Husflids- og håndgjerningsutdanning: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Husflids- og håndgjerningsutdanning (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. jul. 2020 kl. 10:44

5 064 byte lagt til ,  23. jul. 2020
Utdrag, F2
(Utdrag, F2)
(21 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Husflidsutdanning|Husflids- og håndgjerningsutdanning]] har vært knyttet til mange typer bedrifter, institusjoner, organisasjoner og privatpersoner opp gjennom århundrene. Fram til slutten av 1800-tallet var det ofte snakk om kortvarige og uformelle kurs og tilbud. I tillegg har det dels vært brukt ulike begreper om samme type utdanning i ulike perioder, dels samme begrep om ulike typer utdanninger. Dette gjør det utfordrende å prøve å kartlegge feltet.
{{thumb|Håndarbeidsklasse Vilberg.jpg|Håndarbeidsklasse på [[Vilberg skole (Østre Toten)|Vilberg skole]] i [[Østre Toten]].|Ukjent fotograf, ca. 1913.}}
{{thumb|Skattum_Husfliden_i_Norge.jpg|Boka [[Om Husfliden i Norge]], gitt som gave og med dedikasjon fra forfatter [[Eilert Sundt]] til bonde og treskjemaker [[Ole Skattum (1799-1884)]].}}
<onlyinclude>{{thumb|No-nb_digibok_2013111808064_0847_1.jpg|[[Telemark husflid- og husindustriskule]] i [[Lunde]], [[Nome kommune]].|Ukjent opphavsperson, 1949.}}</onlyinclude>
{{thumb|Annonse_for_Husflidskolens_Bazar_i_Troms%C3%B8_Amtstidende_08.06._1889.jpg|Annonse for Husflidskolens Bazar i [[Tromsø Amtstidende]], 8. juni 1889. Basaren var ett av flere tiltak iverksatt av Harstadsjøens lokale «kvinne-elite» som ville få igang en privat husflidsskole i [[Harstad]]. Kvinnene organiserte seg i en forening med dette formål og arbeidet for saken gjennom flere år. Det hele resulterte i en sløyd-skole som ikke fikk mer enn et års levetid. }}
{{thumb|Qvillers_vevstue.jpg|[[Tora Qviller]]s vevstue på [[Skøyen]] i Oslo. Quiller drev også vevskole og -kurs.|Foto: Esther Langberg, ca. 1935.}}
{{thumb|Louen-Herstol-verksted.jpg|[[Elias Louen|Elias Louen]] (1867-1954) i sitt verksted på [[Herstøl]]|Ukjent fotograf, Lindesnes bygdemuseum.}}
{{thumb|Husflidsl%C3%A6rer_Amundrustad.jpg|Snekker [[Johannes Amundrustad (1841-1920)]] var noen år lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]]|Ukjent fotograf.}}
 
<onlyinclude>'''[[Husflids- og håndgjerningsutdanning]]''' har vært knyttet til mange typer bedrifter, institusjoner, organisasjoner og privatpersoner opp gjennom århundrene. Fram til slutten av 1800-tallet var det ofte snakk om kortvarige og uformelle kurs og tilbud. I tillegg har det dels vært brukt ulike begreper om samme type utdanning i ulike perioder, dels samme begrep om ulike typer utdanninger. Dette gjør det utfordrende å prøve å kartlegge feltet.
   
   
I første halvdel av 1800-tallet, da begrepet [[husflid]] kom i bruk, omfattet det produksjon av enkle bruksgjenstander av alle slag til hjemmet og for salg, men da som binæring. På slutten av århundret ble husfliden i økende grad knyttet til [[Folkekunst|folkekunsten]], og nærmet seg da det profesjonelle håndverket. Dette fikk også betydning for utdanningen. Da husflid kom inn som fag i [[Allmueskole|allmueskolen]] i siste halvdel av 1800-tallet, ble det gjerne kalt håndgjerning eller håndarbeid og på den måten skilt fra mer avanserte former for husflid. Fra omtrent samme tid ble husflidsskolene for barn og ungdom ofte kalt håndgjernings- eller arbeidsskoler.  
I første halvdel av 1800-tallet, da begrepet [[husflid]] kom i bruk, omfattet det produksjon av enkle bruksgjenstander av alle slag til hjemmet og for salg, men da som binæring. På slutten av århundret ble husfliden i økende grad knyttet til [[Folkekunst|folkekunsten]], og nærmet seg da det profesjonelle håndverket. Dette fikk også betydning for utdanningen. Da husflid kom inn som fag i [[Allmueskole|allmueskolen]] i siste halvdel av 1800-tallet, ble det gjerne kalt håndgjerning eller håndarbeid og på den måten skilt fra mer avanserte former for husflid. Fra omtrent samme tid ble husflidsskolene for barn og ungdom ofte kalt håndgjernings- eller arbeidsskoler.</onlyinclude>


