Skribenter
1 299
redigeringer
Ilsvika: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Navnet Ilsvika eller Ølsvika kommer av fjordnavnet Ylir, i genitiv Ylis, som kommer av varm, det vil si "den lune vika". Ilsvika var et landsted ved [[Trondheimsfjorden]] og arvefesteplass i Trondheims bymark, en kilometer vest for utløpet av [[Ilabekken]] eller Ilavassdraget, gnr. 417/1, Ilsvikveien 28. | Navnet Ilsvika eller Ølsvika kommer av fjordnavnet Ylir, i genitiv Ylis, som kommer av varm, det vil si "den lune vika". Ilsvika var et landsted ved [[Trondheimsfjorden]] og arvefesteplass i Trondheims bymark, en kilometer vest for utløpet av [[Ilabekken]] eller Ilavassdraget, gnr. 417/1, Ilsvikveien 28. | ||
{{thumb|Ilsvika, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0176.jpg|Ilsvika|Ukjent/kilde:Riksantikvaren}} | |||
== Eiendomsforhold og bruk. == | == Eiendomsforhold og bruk. == | ||
I 1660 fikk Boye Petersen privilegium til å anlegge et møllebruk ved Ilabekken, og fikk samtidig utvist en del av byens takmark. Etter hans død overtok enken og etter henne Jens Schive, som 1681 fikk eiendomsrett til plassen for seg og sine arvinger. Skipsfarten var på denne tiden i fremgang og Schive hevdet at dette var ødeleggende for laksefisket og han krevde som kompensasjon mer jord som lå til bymarka. Dette ble innvilget. I 1730 sto det i Ilsvika en enetasjes, trefløyet bygning med hage mot nord og vest. | I 1660 fikk Boye Petersen privilegium til å anlegge et møllebruk ved Ilabekken, og fikk samtidig utvist en del av byens takmark. Etter hans død overtok enken og etter henne Jens Schive, som 1681 fikk eiendomsrett til plassen for seg og sine arvinger. Skipsfarten var på denne tiden i fremgang og Schive hevdet at dette var ødeleggende for laksefisket og han krevde som kompensasjon mer jord som lå til bymarka. Dette ble innvilget. I 1730 sto det i Ilsvika en enetasjes, trefløyet bygning med hage mot nord og vest. | ||
I 1752 overtok kjøpmann, kammerråd Hilmar [[Meincke]] eiendommen. Han oppførte, omkring 1760, den nåværende hovedbygning, med tre fløyer og fasade med midtark mot fjorden. Meincke utvidet eiendommen ytterligere, på bymarkas bekostning. Sønnen Henrik Meincke bygde ut parkanlegget som faren hadde påbegynt. Dette ble en av de fineste lystgårdsparkene ved [[Trondhjem]]. Parken var terrassert, og ved sjøen lå et lysthus med [[mansardtak]]. Fra dette førte en allé opp til hovedbygningens hovedinngang, som lå i midtaksen på huset. | I 1752 overtok kjøpmann, kammerråd Hilmar [[Meincke]] eiendommen. Han oppførte, omkring 1760, den nåværende hovedbygning, med tre fløyer og fasade med midtark mot fjorden. Meincke utvidet eiendommen ytterligere, på bymarkas bekostning. Sønnen Henrik Meincke bygde ut parkanlegget som faren hadde påbegynt. Dette ble en av de fineste lystgårdsparkene ved [[Trondhjem]]. Parken var terrassert, og ved sjøen lå et lysthus med [[mansardtak]]. Fra dette førte en allé opp til hovedbygningens hovedinngang, som lå i midtaksen på huset. | ||
{{thumb|Henrik Meincke.jpg|Henrik Meincke|Ukjent/kilde: Trondheim byarkiv}} | |||
[[Johan Nordahl Brun]], senere biskop i [[Bergen]], var en omgangsvenn av familien Meincke, og som student var han huslærer hos Hilmar Meincke. Brun likte seg godt hos familien, og skal ved flere anledninger ha uttalt at den tiden han tilbragte i Ilsvigen var den lykkeligste han hadde opplevd. I følge en artikkel i [[Adresseavisen]], var det Hilmar Meinckes barn som foranlediget at Johan Nordahl Brum begynte å studere teologi. Da Hilmar Meinckes sønn Henrik reiste til København for å ta sin studenteksamen, fulgte Brun med for å ta sin embetseksamen. | [[Johan Nordahl Brun]], senere biskop i [[Bergen]], var en omgangsvenn av familien Meincke, og som student var han huslærer hos Hilmar Meincke. Brun likte seg godt hos familien, og skal ved flere anledninger ha uttalt at den tiden han tilbragte i Ilsvigen var den lykkeligste han hadde opplevd. I følge en artikkel i [[Adresseavisen]], var det Hilmar Meinckes barn som foranlediget at Johan Nordahl Brum begynte å studere teologi. Da Hilmar Meinckes sønn Henrik reiste til København for å ta sin studenteksamen, fulgte Brun med for å ta sin embetseksamen. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Bygningene og parken. == | == Bygningene og parken. == | ||
