Husmannsvesenet i Lørenskog: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nordre_Tangen_under_Losby_LL075.jpg|Husmannsplassen Nordre Tangen: Antall husmenn i Lørenskog nådde et høydepunkt omkring 1865, da var det omtrent 110 husmannsfamilier. Særlig hadde området rundt Losby et omfattende husmannsvesen. Fram mot årshundreskiftet gikk tallet ned, og ved folketellingea år 1900 var det bare ca. 20 husmannsfamilier tilbake. |foto=André Clemetsen}}
{{thumb|Nordre_Tangen_under_Losby_LL075.jpg|Husmannsplassen Nordre Tangen: Antall husmenn i Lørenskog nådde et høydepunkt omkring 1865, da var det omtrent 110 husmannsfamilier. Særlig hadde området rundt Losby et omfattende husmannsvesen. Fram mot årshundreskiftet gikk tallet ned, og ved folketellingea år 1900 var det bare ca. 20 husmannsfamilier tilbake. |foto=André Clemetsen}}
{{thumb| Soendre_Tangen_under_Losby_LL083.jpg|Husmannsplassen Søndre Tangen under Losby.|foto=André Clemetsen}}
'''[[Husmann|Husmannsvesenet]]''' var svært utbredt i [[Lørenskog]], da man totalt kjenner omtrent 250 navngitte [[husmannsplass]]er i kommunen. Mange av disse eksisterte bare en kort periode. Husmannsplassene ble definert ved at de ikke var skyldsatte og svarte skatt til staten. Husmennene betalte derimot avgift av plassene sine til eierne av jorda der plassene lå, og de pliktet som regel å bidra med arbeidskraft. Til mange husmannsplasser hørte det noe jord, men ikke til alle. Framveksten av husmannsvesenet skyldtes først og fremst en kombinasjon av kraftig befolkningsvekst og knapphet på jord. Husmennene og deres familier var ikke noen ensartet befolkningsgruppe – noen var rene jordbrukere, men mange drev håndverk eller hadde arbeid utenom jordbruket, for eksempel på sagbruk. Velstanden kunne også variere, men jevnt over levde husmannsfamiliene i svært trange kår.
'''[[Husmann|Husmannsvesenet]]''' var svært utbredt i [[Lørenskog]], da man totalt kjenner omtrent 250 navngitte [[husmannsplass]]er i kommunen. Mange av disse eksisterte bare en kort periode. Husmannsplassene ble definert ved at de ikke var skyldsatte og svarte skatt til staten. Husmennene betalte derimot avgift av plassene sine til eierne av jorda der plassene lå, og de pliktet som regel å bidra med arbeidskraft. Til mange husmannsplasser hørte det noe jord, men ikke til alle. Framveksten av husmannsvesenet skyldtes først og fremst en kombinasjon av kraftig befolkningsvekst og knapphet på jord. Husmennene og deres familier var ikke noen ensartet befolkningsgruppe – noen var rene jordbrukere, men mange drev håndverk eller hadde arbeid utenom jordbruket, for eksempel på sagbruk. Velstanden kunne også variere, men jevnt over levde husmannsfamiliene i svært trange kår.


Skribenter
1 351

redigeringer