== Maria Schandorff og Eugenia stiftelse ==
== Maria Schandorff og Eugenia stiftelse ==
Linje 13: Linje 21:
== Eilert Sundt og husflidspionerene ==
== Eilert Sundt og husflidspionerene ==


De fleste husflidspionerene tilhørte byborgerskapet og hadde et teoretisk forhold til husfliden. I likhet med Schandorff var flere av dem opptatt av husflidens oppdragende funksjon, men det var likevel dens økonomiske sider som veide tyngst i engasjementet. Av amtmannsberetningene går det fram at husfliden før 1850 var en svært viktig binæring. Om den kunne gi flere ekstainntekt, ville lokalsamfunnene bli mindre sårbare for dårlige tider, og færre ville ha behov for fattigdomsunderstøttelse.  
De fleste husflidspionerene tilhørte byborgerskapet og hadde et teoretisk forhold til husfliden. I likhet med Schandorff var flere av dem opptatt av husflidsopplæringens oppdragende funksjon, men det var likevel dens økonomiske sider som veide tyngst i engasjementet. Av amtmannsberetningene går det fram at husfliden før 1850 var en svært viktig binæring. Om den kunne gi flere ekstainntekt, ville lokalsamfunnene bli mindre sårbare for dårlige tider, og færre ville ha behov for fattigdomsunderstøttelse.  


Også for [[Eilert Sundt (1817-75)|Eilert Sundt]] (1817-1875) var den økonomiske og og sosiale siden ved husfliden viktigst. Han var den første som undersøkte husfliden systematisk. På sine mange studiereiser i 1850- og 60-årene fikk han et overveiende positivt inntrykk av folks innsikt og evner, stikk i strid med den gjengse borgerlige oppfatningen i samtiden. I ''[[Om husfliden i Norge]]'' (1867) valgte han å konsentrere seg om den mannlige husfliden, siden den var minst kjent. Den ble også i mindre grad enn den kvinnelige videreført gjennom opplæring i hjemmene. Opplæring utenfor hjemmene var derfor nødvendig om også mennene skulle få utnyttet ledig tid til husflid, fortrinnsvis for salg. Sundt beklaget at folkeopplysningens forkjempere la så ensidig vekt på boklig lærdom. Gjennom sin forskning bidro han selv til økt fokus på og kunnskap om praktisk arbeidet.  
Også for [[Eilert Sundt (1817-75)|Eilert Sundt]] (1817-1875) var den økonomiske og og sosiale siden ved husfliden viktigst. Han var den første som undersøkte husfliden systematisk. På sine mange studiereiser i 1850- og 60-årene fikk han et overveiende positivt inntrykk av folks innsikt og evner, stikk i strid med den gjengse borgerlige oppfatningen i samtiden. I ''[[Om husfliden i Norge]]'' (1867) valgte han å konsentrere seg om den mannlige husfliden, siden den var minst kjent. Den ble også i mindre grad enn den kvinnelige videreført gjennom opplæring i hjemmene. Opplæring utenfor hjemmene var derfor nødvendig om også mennene skulle få utnyttet ledig tid til husflid, fortrinnsvis for salg. Sundt beklaget at mange av folkeopplysningens forkjempere la så ensidig vekt på boklig lærdom. Gjennom sin forskning og sitt eget folkeopplysningsarbeid bidro han til økt fokus på og kunnskap om praktisk arbeid.  


