504
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Under Napoleonskrigene, da Danmark-Norge ble dratt inn i krigen på fransk side mot britene, ble det norske tømmeret stengt ute fra det britiske markedet. Tollbarrierer på så mye som 150% av trelastens verdi, samt fare for kapring, holdt norske skip med trelast unna de engelske havnene under krigsårene. Etter krigen bestemte det britiske parlamentet at de høye tolltarriffene skulle fortsette. Britene ønsket ikke lenger, slik tilfellet hadde vært før krigen, å være avhengige av andre stater for forsyning av tømmervarer. I stedet bestemte de seg for å satse på å bygge ut trelastnæringen i egne kolonier, først og fremst i Canada. | Under Napoleonskrigene, da Danmark-Norge ble dratt inn i krigen på fransk side mot britene, ble det norske tømmeret stengt ute fra det britiske markedet. Tollbarrierer på så mye som 150% av trelastens verdi, samt fare for kapring, holdt norske skip med trelast unna de engelske havnene under krigsårene. Etter krigen bestemte det britiske parlamentet at de høye tolltarriffene skulle fortsette. Britene ønsket ikke lenger, slik tilfellet hadde vært før krigen, å være avhengige av andre stater for forsyning av tømmervarer. I stedet bestemte de seg for å satse på å bygge ut trelastnæringen i egne kolonier, først og fremst i Canada. | ||
De norske trelasteksportørene, også de i Christiania, hadde gjennom Napoleonskrigen solgt lite tømmer. Lagrene med planker hadde vokst. Med freden i 1814 så de frem til en normalisering av handelssituasjonen, men britenes avgjørelse om å fortsette med høy toll satte en effektiv stopper for det. Da brannen brøt ut i 1819, var det derfor fremdeles mye trelast på lager. At den brøt ut i mai, før særlig mange skip hadde rukket å seile ut med trelast, gjorde ikke situasjonen bedre. | De norske trelasteksportørene, også de i Christiania, hadde gjennom Napoleonskrigen solgt lite tømmer. Lagrene med planker hadde vokst. Med freden i 1814 så de frem til en normalisering av handelssituasjonen, men britenes avgjørelse om å fortsette med høy toll satte en effektiv stopper for det. Da brannen brøt ut i 1819, var det derfor fremdeles mye trelast på lager. At den brøt ut i mai, før særlig mange skip hadde rukket å seile ut med trelast, gjorde ikke situasjonen bedre. | ||
| Linje 37: | Linje 33: | ||
Lokalhistoriewiki.no om [[Trelasthandel_fra_1500_til_1800|Norsk trelasthandel fra 1500 til 1800]]. https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Trelasthandel_fra_1500_til_1800 | Lokalhistoriewiki.no om [[Trelasthandel_fra_1500_til_1800|Norsk trelasthandel fra 1500 til 1800]]. https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Trelasthandel_fra_1500_til_1800 | ||
Biskop Claus Pavels dagbøker 1812-1822. Tilgjenglig gjennom [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/pavels/frames.htm Dokumentasjonsprosjektet] ved UiO: http://www.dokpro.uio.no/litteratur/pavels/1817-19.txt | |||
Nils Vogt and Jacob S. Worm-Müller, Christiania Sparebank Gjennem Hundrede Aar: 1822-1922(Christiania: Banken, 1922)., s. 134 -192. | Nils Vogt and Jacob S. Worm-Müller, Christiania Sparebank Gjennem Hundrede Aar: 1822-1922(Christiania: Banken, 1922)., s. 134 -192. | ||