Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Husflids- og håndgjerningsutdanning: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Husflids- og håndgjerningsutdanning (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. jul. 2020 kl. 10:44
, 23. jul. 2020Utdrag, F2
(tilføy.) |
(Utdrag, F2) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Håndarbeidsklasse Vilberg.jpg|Håndarbeidsklasse på [[Vilberg skole (Østre Toten)|Vilberg skole]] i [[Østre Toten]].|Ukjent fotograf, ca. 1913.}} | {{thumb|Håndarbeidsklasse Vilberg.jpg|Håndarbeidsklasse på [[Vilberg skole (Østre Toten)|Vilberg skole]] i [[Østre Toten]].|Ukjent fotograf, ca. 1913.}} | ||
{{thumb|Skattum_Husfliden_i_Norge.jpg|Boka [[Om Husfliden i Norge]], gitt som gave og med dedikasjon fra forfatter [[Eilert Sundt]] til bonde og treskjemaker [[Ole Skattum (1799-1884)]].}} | {{thumb|Skattum_Husfliden_i_Norge.jpg|Boka [[Om Husfliden i Norge]], gitt som gave og med dedikasjon fra forfatter [[Eilert Sundt]] til bonde og treskjemaker [[Ole Skattum (1799-1884)]].}} | ||
{{thumb|No-nb_digibok_2013111808064_0847_1.jpg|[[Telemark husflid- og husindustriskule]] i [[Lunde]], [[Nome kommune]].|Ukjent opphavsperson, 1949.}} | <onlyinclude>{{thumb|No-nb_digibok_2013111808064_0847_1.jpg|[[Telemark husflid- og husindustriskule]] i [[Lunde]], [[Nome kommune]].|Ukjent opphavsperson, 1949.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Annonse_for_Husflidskolens_Bazar_i_Troms%C3%B8_Amtstidende_08.06._1889.jpg|Annonse for Husflidskolens Bazar i Tromsø Amtstidende, 8. juni 1889. | {{thumb|Annonse_for_Husflidskolens_Bazar_i_Troms%C3%B8_Amtstidende_08.06._1889.jpg|Annonse for Husflidskolens Bazar i [[Tromsø Amtstidende]], 8. juni 1889. Basaren var ett av flere tiltak iverksatt av Harstadsjøens lokale «kvinne-elite» som ville få igang en privat husflidsskole i [[Harstad]]. Kvinnene organiserte seg i en forening med dette formål og arbeidet for saken gjennom flere år. Det hele resulterte i en sløyd-skole som ikke fikk mer enn et års levetid. }} | ||
{{thumb|Qvillers_vevstue.jpg|[[Tora Qviller]]s vevstue på [[Skøyen]] i Oslo. Quiller drev også vevskole og -kurs.|Foto: Esther Langberg, ca. 1935.}} | {{thumb|Qvillers_vevstue.jpg|[[Tora Qviller]]s vevstue på [[Skøyen]] i Oslo. Quiller drev også vevskole og -kurs.|Foto: Esther Langberg, ca. 1935.}} | ||
{{thumb|Louen-Herstol-verksted.jpg|[[Elias Louen|Elias Louen]] (1867-1954) i sitt verksted på [[Herstøl]]|Ukjent fotograf, Lindesnes bygdemuseum.}} | {{thumb|Louen-Herstol-verksted.jpg|[[Elias Louen|Elias Louen]] (1867-1954) i sitt verksted på [[Herstøl]]|Ukjent fotograf, Lindesnes bygdemuseum.}} | ||
{{thumb|Husflidsl%C3%A6rer_Amundrustad.jpg|Snekker [[Johannes Amundrustad (1841-1920)]] var noen år lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]]|Ukjent fotograf.}} | {{thumb|Husflidsl%C3%A6rer_Amundrustad.jpg|Snekker [[Johannes Amundrustad (1841-1920)]] var noen år lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]]|Ukjent fotograf.}} | ||
[[ | <onlyinclude>'''[[Husflids- og håndgjerningsutdanning]]''' har vært knyttet til mange typer bedrifter, institusjoner, organisasjoner og privatpersoner opp gjennom århundrene. Fram til slutten av 1800-tallet var det ofte snakk om kortvarige og uformelle kurs og tilbud. I tillegg har det dels vært brukt ulike begreper om samme type utdanning i ulike perioder, dels samme begrep om ulike typer utdanninger. Dette gjør det utfordrende å prøve å kartlegge feltet. | ||
I første halvdel av 1800-tallet, da begrepet [[husflid]] kom i bruk, omfattet det produksjon av enkle bruksgjenstander av alle slag til hjemmet og for salg, men da som binæring. På slutten av århundret ble husfliden i økende grad knyttet til [[Folkekunst|folkekunsten]], og nærmet seg da det profesjonelle håndverket. Dette fikk også betydning for utdanningen. Da husflid kom inn som fag i [[Allmueskole|allmueskolen]] i siste halvdel av 1800-tallet, ble det gjerne kalt håndgjerning eller håndarbeid og på den måten skilt fra mer avanserte former for husflid. Fra omtrent samme tid ble husflidsskolene for barn og ungdom ofte kalt håndgjernings- eller arbeidsskoler. | I første halvdel av 1800-tallet, da begrepet [[husflid]] kom i bruk, omfattet det produksjon av enkle bruksgjenstander av alle slag til hjemmet og for salg, men da som binæring. På slutten av århundret ble husfliden i økende grad knyttet til [[Folkekunst|folkekunsten]], og nærmet seg da det profesjonelle håndverket. Dette fikk også betydning for utdanningen. Da husflid kom inn som fag i [[Allmueskole|allmueskolen]] i siste halvdel av 1800-tallet, ble det gjerne kalt håndgjerning eller håndarbeid og på den måten skilt fra mer avanserte former for husflid. Fra omtrent samme tid ble husflidsskolene for barn og ungdom ofte kalt håndgjernings- eller arbeidsskoler.</onlyinclude> | ||
