Illustrerte trykk frå Egset i Volda: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
I norsk litteratur om dei illustrerte trykksakene frå Ekset har oppfatninga vore at Aarflot tok i bruk den grafiske metoden xylografi. Denne  metoden vart utvikla av engelskmannen Thomas Bewick på 1750-talet. Tresnitt, der ein skjer inn motiver i langved, hadde vore brukt i lange tider. Det nye ved Bewick sin metode var at han begynte å «stikke», som det blir kalla, motivet inn i endeved. Ved  stikke motivet i endeveden av eit hardt treslag, kunne ein få fram finare nyansar i trykket, og ein kunne lage klisjear som eigna seg betre ved trykking. Oppfatninga har altså vore at Sivert Aarflot var blitt kjend  med denne metoden, og at han har klart  ta den i bruk ved sitt trykkeri.
I norsk litteratur om dei illustrerte trykksakene frå Ekset har oppfatninga vore at Aarflot tok i bruk den grafiske metoden xylografi. Denne  metoden vart utvikla av engelskmannen Thomas Bewick på 1750-talet. Tresnitt, der ein skjer inn motiver i langved, hadde vore brukt i lange tider. Det nye ved Bewick sin metode var at han begynte å «stikke», som det blir kalla, motivet inn i endeved. Ved  stikke motivet i endeveden av eit hardt treslag, kunne ein få fram finare nyansar i trykket, og ein kunne lage klisjear som eigna seg betre ved trykking. Oppfatninga har altså vore at Sivert Aarflot var blitt kjend  med denne metoden, og at han har klart  ta den i bruk ved sitt trykkeri.


Denne oppfatninga er blitt dratt i tvil i nyare kjelder. Den danske fagmannen Steffen Knak-Nielsen er sikker i si oppfatning at illustrasjonane frå Ekset ikkje kan vere xylografiar (Knak-Nielsen 2017). Dette blir støtta av fagleg ekspertise ved Nasjonalbiblioteket. Arthur Tennøe slår fast: "Det som vart nytta hos Aarflot var tresnitt-teknikken" (Tennøe 2018). Vi kan truleg slå fast at det Knak-Nkelsen kallar "en myte", nok er det. Sivert Aarflot brukte vanleg tresnitt. Men også det er ei bragd. Tennøe skriv: "Det å trykke illustrerte verk i Norge har vi ikkje andre døme  på frå desse åra".
Denne oppfatninga er blitt dratt i tvil i nyare kjelder. Den danske fagmannen Steffen Knak-Nielsen er sikker i si oppfatning at illustrasjonane frå Ekset ikkje kan vere xylografiar (Knak-Nielsen 2017). Dette blir støtta av fagleg ekspertise ved det norske Nasjonalbiblioteket. Arthur Tennøe slår fast: "Det som vart nytta hos Aarflot var tresnitt-teknikken" (Tennøe 2018). Vi kan truleg slå fast at det Knak-Nkelsen kallar "en myte", nok er det. Sivert Aarflot brukte vanleg tresnitt. Men det han utretta. er ei bragd. Tennøe skriv: "Det å trykke illustrerte verk i Norge har vi ikkje andre døme  på frå desse åra".


== Ola og Sjur Humberset som typografar ==
== Ola og Sjur Humberset som typografar ==
{{thumb|Kalkunen.jpg| Kalkunen Kjelde: Heiestad, Sigurd. Bildet i Boken. 1945.}}Det første illustrerte trykket  på Egset vart laga av son til Sivert Aarflot, Rasmus, i 1810. Men då det skulle lagast mange illustrasjonar, vart dei to ungdommane Ola og Sjur Humberset frå Volda leigde inn. Sjur var då 19 år, Ola 25. Det første store arbeidet deira var ein ABC,  «[[Kjeldearkiv:Billed-ABC-Bog for gode Børn|Billed-ABC-Bog for gode Børn]]» (1813).  Kvar bokstav blir her illustrert, for det meste, med bilde av ulike dyr. Dyra er oftast teikna inn i eit miljø. Dette må ha vore ei uhyre krevjande oppgåve for dei uøvde gutane utfør denne skjeringa av klisjear. Men resultatet var godt tenleg for formålet.
{{thumb|Kalkunen.jpg| Kalkunen Kjelde: Heiestad, Sigurd. Bildet i Boken. 1945.}}Det første illustrerte trykket  på Egset vart laga av son til Sivert Aarflot, Rasmus, i 1810. Men då det skulle lagast mange illustrasjonar til nye trykksaker, vart dei to ungdommane Ola og Sjur Humberset frå Volda leigde inn. Sjur var då 19 år, Ola 25. Det første store arbeidet deira var lage illustrasjonar til ein ABC,  «[[Kjeldearkiv:Billed-ABC-Bog for gode Børn|Billed-ABC-Bog for gode Børn]]» (1813).  Kvar bokstav blir her illustrert, for det meste, med bilde av ulike dyr. Dyra er oftast teikna inn i eit miljø. Dette må ha vore ei uhyre krevjande oppgåve for dei uøvde gutane å utføre skjeringa av desse klisjeane. Men resultatet var godt tenleg for formålet.


Eit mykje større arbeid var «Dyrerigets første Bog» (1815) og «Dyrerigets andre Bog» (1816).
Eit mykje større arbeid var «Dyrerigets første Bog» (1815) og «Dyrerigets andre Bog» (1816).
Linje 24: Linje 24:


== Publisering av trykksakene frå Egset ==
== Publisering av trykksakene frå Egset ==
Dei omtalte trykka blei gitt ur som bøker. Men dei blei også trykte og selde som einskildeksemplar. Somme handkolorerte. Eit utval av trykka blei også sende som «Følgeblad» til Landboebladet, med denne kommentaren: «… den som behager kan fraskille dem Landbokbladet og hæfte dem ind til et eget Bind». Landboebladet blei trykt i 600 eksemeplar. Trykka fekk såleis ganske stor spreiing. Bladet hadde abonnentar ganske vidt i Norge. Men tyngden av abonnentane var i Volda og Ørsta. Det er dokumentert at mange av desse trykka blei ramma inn og prydde mange stover i regionen.
Dei omtalte trykka blei gitt ut som bøker. Men dei blei også trykte og selde som einskildeksemplar. Somme handkolorerte. Eit utval av trykka blei også sende som «Følgeblad» til Landboebladet, med denne kommentaren: «… den som behager kan fraskille dem Landbokbladet og hæfte dem ind til et eget Bind». Landboebladet blei pdet meste trykt i 600 eksemeplar. Trykka fekk såleis ganske stor spreiing. Bladet hadde abonnentar ganske vidt i Norge. Men tyngden av abonnentane var i Volda og Ørsta. Det er dokumentert at mange av desse trykka blei ramma inn og prydde mange stover i regionen.


== Kjelder ==
== Kjelder ==