Ilsvika: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
Johan Nordahl Brun, senere biskop i Bergen, var en omgangsvenn av familien Meincke, og som student var han huslærer hos Hilmar Meincke. Brun likte seg godt hos familien, og skal ved flere anledninger ha uttalt at den tiden han tilbragte i Ilsvigen var den lykkeligste han hadde opplevd. I følge en artikkel i Adresseavisen, var det Hilmar Meinckes barn som foranlediget at Johan Nordahl Brum begynte å studere teologi. Da Hilmar Meinckes sønn Henrik reiste til København for å ta sin studenteksamen, fulgte Brun med for å ta sin embetseksamen.
Johan Nordahl Brun, senere biskop i Bergen, var en omgangsvenn av familien Meincke, og som student var han huslærer hos Hilmar Meincke. Brun likte seg godt hos familien, og skal ved flere anledninger ha uttalt at den tiden han tilbragte i Ilsvigen var den lykkeligste han hadde opplevd. I følge en artikkel i Adresseavisen, var det Hilmar Meinckes barn som foranlediget at Johan Nordahl Brum begynte å studere teologi. Da Hilmar Meinckes sønn Henrik reiste til København for å ta sin studenteksamen, fulgte Brun med for å ta sin embetseksamen.


Fra 1828 tilhørte Ilsvika frøken Catharina Meincke, som 1835 solgte eiendommen til kemner Hans N. Ellefsen.
Fra 1828 tilhørte Ilsvika frøken Catharina Meincke, som 1835 solgte eiendommen til kemner Hans N. Ellefsen. Han solgte eiendommen til kommunen i 1872. Kommunen var spesielt interessert i havnerettighetene, men hadde også behov for å ha et sted hvor de kunne isolere folk med smittsomme sykdommer. Etter at kommunen hadde overtatt Ilsvika, ble bygningene derfor først brukt som koppelasarett. Men etter hvert som vaksinering utryddet koppeepidemiene, ble huset benyttet som isolat for personer som var smittet av andre smittsomme sykdommer. En difteriepidemi brøt ut i 1889 og satte seg fast i byens fattigstrøk. Ilsvika ble da tatt i bruk som difterilasarett, en funksjon stedet hadde til 1907. Hovedbygningen ble i 1910 igjen tatt i bruk som bolighus og ombygd til 9 mindre leiligheter. Under 2. Verdenskrig ble eiendommen benyttet som kaserne for tyske offiserer.