]'' (1867) valgte han å konsentrere seg om den mannlige husfliden, siden den var minst kjent. Den ble også i mindre grad enn den kvinnelige videreført gjennom opplæring i hjemmene. Opplæring utenfor hjemmene var derfor nødvendig om også mennene skulle få utnyttet ledig tid til husflid, fortrinnsvis for salg. Sundt beklaget at mange av folkeopplysningens forkjempere la så ensidig vekt på boklig lærdom. Gjennom sin forskning og sitt eget folkeopplysningsarbeid bidro han til økt fokus på og kunnskap om praktisk arbeid.  


== Foreningen til fremme av kvindelig haandverksdrift ==
== Foreningen til fremme av kvindelig haandverksdrift ==
Linje 35: Linje 43:
[[Kunstindustrimuseet]] i Kristiania, som ble opprettet i 1876, ble en viktig forkjemper for den nye retningen i husfliden fra slutten av 1800-tallet. Fram til da hadde nyttetenkningen stått sterkest. Nå kom den kunstneriske husfliden mer i sentrum, med økende interesse for nasjonale tradisjoner og kulturarv som bakteppe. Utover i landet var det fortsatt økonomisk og sosial nytte som lå til grunn for opplæringen. Museet fikk likevel en påvirkningskraft gjennom at de fikk pålegg av departementet om å gjennomføre inspeksjoner i husflidsskolene. Den første av disse gikk utover skolene til [[Ole Thorsteinson Øde (1841-1896)|Ole Thorsteinson Øde]]  (1841-1896) i Drammen, der undervisningen, etter inspeksjonskomiteens mening, var på et altfor lavt nivå, både estetisk og håndverksmessig. Saken endte med at statsstøtten ble fjernet, og i 1885 Øde ble nødt til å legge ned sine skoler og sitt livsverk.  
[[Kunstindustrimuseet]] i Kristiania, som ble opprettet i 1876, ble en viktig forkjemper for den nye retningen i husfliden fra slutten av 1800-tallet. Fram til da hadde nyttetenkningen stått sterkest. Nå kom den kunstneriske husfliden mer i sentrum, med økende interesse for nasjonale tradisjoner og kulturarv som bakteppe. Utover i landet var det fortsatt økonomisk og sosial nytte som lå til grunn for opplæringen. Museet fikk likevel en påvirkningskraft gjennom at de fikk pålegg av departementet om å gjennomføre inspeksjoner i husflidsskolene. Den første av disse gikk utover skolene til [[Ole Thorsteinson Øde (1841-1896)|Ole Thorsteinson Øde]]  (1841-1896) i Drammen, der undervisningen, etter inspeksjonskomiteens mening, var på et altfor lavt nivå, både estetisk og håndverksmessig. Saken endte med at statsstøtten ble fjernet, og i 1885 Øde ble nødt til å legge ned sine skoler og sitt livsverk.  


De neste årene ble flere skoler inspisert. Museets leder, [[Henrik August Grosch|Henrik Grosch]] (1848-1929), som på egenhånd gjennomførte flere inspeksjoner, var ikke nådig. Flere skoler, blant annet [[Anna Kreetz]]’ lærerinneskole i [[Bergen]], fikk hard medfart. Denne skolens videre liv ble imidlertid reddet av Stortinget. Også Den kvindelige Industriskole fikk streng kritikk for sitt lave estetiske nivå og for å ikke bruke nasjonale forbilder i undervisningen. [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo#Tilbakeslag|Grosch’ rapport til Stortinget]] resulterte blant annet i en viktig endring i skolens formålsparagraf, som tydelig viste en forskyvning av vekt fra selververv og selvstendighet for kvinner mot hjemmets behov.
De neste årene ble flere skoler inspisert. Museets leder, [[Henrik August Grosch (1848-1929)|Henrik Grosch]] (1848-1929), som på egenhånd gjennomførte flere inspeksjoner, var ikke nådig. Flere skoler, blant annet [[Anna Kreetz]]’ (f. 1849) lærerinneskole i [[Bergen]], fikk hard medfart. Denne skolens videre liv ble imidlertid reddet av Stortinget. Også Den kvindelige Industriskole fikk streng kritikk for sitt lave estetiske nivå og for å ikke bruke nasjonale forbilder i undervisningen. [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo#Tilbakeslag|Grosch’ rapport til Stortinget]] resulterte blant annet i en viktig endring i skolens formålsparagraf, som tydelig viste en forskyvning av vekt fra selververv og selvstendighet for kvinner mot hjemmets behov.