== Foreningen til fremme av kvindelig haandverksdrift ==
== Foreningen til fremme av kvindelig haandverksdrift ==
Linje 37: Linje 45:
De neste årene ble flere skoler inspisert. Museets leder, [[Henrik August Grosch (1848-1929)|Henrik Grosch]] (1848-1929), som på egenhånd gjennomførte flere inspeksjoner, var ikke nådig. Flere skoler, blant annet [[Anna Kreetz]]’ (f. 1849) lærerinneskole i [[Bergen]], fikk hard medfart. Denne skolens videre liv ble imidlertid reddet av Stortinget. Også Den kvindelige Industriskole fikk streng kritikk for sitt lave estetiske nivå og for å ikke bruke nasjonale forbilder i undervisningen. [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo#Tilbakeslag|Grosch’ rapport til Stortinget]] resulterte blant annet i en viktig endring i skolens formålsparagraf, som tydelig viste en forskyvning av vekt fra selververv og selvstendighet for kvinner mot hjemmets behov.
De neste årene ble flere skoler inspisert. Museets leder, [[Henrik August Grosch (1848-1929)|Henrik Grosch]] (1848-1929), som på egenhånd gjennomførte flere inspeksjoner, var ikke nådig. Flere skoler, blant annet [[Anna Kreetz]]’ (f. 1849) lærerinneskole i [[Bergen]], fikk hard medfart. Denne skolens videre liv ble imidlertid reddet av Stortinget. Også Den kvindelige Industriskole fikk streng kritikk for sitt lave estetiske nivå og for å ikke bruke nasjonale forbilder i undervisningen. [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo#Tilbakeslag|Grosch’ rapport til Stortinget]] resulterte blant annet i en viktig endring i skolens formålsparagraf, som tydelig viste en forskyvning av vekt fra selververv og selvstendighet for kvinner mot hjemmets behov.


== Den Norske Husflidsforening ==
== Husflidslagene ==


I 1880-årene ble det etablert flere husflidsforeninger. Disse ble i 1891 slått sammen til [[Den Norske Husflidsforening]], på initiativ fra Kunstindustrimuseet. Museet sikret seg innflytelse gjennom representasjon i styret, og Henrik Grosch var de første årene foreningens sekretær. I 1910 ble [[Norges Husflidsforbund]] dannet, som en sammenslutning av husflidsforeningene, kunstindustrimuseene og de offentlige industriskolene. Undervisning ble en viktig oppgave for forbundet, og lokale husflidslag var initiativtakere til flere husflidsskoler.  
I 1880-årene ble det etablert flere husflidsforeninger. Disse ble i 1891 slått sammen til [[Den Norske Husflidsforening]], på initiativ fra Kunstindustrimuseet. Museet sikret seg innflytelse gjennom representasjon i styret, og Henrik Grosch var de første årene foreningens sekretær. I 1910 ble [[Norges Husflidsforbund]] dannet, som en sammenslutning av husflidsforeningene, kunstindustrimuseene og de offentlige industriskolene. Undervisning ble en viktig oppgave for forbundet, og lokale husflidslag var initiativtakere til flere husflidsskoler.  
Linje 59: Linje 67:
Etter dette fantes det ingen spesialskole for lærere i sløyd og tegning, og det skulle ta flere tiår før den kom. I 1917 ble [[Statens Husflidsskole]] på Blaker skanse opprettet. I første omgang hadde den generell opplæring i tre- og metallarbeid. Fra 1934 fikk den også en toårig praktisk-teoretisk lærerutdannelse i tre- eller metallarbeid. Fram til 1970-tallet var det bare menn som fikk plass ved skolen. 1938 ble [[Statens sløyd- og tegnelærerskole]] opprettet på Notodden. Den startet opp med en ettårig videreutdanning for lærere i sløyd eller tegning.   
Etter dette fantes det ingen spesialskole for lærere i sløyd og tegning, og det skulle ta flere tiår før den kom. I 1917 ble [[Statens Husflidsskole]] på Blaker skanse opprettet. I første omgang hadde den generell opplæring i tre- og metallarbeid. Fra 1934 fikk den også en toårig praktisk-teoretisk lærerutdannelse i tre- eller metallarbeid. Fram til 1970-tallet var det bare menn som fikk plass ved skolen. 1938 ble [[Statens sløyd- og tegnelærerskole]] opprettet på Notodden. Den startet opp med en ettårig videreutdanning for lærere i sløyd eller tegning.   


