Hvete: Forskjell mellom sideversjoner
(Litt justering -- spesifiserte proteinet til gluten og tok ut havre fra utsagnet om deig som lett faller sammen, ettersom havre alene ikke hever seg i det hele tatt.) |
(tregner kilder) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Senere ble hveten det dominerende kornslaget i Norge. En betydelig del av hveten går til dyrefôr, men det meste brukes til matlaging. | Senere ble hveten det dominerende kornslaget i Norge. En betydelig del av hveten går til dyrefôr, men det meste brukes til matlaging. | ||
{{Trenger kilder}} | |||
[[Kategori:Korn]] | [[Kategori:Korn]] | ||
Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 10:52
Mal:Thumb høyre Hvete (triticum) er en av kornartene som kan dyrkes i Norge. Det er det viktigste kornslaget i norsk matlaging. Det høye glutennivået i hveten fører til at deig satt med hvetemel normalt hever seg godt og ikke faller sammen slik det lett gjør med rug og bygg. Gjærbakst er svært vanskelig med andre kornslag enn hvete.
Går man tilbake til middelalderen var hvete et eksklusivt kornslag, som det ble dyrket svært lite av i Norge. Det meste av hveten som ble brukt ble importert fra England og Danmark, og det er betegnende at det gammelnorske ordet for hvetemel er flur, tilsvarende engelsk flour. En betydelig del av hveten som ble importert gikk til kirken, som trengte det til baking av nattverdsbrød.
Senere ble hveten det dominerende kornslaget i Norge. En betydelig del av hveten går til dyrefôr, men det meste brukes til matlaging.