== Den Norske Husflidsforening ==
== Husflidslagene ==


I 1880-årene ble det etablert flere husflidsforeninger. Disse ble i 1891 slått sammen til [[Den Norske Husflidsforening]], på initiativ fra Kunstindustrimuseet. Museet sikret seg innflytelse gjennom representasjon i styret, og Henrik Grosch var de første årene foreningens sekretær. I 1910 ble [[Norges Husflidsforbund]] dannet, som en sammenslutning av husflidsforeningene, kunstindustrimuseene og de offentlige industriskolene. Undervisning ble en viktig oppgave for forbundet, og lokale husflidslag var initiativtakere til flere husflidsskoler.  
I 1880-årene ble det etablert flere husflidsforeninger. Disse ble i 1891 slått sammen til [[Den Norske Husflidsforening]], på initiativ fra Kunstindustrimuseet. Museet sikret seg innflytelse gjennom representasjon i styret, og Henrik Grosch var de første årene foreningens sekretær. I 1910 ble [[Norges Husflidsforbund]] dannet, som en sammenslutning av husflidsforeningene, kunstindustrimuseene og de offentlige industriskolene. Undervisning ble en viktig oppgave for forbundet, og lokale husflidslag var initiativtakere til flere husflidsskoler.  
Linje 43: Linje 51:
== Håndgjerning blir skolefag ==
== Håndgjerning blir skolefag ==


Det var byene som var først ute med å få inn ferdighetsfagene inn i de allmenne skolene for barn og ungdom. I flere byer skjedde dette før det ble nedfelt i lovene. Den første skolen vi kjenner til med undervisning i håndgjerningsfag, er Kristi Krybbe skole i Bergen, som i 1737 hadde søm og strikking på timeplanen. Skolelovene for allmueskolen åpnet for at gutter kunne ha gymnastikk og jenter håndarbeid i byene i 1848. På landet åpnet loven for det samme i 1860.  
Det var byene som var først ute med å få inn ferdighetsfagene inn i de allmenne skolene for barn og ungdom. I flere byer skjedde dette før det ble nedfelt i lovene. Den første skolen vi kjenner til med undervisning i håndgjerningsfag, er [[Kristi Krybbe skole (Bergen)|Kristi Krybbe skole]] i Bergen, som i 1737 hadde søm og strikking på timeplanen. Skolelovene for de allmenne skolene åpnet for at gutter kunne ha gymnastikk og jenter håndarbeid i byene fra 1848 og på landet fra 1860.  


