Imsdalen (slektshistorie)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 11. mar. 2016 kl. 07:29 av Torbjornfurland (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Imsdalen.
Foto: Grethe Evensen

Imsdalen er en fjelldal mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Det følgende er publisert på lokalhistoriewiki av Torbjørn Furland.

Imsdalen spiller en stor rolle i min slekt. Her bodde noen av mine forfedre i vel 100 år. De første jeg vet om, og som antakelig var rydningsmenn i Imsdalsenden, var

Hans Pedersen Braatesæter og kone Anne Christophersdatter Braatesæter. De giftet seg i Ringebu i 1756, og fikk to sønner Peder f. 1757 og Christen f. 1761 . Denne familie flyttet til Imsdalen om lag i 1770 åra. For når Christen er konfirmert (1778), har han bosted Imsdalen. Og at de bodde i Imsdalsenden er ganske sikkert. Det ser ut som Imsdalsenden var husmannsplass under gården Oppsal (Oksol) i Fåvang, for i folketelling i 1801 er alle i Imsdalsenden registrert under Oppsal.

Peder Hansen Imsdalsenden (f.1757) ble gift i 1798 med Mari Torgersdatter Borgen (fra Fåvang). Og de får 3 barn sammen: Anne i 1799, Torger i 1802, og Maren i 1807. Alle barna er født i Imsdalsenden. Den mest kjente av disse er Torger . se Torgerstuen nedenfor.

Christen Hansen Imsdalen (f. 1761) ble gift omkring 1790 med Anne Olsdatter, og de fikk 3 barn sammen. Anne (1790), Hans (1793) og Marit i 1796. se nedenfor. Alle barna er født i Imsdalen. Etter Imsdalens Historie av Hallvar Huset, begynte Christen å rydde og bygge på Skakken. Og det heter Christen åkeren der den dag i dag. Men hvor han eventuelt satte opp hus, er ikke kjent i dag. Deres barn Anne, vet jeg ikke noe om, men Hans Christensen, vet jeg, ble gift og kom til Sylthaugen i Fåvang. Han fikk 5 barn med sin kone Kari Nielsdatter Sylthaugen.

Tolløv Olsen Imsdalen, en tømmerhugger født 1792 i Folldal, ble gift i 1816 med Marit Christensdatter født 1796. Sammen fikk de 10 eller 11 barn: Ole 1815 , Christen 1820, Hans1823, Anne1823, Marit 1825, Johannes1827, Anne 1831, Et barn 1832 som døde 8d. gammelt, Amund 1834, Olaus 1835 og Petter 1839 .De bodde mange år i Imsdalen , men er ført utflytte til Oppdal i 1836. De må ha flyttet tidligere nordover, for barnet som er født i 1832 er født i Sundet. Om de bodde på Oppdal en tid , vet jeg ikke, men etter hva jeg har fått vite av Halvor Aaby, havnet de i Osen på Fosenhalvøya. Her fikk de seg en plass under Nordmelan. De har stor etterslekt både i Norge og i Amerika.

Steinsetra som Torger Pedersen bygde seg under Ormhue
Foto: foto Hallvar Huset

== Torgerstuen ==

Skjøtet er datert 12. og tinglyst den 25. februar 1878. fra Haakon Halvorsen Westgaard til Torger Pedersen Imsdalen , for 85 SPD. eller kr 340,-.

Dette ble bruksnr 3 under gårdsnr 126. Og bruket bestod av: 2 slåtter kaldet Skakklislaatterne, 1 slått kaldet Slaaen, 1 slått ved Rodbekken , 1 slått i kjærnet ved Imsdalsenden kaldet Buvigen, og 3 smaa jordstykker ved Imsdalsenden gaard.

Torger Pedersen Imsdalen (f. 1802) ble gift i 1836 med Marit Larsdatter Romsåshagen fra Fåvang, og de fikk til sammen 6 barn: Peder 1837(døde som spedbarn) Peder 1839, Lars 1841, Morten 1844, Amund 1847, og Kristen 1852 (døde ung). Torger ble en historisk person, på grunn av at han ble med i Thranebevegelsen, og var en av lederne i Ringebu. I thranebevegelsens papirer heter han Torger P. Ødegården. I boka av Ivar Kleiven om Ringbu, blir han kalt Torger Flyøgarden. I Nedlagde Heimar i Ringebu , blir han skrevet for Torger Pedersen Snedkeråsen. Dette på grunn av at han var husmann, og flyttet da mye, fra gård til gård. Men fra ca 1860 er han tilbake i Imsdalen, og er da husmann på Imsdalsgården. Eier av Imsdalsgården var da Tjernet gård i Ringsaker. Omkring 15 år var han husmann i Imsdalen, og får tilslutt kjøpt en del av Imsdalsenden (bruksnr. 3 Torgerstuen) . Her hadde de Hus og Låve, og Torger fikk også bygd seg seter, under Ormhue. Han begynnte først å bygge seg seter nærmere Ormsetra, men da fikk han motstand av de som hadde støler der, og da måtte han flytte lengre fra. Fjøset var av stein, og det står den dag i dag taklaust. Se bilde.

Torger Pedersen, ble kalt Thranen på folkemunne, og ikke bare han. Men så å si hele hans etterslekt ble kalt for Thrane eller Thrane-folket. Dette som før nevnt av at Torger var med i Thrane-bevegelsen, og var utsending til Lilletingen i 1851. Lilletinget ble holdt i vognmann Olsen's gård på Youngstorget i Oslo, juli 1851.

Peder Torgersen f. 1839 ble gift med Kari Jensdatter Borgemoen f. 1847, og de bodde en tid på Veslehessen i Imsdalen, men flyttet til Fåvang og kjøpte Hageødegården(gnr 150 bnr 9 ) Morten Torgersen f. 1844 ble gift med Lisbet Andersdatter Kokhønneie f. 1838 i Veldre,Ringsaker. De hadde en periode gården Øverli i Fåvang, men måtte selge den etter noen år. Etterpå flyttet de til Vålebro, Ringebu. Barna brukte etternavnet Øverli. Amund Torgersen f 1847 ble gift med Mathea Pedersdatter Stai f 1861, og de bosatte seg i Stor Elvdal, og har stor etterslekt.


Lars Torgersen Dalbakk (Imsdalsenden) født 24. 8. 1841. Han bodde om lag 50 år av sitt liv i Imsdalen. Lars Torgersen var smed og var fast smed for tømmerhuggerne i Imsdalen.Det var han som solgte Torgerstugu. Han solgte den i 1895 til Peder Anker for 600 kroner. Samme året flyttet han til Fåvang . Han er min oldefar, og ble gift i 1897 med Mathea Nilsdatter Lindviksmoen f. 1867. Hun var datter av Niels og Ingeborg Lindviksmoen, begge fra Fåvang. Lars og Mathea bodde dei første åra på Dalbakk husmannsplass under gården Nigard Segelstad. Ca i 1911 flytta dei ned i Brauta, der Lars hadde fått bygd seg eit lite hus. Dei fekk 5 born saman: Anton f. 1897, Thor f. 1900, Ida Marie (Inga) f. 1903, Niels f. 1906, Lauritz f. 1909. Mathea døyde i 1912. Lars døyde i 1937. Du kan lese om Lars på sidene til Helge Huset om Imsdalen, under Imsdølen.