== Maria Schandorff og Eugenia stiftelse == | == Maria Schandorff og Eugenia stiftelse == | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Eilert Sundt og husflidspionerene == | == Eilert Sundt og husflidspionerene == | ||
De fleste husflidspionerene tilhørte byborgerskapet og hadde et teoretisk forhold til husfliden. I likhet med Schandorff var flere av dem opptatt av | De fleste husflidspionerene tilhørte byborgerskapet og hadde et teoretisk forhold til husfliden. I likhet med Schandorff var flere av dem opptatt av husflidsopplæringens oppdragende funksjon, men det var likevel dens økonomiske sider som veide tyngst i engasjementet. Av amtmannsberetningene går det fram at husfliden før 1850 var en svært viktig binæring. Om den kunne gi flere ekstainntekt, ville lokalsamfunnene bli mindre sårbare for dårlige tider, og færre ville ha behov for fattigdomsunderstøttelse. | ||
Også for [[Eilert Sundt (1817-75)|Eilert Sundt]] (1817-1875) var den økonomiske og og sosiale siden ved husfliden viktigst. Han var den første som undersøkte husfliden systematisk. På sine mange studiereiser i 1850- og 60-årene fikk han et overveiende positivt inntrykk av folks innsikt og evner, stikk i strid med den gjengse borgerlige oppfatningen i samtiden. I ''[[Om husfliden i Norge]]'' (1867) valgte han å konsentrere seg om den mannlige husfliden, siden den var minst kjent. Den ble også i mindre grad enn den kvinnelige videreført gjennom opplæring i hjemmene. Opplæring utenfor hjemmene var derfor nødvendig om også mennene skulle få utnyttet ledig tid til husflid, fortrinnsvis for salg. Sundt beklaget at mange av folkeopplysningens forkjempere la så ensidig vekt på boklig lærdom. Gjennom sin forskning og sitt eget folkeopplysningsarbeid bidro han til økt fokus på og kunnskap om praktisk arbeid. | Også for [[Eilert Sundt (1817-75)|Eilert Sundt]] (1817-1875) var den økonomiske og og sosiale siden ved husfliden viktigst. Han var den første som undersøkte husfliden systematisk. På sine mange studiereiser i 1850- og 60-årene fikk han et overveiende positivt inntrykk av folks innsikt og evner, stikk i strid med den gjengse borgerlige oppfatningen i samtiden. I ''[[Om husfliden i Norge]]'' (1867) valgte han å konsentrere seg om den mannlige husfliden, siden den var minst kjent. Den ble også i mindre grad enn den kvinnelige videreført gjennom opplæring i hjemmene. Opplæring utenfor hjemmene var derfor nødvendig om også mennene skulle få utnyttet ledig tid til husflid, fortrinnsvis for salg. Sundt beklaget at mange av folkeopplysningens forkjempere la så ensidig vekt på boklig lærdom. Gjennom sin forskning og sitt eget folkeopplysningsarbeid bidro han til økt fokus på og kunnskap om praktisk arbeid. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
De neste årene ble flere skoler inspisert. Museets leder, [[Henrik August Grosch (1848-1929)|Henrik Grosch]] (1848-1929), som på egenhånd gjennomførte flere inspeksjoner, var ikke nådig. Flere skoler, blant annet [[Anna Kreetz]]’ (f. 1849) lærerinneskole i [[Bergen]], fikk hard medfart. Denne skolens videre liv ble imidlertid reddet av Stortinget. Også Den kvindelige Industriskole fikk streng kritikk for sitt lave estetiske nivå og for å ikke bruke nasjonale forbilder i undervisningen. [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo#Tilbakeslag|Grosch’ rapport til Stortinget]] resulterte blant annet i en viktig endring i skolens formålsparagraf, som tydelig viste en forskyvning av vekt fra selververv og selvstendighet for kvinner mot hjemmets behov. | De neste årene ble flere skoler inspisert. Museets leder, [[Henrik August Grosch (1848-1929)|Henrik Grosch]] (1848-1929), som på egenhånd gjennomførte flere inspeksjoner, var ikke nådig. Flere skoler, blant annet [[Anna Kreetz]]’ (f. 1849) lærerinneskole i [[Bergen]], fikk hard medfart. Denne skolens videre liv ble imidlertid reddet av Stortinget. Også Den kvindelige Industriskole fikk streng kritikk for sitt lave estetiske nivå og for å ikke bruke nasjonale forbilder i undervisningen. [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo#Tilbakeslag|Grosch’ rapport til Stortinget]] resulterte blant annet i en viktig endring i skolens formålsparagraf, som tydelig viste en forskyvning av vekt fra selververv og selvstendighet for kvinner mot hjemmets behov. | ||