Siden lovene la opp til frivillighet for kommunen, var det få barn som fikk denne praktisk rettede undervisningen. I landet som helhet gjaldt det i 1885 mindre enn 10 prosent. Skoleloven av 1889 gjorde fagene gymnastikk, håndarbeid og tegning obligatorisk i byene, men på landet bare om forholdene tillot det. Noe de ofte ikke gjorde. Et fag som sløyd krevde dyrt utstyr og spesialrom, noe mange kommuner ikke tok seg råd til. Dessuten hadde skolene på landet færre timer til sammen og den boklige lærdommen ble gjerne prioritert innenfor ordinær skoletid. Mange steder regnet de også med at barna i større grad enn i byene lærte det de trengte av praktisk håndgjerning i hjemmene. Ferdighetsfagene fikk generelt størst utbredelse i Oslo og det indre østlandet, minst i Nord-Norge. Så sent som i 1936, da fagene ble obligatoriske også på landet, hadde bare omkring halvparten av elevene undervisning i sløyd og håndarbeid.  
Siden lovene la opp til frivillighet for kommunene, var det samlet sett få barn som fikk denne praktisk rettede undervisningen. I landet som helhet gjaldt det i 1885 mindre enn 10 prosent. Skoleloven av 1889 gjorde fagene gymnastikk, håndarbeid og tegning obligatorisk i byene, men på landet bare om forholdene tillot det. Noe de ofte ikke gjorde. Et fag som sløyd krevde dyrt utstyr og spesialrom, noe mange kommuner ikke tok seg råd til. Dessuten hadde skolene på landet færre timer til sammen og den boklige lærdommen ble gjerne prioritert innenfor ordinær skoletid. Mange steder regnet de også med at barna i større grad enn i byene lærte det de trengte av praktisk håndgjerning i hjemmene. Ferdighetsfagene fikk generelt størst utbredelse i Oslo og det indre østlandet, minst i Nord-Norge. Så sent som i 1936, da fagene ble obligatoriske også på landet, hadde bare omkring halvparten av elevene undervisning i sløyd og håndarbeid.  


Når det gjaldt allmueskolene var det altså store skjevheter mellom by og land. Det var også kjønnsmessige skjevheter knyttet til ferdighetsfagene. Selv om skolelovene la opp til stor valgfrihet i gjennomføringen lokalt, viser læreplanene at det totale antallet timer i ferdighetsfagene ofte var høyere for jenter enn for gutter. Dette gikk for jentene utover de boklige fagene. Denne skjevheten mellom kjønnene holdt seg også etter at fagene ble obligatoriske og gjennom hele folkeskoleperioden, altså fram til 1969. Og like lenge det ble argumentert med håndarbeidets nytte for framtidige husmødre.
Når det gjaldt allmueskolene var det altså store skjevheter mellom by og land. Det var også kjønnsmessige skjevheter knyttet til ferdighetsfagene. Selv om skolelovene la opp til stor valgfrihet i gjennomføringen lokalt, viser læreplanene at det totale antallet timer i ferdighetsfagene ofte var høyere for jenter enn for gutter. Dette gikk for jentene utover de boklige fagene. Denne skjevheten mellom kjønnene holdt seg også etter at fagene ble obligatoriske og gjennom hele folkeskoleperioden, altså fram til 1969. Og like lenge ble det argumentert med håndarbeidets nytte for framtidige husmødre.


== Opplæring av lærere og lærerinner ==
== Opplæring av lærere og lærerinner ==


Med innføringen av håndgjerning som skolefag, ble det en utfordring å finne kvalifiserte lærere. For menn fantes det en generell lærerutdannelse, men til tross for at loven av 1860 ga adgang til å ansette lærerinner i allmueskolen, fantes det ennå ingen utdanning for kvinner. Foreningen til fremme av kvindelig haandverksdrift imøtekom behovet ved å starte med opplæring av kvinner som ville bli håndarbeidslærerinner. I 1864 søkte foreningen Kirkedepartementet om å få opprette et lærerinneseminar i Kristiania. Dette var to tiår før kvinner fikk adgang til å gå opp til examen artium (1882) og til å ta embetseksamen (1884). Derfor er det ikke overraskende at søknaden ble avslått.   
Med innføringen av håndgjerning som skolefag, ble det en utfordring å finne kvalifiserte lærere. For menn fantes det generell [[Lærerseminar|lærerutdannelse]], men til tross for at loven av 1860 ga adgang til å ansette lærerinner i allmueskolen, fantes det ennå ingen utdanning for kvinner. [[Foreningen til fremme av kvindelig haandverksdrift]] imøtekom behovet med undervisning for kvinner som ville bli håndarbeidslærerinner. I 1864 søkte foreningen Kirkedepartementet om å få opprette et lærerinneseminar i Kristiania. Dette var to tiår før kvinner fikk adgang til å gå opp til [[examen artium]] (1882) og til å ta [[embetseksamen]] (1884). Derfor er det ikke overraskende at søknaden ble avslått.   
 
