504
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Brannen på bordtomtene brøt 4 mai 1819 ut i en plankestabel ved Akerselva og ble varslet omkring kl. 1215, midt i middagstiden, da de fleste var dratt hjem for å spise. Det forklarer kanskje også hvorfor ingen døde i brannen. Ved midnatt var brannen slukket. Bare lukten av den sure røyken var igjen. Og sjokket over skadene som i samtiden ble anslått til mellom 250 000 og 500 000 spesciedaler. | Brannen på bordtomtene brøt 4 mai 1819 ut i en plankestabel ved Akerselva og ble varslet omkring kl. 1215, midt i middagstiden, da de fleste var dratt hjem for å spise. Det forklarer kanskje også hvorfor ingen døde i brannen. Ved midnatt var brannen slukket. Bare lukten av den sure røyken var igjen. Og sjokket over skadene som i samtiden ble anslått til mellom 250 000 og 500 000 spesciedaler. | ||
Det var røyklukten som først gjorde at brannen ble oppdaget. Kort etter ble det avfyrt brannskudd fra Akershus, storklokken i Vor Frelsers kirke begynte å kime, og et rødt brannflagg ble heist og pekte mot bordtomtene på Vaterland. Flammene stod raskt høyt i været. Folk kom strømmende til – brannkorpset, garnisonen fra festningen, vognmannslauget og frivillige fra alle samfunnslag med det de hadde av brannsprøyter, vogner og bøtter. Ved midnatt var brannen slukket. Lukten av våt brannrøyk må ha preget byen som satt igjen i sjokk.. | Det var røyklukten som først gjorde at brannen ble oppdaget. Kort etter ble det avfyrt brannskudd fra Akershus, storklokken i Vor Frelsers kirke begynte å kime, og et rødt brannflagg ble heist og pekte mot bordtomtene på Vaterland. Flammene stod raskt høyt i været. Folk kom strømmende til – brannkorpset, garnisonen fra festningen, vognmannslauget og frivillige fra alle samfunnslag med det de hadde av brannsprøyter, vogner og bøtter. Ved midnatt var brannen slukket. Lukten av våt brannrøyk må ha preget byen som satt igjen i sjokk.. | ||
| Linje 14: | Linje 11: | ||
Gjennom hele 1500-, 1600- og 1700-tallet var trelast en viktig eksportvare for Norge. Christiania ble dratt inn i trelasthandelen i økende monn fra 1600-tallet. Tømmeret ble felt i innlandet og som oftest fløtet til sagbrukene. Fra sagbrukene i Sagelva nedenfor Strømmen ble planker kjørt gjennom marka til bordtomtene på Vaterland der de ble lagret. Plankestablene kunne være så høye som 7 meter, og bordtomtene strakk seg fra havnen og helt bort til der Legevakta er i dag. Lukten av gammel sagspon og planker som tørket må ha preget ikke bare bordtomtene, men også området rundt. (Plankekjøring: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Plankekj%C3%B8ring) | Gjennom hele 1500-, 1600- og 1700-tallet var trelast en viktig eksportvare for Norge. Christiania ble dratt inn i trelasthandelen i økende monn fra 1600-tallet. Tømmeret ble felt i innlandet og som oftest fløtet til sagbrukene. Fra sagbrukene i Sagelva nedenfor Strømmen ble planker kjørt gjennom marka til bordtomtene på Vaterland der de ble lagret. Plankestablene kunne være så høye som 7 meter, og bordtomtene strakk seg fra havnen og helt bort til der Legevakta er i dag. Lukten av gammel sagspon og planker som tørket må ha preget ikke bare bordtomtene, men også området rundt. (Plankekjøring: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Plankekj%C3%B8ring) | ||
{{thumb|Coning Utsikt fra Ekeberg NW6964 copy kopi.jpg|Bordtomtene i Bjørvika sett fra Ekeberg|}} | |||
Bilde: | Bilde: | ||
Utsikt fra Bordtomtene: (Edy. Eier Nasjonalmuseet) (høyoppløselig i dropbox) http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.K_H.1979.0056-050# | Utsikt fra Bordtomtene: (Edy. Eier Nasjonalmuseet) (høyoppløselig i dropbox) http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.K_H.1979.0056-050# | ||