== | == Husflidslagene == | ||
I 1880-årene ble det etablert flere husflidsforeninger. Disse ble i 1891 slått sammen til [[Den Norske Husflidsforening]], på initiativ fra Kunstindustrimuseet. Museet sikret seg innflytelse gjennom representasjon i styret, og Henrik Grosch var de første årene foreningens sekretær. I 1910 ble [[Norges Husflidsforbund]] dannet, som en sammenslutning av husflidsforeningene, kunstindustrimuseene og de offentlige industriskolene. Undervisning ble en viktig oppgave for forbundet, og lokale husflidslag var initiativtakere til flere husflidsskoler. | I 1880-årene ble det etablert flere husflidsforeninger. Disse ble i 1891 slått sammen til [[Den Norske Husflidsforening]], på initiativ fra Kunstindustrimuseet. Museet sikret seg innflytelse gjennom representasjon i styret, og Henrik Grosch var de første årene foreningens sekretær. I 1910 ble [[Norges Husflidsforbund]] dannet, som en sammenslutning av husflidsforeningene, kunstindustrimuseene og de offentlige industriskolene. Undervisning ble en viktig oppgave for forbundet, og lokale husflidslag var initiativtakere til flere husflidsskoler. | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
Etter dette fantes det ingen spesialskole for lærere i sløyd og tegning, og det skulle ta flere tiår før den kom. I 1917 ble [[Statens Husflidsskole]] på Blaker skanse opprettet. I første omgang hadde den generell opplæring i tre- og metallarbeid. Fra 1934 fikk den også en toårig praktisk-teoretisk lærerutdannelse i tre- eller metallarbeid. Fram til 1970-tallet var det bare menn som fikk plass ved skolen. 1938 ble [[Statens sløyd- og tegnelærerskole]] opprettet på Notodden. Den startet opp med en ettårig videreutdanning for lærere i sløyd eller tegning. | Etter dette fantes det ingen spesialskole for lærere i sløyd og tegning, og det skulle ta flere tiår før den kom. I 1917 ble [[Statens Husflidsskole]] på Blaker skanse opprettet. I første omgang hadde den generell opplæring i tre- og metallarbeid. Fra 1934 fikk den også en toårig praktisk-teoretisk lærerutdannelse i tre- eller metallarbeid. Fram til 1970-tallet var det bare menn som fikk plass ved skolen. 1938 ble [[Statens sløyd- og tegnelærerskole]] opprettet på Notodden. Den startet opp med en ettårig videreutdanning for lærere i sløyd eller tegning. | ||
Kvinner fikk i 1890 adgang til de generelle lærerseminarene, | Kvinner fikk i 1890 adgang til de generelle offentlige lærerseminarene, over sytti år etter at det første av dem ble stiftet (1819). Samme år som kvinner fikk adgang, kom også håndgjerning inn som fag i lærerutdanningen. | ||
== Fylkeshusflidsskoler == | == Fylkeshusflidsskoler == | ||
| Linje 347: | Linje 347: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |||
|[[Kristiania private industriskole]] | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
|Bestyrt av [[Ragna Munch (f. 1859)]], jf. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028015126 FT 1900]. | |||
|- | |- | ||
|[[Kristiansand kvindelige kommunale industriskole]] | |[[Kristiansand kvindelige kommunale industriskole]] | ||
| Linje 518: | Linje 526: | ||
|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_201206050600 Mer info], s. 99 | |[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_201206050600 Mer info], s. 99 | ||
|- | |- | ||
|[[Statens lærerskole i forming]] | |[[Statens lærerskole i forming, Notodden|Statens lærerskole i forming]] | ||
|[[Telemark]], [[Notodden kommune|Notodden]] | |[[Telemark]], [[Notodden kommune|Notodden]] | ||
| | | | ||
| Linje 663: | Linje 671: | ||
[[Kategori:Utdanning]] | [[Kategori:Utdanning]] | ||
[[Kategori:Husflid]] | [[Kategori:Husflid]] | ||
{{F2}} | |||