I stedet gikk foreningen, som nevnt, inn for å få opprettet en grunnleggende husflidsskole for kvinner, noe de lyktes med. Fra 1888 startet Den kvindelige Industriskole med kurs for kommende håndarbeidslærerinner. Før dette, i 1882, hadde [[Anna Kreetz]] (f. 1849) søkt departementet om støtte til en utdanning for kvinnelige husflidslærerinner i Kristiania. Hittil hadde de bare støttet menn, argumenterte hun med. Søknaden ble i første omgang avslått, begrunnet med at byen allerede hadde industriskolen. Da flyttet Kreetz skolen til Bergen, og fikk da støtte året etter. Skolen skulle ikke bare undervise i det som tradisjonelt ble regnet som kvinnelig husflid, men også i trearbeider og annen typisk mannlig husflid.


I stedet gikk foreningen, som nevnt, inn for å få opprettet en grunnleggende husflidsskole for kvinner, noe de lyktes med. Fra 1888 tok Statens kvindelige industriskole på seg ansvaret for å lære opp håndarbeidslærerinner. Før dette, i 1882, hadde Anna Kreetz søkt departementet om støtte til en utdanning for kvinnelige husflidslærerinner i Kristiania. Hittil hadde de bare støttet menn, argumenterte hun med. Søknaden ble i første omgang avslått, begrunnet med at byen allerede hadde industriskolen. Da Kreetz flyttet skolen til Bergen, fikk den året etter støtte. Skolen skulle ikke bare undervise i det som tradisjonelt ble regnet som kvinnelig husflid, men også i trearbeider og annen typisk mannlig husflid.
Lærerseminarene hadde ikke håndgjerning som fag de første seksti årene. Det betydde at det også var mangel på menn som var kvalifisert både i sløydfaget og som lærere. [[Ole Thorsteinson Øde (1841-1896)|Ole Thorsteinson Øde]] (1841-96) tilbød fra 1870-årene 4-6 månederskurs for husflidlærere i [[Drammen]]. Ofte var det snakk om allmennlærere som ønsket tilleggsutdannelse. I tilknytning til lærerskolen drev han også en husflidsskole for gutter, som fungerte som øvingsskole for lærerne. Skolen fikk først støtte fra [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel|Selskapet for Norges Vel]], senere også fra banken og staten. Men i 1885 måtte den legge ned, etter en [[Husflidsutdanning#Kunstindustrimuseet og husflidsskolene|inspeksjon]] i regi av Kunstindustrimuseet i Kristiania.


Lærerseminarene hadde ikke håndgjerning som fag de første seksti årene. Det betydde at det også var mangel på menn som var kvalifisert både i sløydfaget og som lærere. Ole Thorsteinson Øde (1841-96) tilbød fra 1870-årene 4-6 månederskurs for husflidlærere i Drammen. Ofte var det snakk om allmennlærere som ønsket tilleggsutdannelse. I tilknytning til lærerskolen drev han også en husflidsskole for gutter, som fungerte som øvingsskole for lærerne. Skolen fikk først støtte fra Selskapet for Norges Vel, senere også fra banken og staten. Men i 1885 måtte den legge ned, etter en inspeksjon i regi av Kunstindustrimuseet.
Etter dette fantes det ingen spesialskole for lærere i sløyd og tegning, og det skulle ta flere tiår før den kom. I 1917 ble [[Statens Husflidsskole]] på Blaker skanse opprettet. I første omgang hadde den generell opplæring i tre- og metallarbeid. Fra 1934 fikk den også en toårig praktisk-teoretisk lærerutdannelse i tre- eller metallarbeid. Fram til 1970-tallet var det bare menn som fikk plass ved skolen. 1938 ble [[Statens sløyd- og tegnelærerskole]] opprettet på Notodden. Den startet opp med en ettårig videreutdanning for lærere i sløyd eller tegning.