Kvinner fikk i 1890 adgang til de generelle lærerseminarene, nesten sytti år etter at det første av dem ble stiftet (1826). Samme år som kvinner fikk adgang, kom også håndgjerning inn som fag i lærerutdanningen.  
Kvinner fikk i 1890 adgang til de generelle offentlige lærerseminarene, over sytti år etter at det første av dem ble stiftet (1819). Samme år som kvinner fikk adgang, kom også håndgjerning inn som fag i lærerutdanningen.  


== Fylkeshusflidsskoler ==
== Fylkeshusflidsskoler ==
Linje 98: Linje 106:
|
|
|
|
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Aust-Agder husflidsskole for kvinner]]
|[[Aust-Agder husflidsskole for kvinner]]
Linje 106: Linje 114:
|
|
|
|
|Også kalt Den kvindelige industriskole på Ebenezer ved Risør og Risør husflidsskole.
|Også kalt Den kvindelige industriskole på Ebenezer ved Risør og Risør husflidsskole. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info 1], [http://www.agderposten.no/kultur/slik-fikk-hun-raderett-i-agteskapet-1.1350371 mer info 2].  
|-
|-
|[[Bergen kommunale kvindelige industriskole]]
|[[Bergen kommunale kvindelige industriskole]]
Linje 113: Linje 121:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra ...
|
|Sprang ut av Anna Kreetz' private husflidsskole for lærerinner, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Buskerud husflidsskole]]
|[[Buskerud husflidsskole]]
Linje 130: Linje 138:
|
|
|
|
|Kan være samme som «Husflidsskole i Balkeby».
|Kan være samme som «Husflidsskole i Balkeby». [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021712001 Mer info]
|-
|-
|[[Den samiske folkehøgskole]]
|[[Den samiske folkehøgskole]]
Linje 146: Linje 154:
|
|
|Privat
|Privat
|Overtatt av [[Sør-Trøndelag fylkes husflidsskole for kvinner]], se denne.
|Overtatt av [[Sør-Trøndelag fylkes husflidsskole for kvinner]], se denne. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121100078 enda mer]
|-
|-
|[[Finnmark husflidsskole for kvinner]]
|[[Finnmark husflidsskole for kvinner]]
Linje 163: Linje 171:
|
|
|
|
|-
|Fru [[Frida Hansen (1855-1931)|Frida Hansens]] kurser i mønstertegning
|
|
|
|
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info] om kursene, om [https://nbl.snl.no/Frida_Hansen Frida Hansen], [http://contemporaryartstavanger.no/frida-hansen-og-japanismen/ og her], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050606130 og her].
|-
|-
|[[Frøken Anna Mogstads husflidsskole for piker]]
|[[Frøken Anna Mogstads husflidsskole for piker]]
Linje 178: Linje 194:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066' Mer info]
|-
|-
|[[Frøken Asgjerd Johnsens private husflids- og haandgjerningsskole]]
|[[Frøken Asgjerd Johnsens private husflids- og haandgjerningsskole]]
Linje 186: Linje 202:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Frøken Kristiane Frisaks farve- og vævskole i Kristiania]]
|[[Frøken Kristiane Frisaks farve- og vævskole i Kristiania]]
Linje 194: Linje 210:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066&#x20;ut-lenke Mer info]
|-
|-
|[[Frøken Lovise Aalls private industriskole i Kristiania]]
|[[Frøken Lovise Aalls private industriskole i Kristiania]]
Linje 202: Linje 218:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Frølichs husflidsskole]]
|[[Frølichs husflidsskole]]
Linje 210: Linje 226:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103100061&#x20;se&#x20;s&#x20;18 Mer info], s. 18.
|-
|-
|[[Garnes husflidsskole]]
|[[Garnes husflidsskole]]
Linje 217: Linje 233:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 226: Linje 242:
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011600029 Mer info 1], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042104022 mer info 2], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011600029 mer info 3]
|-
|-
|[[Hjerleid skole og håndverksenter]]
|[[Hjerleid skole og håndverksenter]]
Linje 234: Linje 250:
|
|
|
|
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081808022 Mer info], s. 28, 87 m.fl.
|-
|-
|''Husflidsskole for gutter i Østre Aker''
|''Husflidsskole for gutter i Østre Aker''
Linje 242: Linje 258:
|
|
|
|
|
|[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf Mer info]
|-
|-
|''Husflidsskole i Stokke''
|''Husflidsskole i Stokke''
Linje 250: Linje 266:
|Snekring, kurvmakeri, bokbinderi, løvsagarbeid.
|Snekring, kurvmakeri, bokbinderi, løvsagarbeid.
|
|
|
|[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf Mer info]
|-
|-
|''Husflidsskole i Søndre Land''
|''Husflidsskole i Søndre Land''
Linje 258: Linje 274:
|Snekring, dreiing, treskjæring.
|Snekring, dreiing, treskjæring.
|
|
|
|[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf Mer info]
|-
|-
|''Husflidsskole på Furnes''
|''Husflidsskole på Furnes''
Linje 274: Linje 290:
