29 014
redigeringer
retta lenker
Ingen redigeringsforklaring |
(retta lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nordre_Tangen_under_Losby_LL075.jpg|Husmannsplassen Nordre Tangen: Antall husmenn i Lørenskog nådde et høydepunkt omkring 1865, da var det omtrent 110 husmannsfamilier. Særlig hadde området rundt Losby et omfattende husmannsvesen. Fram mot årshundreskiftet gikk tallet ned, og ved folketellingea år 1900 var det bare ca. 20 husmannsfamilier tilbake. |foto=André Clemetsen}} | {{thumb|Nordre_Tangen_under_Losby_LL075.jpg|Husmannsplassen Nordre Tangen: Antall husmenn i Lørenskog nådde et høydepunkt omkring 1865, da var det omtrent 110 husmannsfamilier. Særlig hadde området rundt Losby et omfattende husmannsvesen. Fram mot årshundreskiftet gikk tallet ned, og ved folketellingea år 1900 var det bare ca. 20 husmannsfamilier tilbake. |foto=André Clemetsen}} | ||
{{thumb| Soendre_Tangen_under_Losby_LL083.jpg|Husmannsplassen Søndre Tangen under Losby.|foto=André Clemetsen}} | {{thumb| Soendre_Tangen_under_Losby_LL083.jpg|Husmannsplassen Søndre Tangen under Losby.|foto=André Clemetsen}} | ||
'''[[ | '''[[Husmannsvesenet i Lørenskog|Husmannsvesenet]]''' var svært utbredt i [[Lørenskog]], da man totalt kjenner omtrent 250 navngitte [[husmannsplass]]er i kommunen. Mange av disse eksisterte bare en kort periode. Husmannsplassene ble definert ved at de ikke var skyldsatte og svarte skatt til staten. [[Husmann|Husmennene]] betalte derimot avgift av plassene sine til eierne av jorda der plassene lå, og de pliktet som regel å bidra med arbeidskraft. Til mange husmannsplasser hørte det noe jord, men ikke til alle. Framveksten av husmannsvesenet skyldtes først og fremst en kombinasjon av kraftig befolkningsvekst og knapphet på jord. Husmennene og deres familier var ikke noen ensartet befolkningsgruppe – noen var rene jordbrukere, men mange drev håndverk eller hadde arbeid utenom jordbruket, for eksempel på sagbruk. Velstanden kunne også variere, men jevnt over levde husmannsfamiliene i svært trange kår. | ||
[[Folketellinga 1801]] har registrert ca. 85 husmannsfamilier i Lørenskog, mens det til sammenlikning var ca. 40 gårdbrukerfamilier. Av husmennene var vel halvparten direkte knyttet til sagbrukene – bare på [[Haneborg]]s grunn fantes det 21 husmenn, og 13 av disse var sagmestere. Antallet husmannsfamilier kulminerte omkring [[1865]], og i [[Folketellinga 1865|folketellinga]] for dette året er ca. 110 familier nevnt som husmannsfamilier. Veksten hadde funnet sted særlig omkring [[Losby]]. Antallet husmenn i Lørenskog gikk så tilbake, og i [[folketellinga 1900]] ble bare vel 20 familieoverhoder klassifisert som husmenn, nesten alle under Losby. På dette tidspunktet hadde industrien gjort sitt inntog i bygda, noe som ga arbeidsplasser til mange. Avviklinga av husmannsvesenet var imidlertid et generelt trekk. Losby-husmennene fikk etter hvert tittelen oppsittere, men i praksis var de husmenn fram til midten av [[1900-tallet]]. | [[Folketellinga 1801]] har registrert ca. 85 husmannsfamilier i Lørenskog, mens det til sammenlikning var ca. 40 gårdbrukerfamilier. Av husmennene var vel halvparten direkte knyttet til sagbrukene – bare på [[Haneborg]]s grunn fantes det 21 husmenn, og 13 av disse var sagmestere. Antallet husmannsfamilier kulminerte omkring [[1865]], og i [[Folketellinga 1865|folketellinga]] for dette året er ca. 110 familier nevnt som husmannsfamilier. Veksten hadde funnet sted særlig omkring [[Losby]]. Antallet husmenn i Lørenskog gikk så tilbake, og i [[folketellinga 1900]] ble bare vel 20 familieoverhoder klassifisert som husmenn, nesten alle under Losby. På dette tidspunktet hadde industrien gjort sitt inntog i bygda, noe som ga arbeidsplasser til mange. Avviklinga av husmannsvesenet var imidlertid et generelt trekk. Losby-husmennene fikk etter hvert tittelen oppsittere, men i praksis var de husmenn fram til midten av [[1900-tallet]]. | ||