Etter dette fantes det ingen spesialskole for lærere i sløyd og tegning, og det skulle ta flere tiår før dette kom. I 1917 ble Statens Husflidsskole på Blaker skanse opprettet. I første omgang hadde den generell opplæring i tre- og metallarbeid. Fra 1934 fikk den også en toårig praktisk-teoretisk lærerutdannelse i tre- eller metallarbeid. Fram til 1970-tallet var det bare menn som fikk plass ved skolen. 1938 ble Statens sløyd- og tegnelærerskole opprettet på Notodden. Den startet opp med en ettårig videreutdanning for lærere i sløyd eller tegning.
Kvinner fikk i 1890 adgang til de generelle offentlige lærerseminarene, over sytti år etter at det første av dem ble stiftet (1819). Samme år som kvinner fikk adgang, kom også håndgjerning inn som fag i lærerutdanningen.  
Kvinner fikk i 1890 adgang til de generelle lærerseminarene, nesten sytti år etter at det første av dem ble stiftet (1826). Samme år som kvinner fikk adgang, kom også håndgjerning inn som fag i lærerutdanningen.  


== Fylkeshusflidsskoler ==
== Fylkeshusflidsskoler ==


Det ble raskt stor pågang av søkere til Statens kvinnelige industriskole. Johanne Hougen, som var bestyrer fra 1911 til 1927, gikk inn for at skolen skulle gjøres om til høgskole og at ettårige vev- og sømklasser måtte opprettes rundt i landet. Det viste seg vanskeligere å få gjennomslag for høgskolestatus (1975) enn fylkeskommunale husflidsskoler.       
Det ble raskt stor pågang av søkere til det som fra 1900 ble [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo|Statens kvinnelige industriskole]]. [[Johanne Hougen (d. 1924)|Johanne Hougen]] (d. 1924), som var bestyrer fra 1911 til 1927, gikk inn for at skolen skulle gjøres om til høgskole og at ettårige vev- og sømklasser måtte opprettes rundt i landet. Det viste seg vanskeligere å få gjennomslag for høgskolestatus (1975) enn fylkeskommunale husflidsskoler.       
I 1935 ble Landsrådet for heimeyrke opprettet under Landbruksdepartementet, og i 1939 ble Gjertrud Berge ansatt som statens husflidsinspektør. Hun fikk ansvar for å tilrettelegge korte, praktiske husflidskurs. Etter andre verdenskrig økte behovet for elementær håndarbeidsundervisning, og Berge tok opp spørsmålet om å få opprettet husflidsskoler i de fylkene som manglet slike. En Stortingsinnstilling  gikk i 1946 inn for å opprette ett- eller toårige husflids- og håndgjerningsskoler i hvert fylke. Der skulle det gis elementær opplæring i søm og veving for voksne. Opplæringen skulle både være til selvhjelp og kunne brukes som grunnlag for videre fagutdannelse for dem som ville bli lærere. Skolene skulle være selvstendige og ha kvinnelige styrere. Innstillingen ble godkjent av Stortinget i 1948.
 
Det første fylkeshusflidsskolen kom allerede i 1946 i Finnmark. I 1947 fulgte fire fylker etter, og fra 1950 var det søm- og vevskoler i de fleste fylkene. Ikke alle var fullfinansiert av fylket. Flere fikk støtte blant annet fra husflidslagene, som ofte også tok initiativ til å få opprettet dem.
I 1935 ble [[Landsrådet for heimeyrke]] opprettet under Landbruksdepartementet, og i 1939 ble [[Gjertrud Berge]] ansatt som [[statens husflidsinspektør]]. Hun fikk ansvar for å tilrettelegge korte, praktiske husflidskurs. Etter andre verdenskrig økte behovet for elementær håndarbeidsundervisning, og Berge tok opp spørsmålet om å få opprettet husflidsskoler i de fylkene som manglet slike. Saken ble utredet, og Stortinget gikk i 1948 inn for at det skulle opprettes ett- eller toårige husflids- og håndgjerningsskoler i hvert fylke. De skulle tilby elementær opplæring i søm og veving for voksne. Opplæringen skulle både være til selvhjelp og kunne brukes som grunnlag for videre fagutdannelse for dem som ville bli lærere. Skolene skulle være selvstendige og ha kvinnelige styrere.