|
|
|
|
|Det er nevnt tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|Det er [https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf nevnt] tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|-
|-
|''Husflidsskole på Strømmen''
|''Husflidsskole på Strømmen''
Linje 282: Linje 298:
|
|
|
|
|Det er nevnt tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|Det er [https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf nevnt] tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|-
|-
|''Husflidsskole på Strømmen''
|''Husflidsskole på Strømmen''
Linje 290: Linje 306:
|
|
|
|
|Det er nevnt tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|Det er [https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf nevnt] tre husflidsskoler på Strømmen i Skedsmo kommune.
|-
|-
|''Husflidsskole på Vang på Hedmarken''
|''Husflidsskole på Vang på Hedmarken''
Linje 331: Linje 347:
|
|
|
|
|-
|[[Kristiania private industriskole]]
|
|
|
|
|
|Bestyrt av [[Ragna Munch (f. 1859)]], jf. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028015126 FT 1900].
|-
|-
|[[Kristiansand kvindelige kommunale industriskole]]
|[[Kristiansand kvindelige kommunale industriskole]]
Linje 337: Linje 361:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 354: Linje 378:
|
|
|
|
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Mette Halsans og Anna Nielsens husflidskurser]]
|[[Mette Halsans og Anna Nielsens husflidskurser]]
Linje 362: Linje 386:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]
|-
|-
|[[Møre og Romsdal husflidsskule for kvinner]]
|[[Møre og Romsdal husflidsskule for kvinner]]
Linje 377: Linje 401:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 393: Linje 417:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 434: Linje 458:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 442: Linje 466:
|
|
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig fylkeshusflidsskole fra...
|
|
|-
|-
Linje 451: Linje 475:
|
|
|Privat
|Privat
|
|[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-02000000193074 Mer info]
|-
|-
|[[Skien kommunale kvinnelige industriskole]]
|[[Skien kommunale kvinnelige industriskole]]
Linje 476: Linje 500:
|
|
|Offentlig
|Offentlig
|
|[http://skuvla.info/7skolekontor.htm Mer info]
|-
|-
|[[Statens Husflidsskole]]
|[[Statens Husflidsskole]]
Linje 500: Linje 524:
|
|
|Offentlig
|Offentlig
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_201206050600 Mer info], s. 99
|-
|-
|[[Statens lærerskole i forming]]
|[[Statens lærerskole i forming, Notodden|Statens lærerskole i forming]]
|[[Telemark]], [[Notodden kommune|Notodden]]
|[[Telemark]], [[Notodden kommune|Notodden]]
|
|
Linje 533: Linje 557:
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Tidligere [[Ellen Ofstads kvindelige haandgjerningsskole i Trondhjem]], se denne.
|Tidligere [[Ellen Ofstads kvindelige haandgjerningsskole i Trondhjem]], se denne.
|-
|[[Telemark husflid- og husindustriskule]]
|[[Telemark]], [[Nome kommune|Nome]]
|
|
|
|
|
|-
|-
|[[Troms kvinnelige husflidsskole]]
|[[Troms kvinnelige husflidsskole]]
Linje 540: Linje 572:
|
|
|
|
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060506005 Mer info], s. 40
|-
|-
|[[Valdres husflidsskole]]
|[[Valdres husflidsskole]]
Linje 548: Linje 580:
|
|
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072500023 Mer info]
|-
|-
|[[Vardø husflidsskole]]
|[[Vardø husflidsskole]]
Linje 556: Linje 588:
|
|
|
|
|
|[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-09000000074108 Mer info]
|-
|-
|[[Vestfold husflidsskole]]
|[[Vestfold husflidsskole]]
Linje 564: Linje 596:
|Prydsøm, buksesøm, tekstilarbeid.
|Prydsøm, buksesøm, tekstilarbeid.
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|Offentlig (fylkeshusflidsskole)
|
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608066 Mer info]. Trolig den samme som Vestfold husflidsskole og Gloppe husflidsskole. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103100061 Mer info], s. 65
|-
|-
|[[Vevskolen ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum]]
|[[Vevskolen ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum]]
Linje 572: Linje 604:
|Billedvev.
|Billedvev.
|Offentlig
|Offentlig
|Avdeling ved [[Nordemnfjeldske Kunstindustrimuseum]].
|Avdeling ved [[Nordemnfjeldske Kunstindustrimuseum|Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]. [https://snl.no/Nordenfjeldske_Kunstindustrimuseum Mer info]
|-
|-
|[[Voss husflidsskole]]
|[[Voss husflidsskole]]
Linje 588: Linje 620:
|
|
|
|
|
|[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c2_1876-80.pdf Mer info]
|-
|-
|[[Østfold husflidsskole]]
|[[Østfold husflidsskole]]
Linje 625: Linje 657:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