Hovedbygningen er et midtgangshus med kvadratiske stuer på begge sider og mindre rom innenfor. Bygningen har fløyer mot sør og avrundet trappehus tilbygd på gårdssiden. Fasaden mot sjøen har vakre pilastre og toløpet trapp opp til en plattform. Huset har saltak med kobbhus og høy, gjennomgående midtark | Hovedbygningen er et midtgangshus med kvadratiske stuer på begge sider og mindre rom innenfor. Bygningen har fløyer mot sør og avrundet trappehus tilbygd på gårdssiden. Fasaden mot sjøen har vakre pilastre og toløpet trapp opp til en plattform. Huset har saltak med kobbhus og høy, gjennomgående midtark tekt med svartglasert teglstein. Bygningen er laftet med stående panel i to etasjer, og fløyene i en etasje, med murte partier ved gjennomkjøringen i sidefløyene. Innvendig var enkelte av stuene prydet med arkitekturmalerier av J.C.C. Michaelsen. Tre av disse finns i dag i [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]. | ||
Atkomsten til Ilsvika var tidligere via en lang allé fra øst, langs fjorden. Foran hovedfløyen, i nord, lå hagen, som besto av to høye, smale terrasser, forbundet med aksiale trapper. Hagen var prydet med alleer og springvann. Terrassen nede ved sjøen hadde en utvidelse i husets midtakse, hvor det lå et lysthus. I fjorden utenfor, lå Prins Frederiks batteri, som var utnyttet som en del av anlegget. I Ellefsens tid som eier forfalt hageanlegget. | Atkomsten til Ilsvika var tidligere via en lang allé fra øst, langs fjorden. Foran hovedfløyen, i nord, lå hagen, som besto av to høye, smale terrasser, forbundet med aksiale trapper. Hagen var prydet med alleer og springvann. Terrassen nede ved sjøen hadde en utvidelse i husets midtakse, hvor det lå et lysthus. I fjorden utenfor, lå Prins Frederiks batteri, som var utnyttet som en del av anlegget. I Ellefsens tid som eier forfalt hageanlegget. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
=== Prins Frederiks batteri. === | === Prins Frederiks batteri. === | ||
Prins Frederiks batteri, eller Ilsvigens batteri, var et tidligere kanonbatteri på en oppbygning i sjøen utenfor Ilsvika. Anlegget besto av jordvoller, og var bestykket med 6 kanoner. Batteriet, som ble anlagt ca. 1750, ble senere omdøpt til Prins Carl av Hessens batteri. Det ble nedlagt da Trondhjem ble sløyfet som festning 1816. Batteriet ble senere innlemmet i parkanleggene ved Ilsvika, uten at Ilsvikas eier hadde fått tillatelse til dette. | Prins Frederiks batteri, eller Ilsvigens batteri, var et tidligere kanonbatteri på en oppbygning i sjøen utenfor Ilsvika. Anlegget besto av jordvoller, og var bestykket med 6 kanoner. Batteriet, som ble anlagt ca. 1750, ble senere omdøpt til Prins Carl av Hessens batteri. Det ble nedlagt da Trondhjem ble sløyfet som festning 1816. Batteriet ble senere innlemmet i parkanleggene ved Ilsvika, uten at Ilsvikas eier hadde fått tillatelse til dette. | ||
{{thumb|Ilsvigen gård 1880.jpg|Ilsvika ca. 1880 med lysthuset og Prins Frederiks batteri|Ukjent/kilde: NTNU UB}} | |||
Bygningene ble pusset opp utvendig i 1970-årene og ligger i dag omgitt av industri- og boligbebyggelse. Ilsvika ble fredet i 1941, men fredningen ble opphevet i 1962 da det var planer om å benytte området til industriformål. Det ble imidlertid ikke noe av den prosjekterte ødeleggelsen, og anlegget ble fredet på nytt 1966. Ilsvika ble restaurert 1989-92 i regi av Miljøpakke Trondheim. De gjenværende parkanleggene ble istandsatt 2005. | Bygningene ble pusset opp utvendig i 1970-årene og ligger i dag omgitt av industri- og boligbebyggelse. Ilsvika ble fredet i 1941, men fredningen ble opphevet i 1962 da det var planer om å benytte området til industriformål. Det ble imidlertid ikke noe av den prosjekterte ødeleggelsen, og anlegget ble fredet på nytt 1966. Ilsvika ble restaurert 1989-92 i regi av Miljøpakke Trondheim. De gjenværende parkanleggene ble istandsatt 2005. | ||
== Kilder: == | == Kilder: == | ||
Informasjonstekst til bilder fra Trondheim Byarkiv | *Informasjonstekst til bilder fra Trondheim Byarkiv | ||
Artikkel signert Munin, Adresseavisen 7. mai 1949 | *Artikkel signert Munin, Adresseavisen 7. mai 1949 | ||
Trondheim byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996 | *Trondheim byleksikon, Kunnskapsforlaget 1996 | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Ilsvigen 1814.jpg|Ilsvika ca. 1814. Avfotografert akvarell | |||
Ilsvigen akvarell 1860.jpg|Akvarell etter skisse fra 1861 | |||
Ilsvika, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0184.jpg|Ilsvika sett fra nord | |||
Ilsvika, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0182.jpg|Ilsvika, gårdsplassen | |||
Ilsvika, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0178.jpg|Ilsvika sett fra øst | |||
Ilsvika østre fløy.jpg|Ilsvika, østre fløy | |||
Ilsvika 1986.jpg|Ilsvika 1986 | |||
</gallery> | |||
[[Kategori:Bygninger fra 1760-åra]] | |||
[[Kategori:Hager]] | |||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | |||
[[Kategori:Sjukehus]] | |||
[[Kategori:Freda bygninger]] | |||