Etter at fylkeshusflidsskolene kom på plass var det de som sto for den grunnleggende opplæringen i vev og søm. Den skulle både kunne brukes direkte til selverhverv og som forkurs for videre utdanning.  
Det første fylkeshusflidsskolen av denne typen kom allerede i 1946 i [[Finnmark]]. I 1947 fulgte fire fylker etter, og fra 1950 var det søm- og vevskoler i de fleste fylkene. Ikke alle var fullfinansiert av fylket. Flere fikk støtte blant annet fra husflidslagene, som ofte også tok initiativ til å få opprettet dem.  


== Oversikt over utdanningsinstitusjoner ==
== Oversikt over utdanningsinstitusjoner ==
Linje 97: Linje 106:
|
|
|
|
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Aust-Agder husflidsskole for kvinner]]
|[[Aust-Agder husflidsskole for kvinner]]
Linje 105: Linje 114:
|
|
|
|
|Også kalt Den kvindelige industriskole på Ebenezer ved Risør og Risør husflidsskole.
|Også kalt Den kvindelige industriskole på Ebenezer ved Risør og Risør husflidsskole. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info 1], [http://www.agderposten.no/kultur/slik-fikk-hun-raderett-i-agteskapet-1.1350371 mer info 2].  
|-
|-
|[[Bergen kommunale kvindelige industriskole]]
|[[Bergen kommunale kvindelige industriskole]]
Linje 112: Linje 121:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra ...
|
|Sprang ut av Anna Kreetz' private husflidsskole for lærerinner, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Buskerud husflidsskole]]
|[[Buskerud husflidsskole]]
Linje 129: Linje 138:
|
|
|
|
|Kan være samme som «Husflidsskole i Balkeby».
|Kan være samme som «Husflidsskole i Balkeby». [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021712001 Mer info]
|-
|-
|[[Den samiske folkehøgskole]]
|[[Den samiske folkehøgskole]]
Linje 145: Linje 154:
|
|
|Privat
|Privat
|Overtatt av [[Sør-Trøndelag fylkes husflidsskole for kvinner]], se denne.
|Overtatt av [[Sør-Trøndelag fylkes husflidsskole for kvinner]], se denne. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121100078 enda mer]
|-
|-
|[[Finnmark husflidsskole for kvinner]]
|[[Finnmark husflidsskole for kvinner]]
Linje 162: Linje 171:
|
|
|
|
|-
|Fru [[Frida Hansen (1855-1931)|Frida Hansens]] kurser i mønstertegning
|
|
|
|
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info] om kursene, om [https://nbl.snl.no/Frida_Hansen Frida Hansen], [http://contemporaryartstavanger.no/frida-hansen-og-japanismen/ og her], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050606130 og her].
|-
|-
|[[Frøken Anna Mogstads husflidsskole for piker]]
|[[Frøken Anna Mogstads husflidsskole for piker]]
Linje 177: Linje 194:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066' Mer info]
|-
|-
|[[Frøken Asgjerd Johnsens private husflids- og haandgjerningsskole]]
|[[Frøken Asgjerd Johnsens private husflids- og haandgjerningsskole]]
Linje 185: Linje 202:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Frøken Kristiane Frisaks farve- og vævskole i Kristiania]]
|[[Frøken Kristiane Frisaks farve- og vævskole i Kristiania]]
Linje 193: Linje 210:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066&#x20;ut-lenke Mer info]
|-
|-
|[[Frøken Lovise Aalls private industriskole i Kristiania]]
|[[Frøken Lovise Aalls private industriskole i Kristiania]]
Linje 201: Linje 218:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Frølichs husflidsskole]]
|[[Frølichs husflidsskole]]
Linje 209: Linje 226:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103100061&#x20;se&#x20;s&#x20;18 Mer info], s. 18.
|-
|-
|[[Garnes husflidsskole]]
|[[Garnes husflidsskole]]
Linje 216: Linje 233:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 225: Linje 242:
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011600029 Mer info 1], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042104022 mer info 2], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011600029 mer info 3]
|-
|-
|[[Hjerleid skole og håndverksenter]]
|[[Hjerleid skole og håndverksenter]]
Linje 233: Linje 250:
|
|
|
|
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081808022 Mer info], s. 28, 87 m.fl.
|-
|-
|''Husflidsskole for gutter i Østre Aker''
|''Husflidsskole for gutter i Østre Aker''
Linje 241: Linje 258:
|
|
|
|
|
|[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf Mer info]
|-
|-
|''Husflidsskole i Stokke''
|''Husflidsskole i Stokke''
Linje 249: Linje 266:
|Snekring, kurvmakeri, bokbinderi, løvsagarbeid.
|Snekring, kurvmakeri, bokbinderi, løvsagarbeid.
|
|
|
|[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf Mer info]
|-
|-
|''Husflidsskole i Søndre Land''
|''Husflidsskole i Søndre Land''
Linje 257: Linje 274:
|Snekring, dreiing, treskjæring.
|Snekring, dreiing, treskjæring.