* Brochmann, Georg: ''Blaker, skansen og skolen''. Utg. Drammen : Lyche. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042800002}}.
* Engelstad, Helen: Håndarbeid i Norge før 1875. I: ''Statens kvinnelige industriskole, 1875-1950''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061300004}} s. 19-44
* Engelstad, Helen: Håndarbeid i Norge før 1875. I: ''Statens kvinnelige industriskole, 1875-1950''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061300004}} s. 19-44
* ''Forming i 100 år''. Oslo. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062804031}}.
* ''Forming i 100 år''. Oslo. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062804031}}.
* Glambek, Ingeborg: ''Kunsten, nytten og moralen''. Utg. Solum. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082904032}}.
* Glambek, Ingeborg: ''Kunsten, nytten og moralen''. Utg. Solum. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082904032}}.
* ''Husflidsskolene''. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011053005032}}.
* {{Håberg 2012}}.
* Kjosavik, Steinar: ''Fra ferdighetsfag til forming''. Utg. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011020808039}}.  
* Kjosavik, Steinar: ''Fra ferdighetsfag til forming''. Utg. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Oslo. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011020808039}}.  
* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/19623/endringshistorie Statens lærerhøgskole i forming, Blaker] i NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 6. mai 2020.
* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/19623/endringshistorie Statens lærerhøgskole i forming, Blaker] i NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 6. mai 2020.
* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21660/endringshistorie Statens lærerskole i forming, Notodden] i NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 6. mai 2020.
* [https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21660/endringshistorie Statens lærerskole i forming, Notodden] i NSDs forvaltningsdatabase, besøkt 6. mai 2020.
* Sundt, Eilert: Om husfliden i Norge.
* Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris. 1867. Ny utgave: ''Verker i utvalg''. Utg. Gyldendal. 1975. Bd. 8. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014081207089}}.
* [http://www.husflid.no/om_oss/fakta_om_nh/historien/tiden_foer_1910 Tiden før 1910]. Norges husflidslags nettsider, besøkt 6. mai 2020.  
* [http://www.husflid.no/om_oss/fakta_om_nh/historien/tiden_foer_1910 Tiden før 1910]. Norges husflidslags nettsider, besøkt 6. mai 2020.  
* Fra skyggetanter…
* Fylkeshusflidsskolene. NOU...


[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Husflid]]
{{F2}}
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
172 712

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1403014...1527336»

Navigasjonsmeny