|
|
|
|[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf Mer info]
|-
|-
|''Husflidsskole på Furnes''
|''Husflidsskole på Furnes''
Linje 273: Linje 290:
|
|
|
|
|Det er nevnt tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|Det er [https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf nevnt] tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|-
|-
|''Husflidsskole på Strømmen''
|''Husflidsskole på Strømmen''
Linje 281: Linje 298:
|
|
|
|
|Det er nevnt tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|Det er [https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf nevnt] tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|-
|-
|''Husflidsskole på Strømmen''
|''Husflidsskole på Strømmen''
Linje 289: Linje 306:
|
|
|
|
|Det er nevnt tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|Det er [https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf nevnt] tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|-
|-
|''Husflidsskole på Vang på Hedmarken''
|''Husflidsskole på Vang på Hedmarken''
Linje 330: Linje 347:
|
|
|
|
|-
|[[Kristiania private industriskole]]
|
|
|
|
|
|Bestyrt av [[Ragna Munch (f. 1859)]], jf. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028015126 FT 1900].
|-
|-
|[[Kristiansand kvindelige kommunale industriskole]]
|[[Kristiansand kvindelige kommunale industriskole]]
Linje 336: Linje 361:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 353: Linje 378:
|
|
|
|
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Mette Halsans og Anna Nielsens husflidskurser]]
|[[Mette Halsans og Anna Nielsens husflidskurser]]
Linje 361: Linje 386:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Møre og Romsdal husflidsskule for kvinner]]
|[[Møre og Romsdal husflidsskule for kvinner]]
Linje 376: Linje 401:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 392: Linje 417:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 433: Linje 458:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 441: Linje 466:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 450: Linje 475:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-02000000193074 Mer info]
|-
|-
|[[Skien kommunale kvinnelige industriskole]]
|[[Skien kommunale kvinnelige industriskole]]
Linje 475: Linje 500:
|
|
|Offentlig
|Offentlig
|
|[http://skuvla.info/7skolekontor.htm Mer info]
|-
|-
|[[Statens Husflidsskole]]
|[[Statens Husflidsskole]]
Linje 499: Linje 524:
|
|
|Offentlig
|Offentlig
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_201206050600 Mer info], s. 99
|-
|-
|[[Statens lærerskole i forming]]
|[[Statens lærerskole i forming, Notodden|Statens lærerskole i forming]]
|[[Telemark]], [[Notodden kommune|Notodden]]
|[[Telemark]], [[Notodden kommune|Notodden]]
|
|
Linje 532: Linje 557:
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Tidligere [[Ellen Ofstads kvindelige haandgjerningsskole i Trondhjem]], se denne.
|Tidligere [[Ellen Ofstads kvindelige haandgjerningsskole i Trondhjem]], se denne.
|-
|[[Telemark husflid- og husindustriskule]]
|[[Telemark]], [[Nome kommune|Nome]]
|
|
|
|
|
|-
|-
|[[Troms kvinnelige husflidsskole]]
|[[Troms kvinnelige husflidsskole]]
Linje 539: Linje 572:
|
|
|
|
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060506005 Mer info], s. 40
|-
|-
|[[Valdres husflidsskole]]
|[[Valdres husflidsskole]]
Linje 547: Linje 580:
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072500023 Mer info]
|-
|-
|[[Vardø husflidsskole]]
|[[Vardø husflidsskole]]
Linje 555: Linje 588:
|
|
|
|
|
|[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-09000000074108 Mer info]
|-
|-
|[[Vestfold husflidsskole]]
|[[Vestfold husflidsskole]]
Linje 563: Linje 596:
|Prydsøm, buksesøm, tekstilarbeid.
|Prydsøm, buksesøm, tekstilarbeid.
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]. Trolig den samme som Vestfold husflidsskole og Gloppe husflidsskole. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103100061 Mer info], s. 65
|-
|-
|[[Vevskolen ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum]]
|[[Vevskolen ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum]]
Linje 571: Linje 604:
|Billedvev.
|Billedvev.
|Offentlig
|Offentlig
|Avdeling ved [[Nordemnfjeldske Kunstindustrimuseum]].
|Avdeling ved [[Nordemnfjeldske Kunstindustrimuseum|Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]. [https://snl.no/Nordenfjeldske_Kunstindustrimuseum Mer info]
|-
|-
|[[Voss husflidsskole]]
|[[Voss husflidsskole]]
Linje 587: Linje 620:
|
|
|
|
|
|[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf Mer info]
|-
|-
|[[Østfold husflidsskole]]
|[[Østfold husflidsskole]]
Linje 624: Linje 657:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


* Brochmann, Georg: ''Blaker, skansen og skolen''. Utg. Drammen : Lyche. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042800002}}.
* Engelstad, Helen: Håndarbeid i Norge før 1875. I: ''Statens kvinnelige industriskole, 1875-1950''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061300004}} s. 19-44
* Engelstad, Helen: Håndarbeid i Norge før 1875. I: ''Statens kvinnelige industriskole, 1875-1950''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061300004}} s. 19-44
* ''Forming i 100 år''. Oslo. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062804031}}.
* ''Forming i 100 år''. Oslo. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062804031}}.
* Glambek, Ingeborg: ''Kunsten, nytten og moralen''. Utg. Solum. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082904032}}.
* Glambek, Ingeborg: ''Kunsten, nytten og moralen''. Utg. Solum. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082904032}}.
* ''Husflidsskolene''. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011053005032}}.
* {{Håberg 2012}}.
* Kjosavik, Steinar: ''Fra ferdighetsfag til forming''. Utg. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011020808039}}.  
* Kjosavik, Steinar: ''Fra ferdighetsfag til forming''. Utg. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011020808039}}.  
* NSDs database
* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/19623/endringshistorie Statens lærerhøgskole i forming, Blaker] i NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 6. mai 2020.
* Sundt, Eilert: Om husfliden i Norge.
* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21660/endringshistorie Statens lærerskole i forming, Notodden] i NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 6. mai 2020.
* Tiden før 1910. Norges husflidslags nettsider
* Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris. 1867. Ny utgave: ''Verker i utvalg''. Utg. Gyldendal. 1975. Bd. 8. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014081207089}}.
* Fra skyggetanter…
* [http://www.husflid.no/om_oss/fakta_om_nh/historien/tiden_foer_1910 Tiden før 1910]. Norges husflidslags nettsider, besøkt 6. mai 2020.  
* Fylkeshusflidsskolene. NOU...


[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Husflid]]
{{F2}}
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
172 648

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1402997...1527336»

Navigasjonsmeny