Infopunkt 9: Langkaia: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg|Tollboden|fotograf/kilde}}
Tollboden og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det på 1700-tallet luktet mest – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer.  
Tollboden og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det på 1700-tallet luktet mest – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer.  


Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk.  Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der.
Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk.  Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der.
Bilde:
Tollboden:
https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:No-nb_digibok_2010032303038_0082_1.jpg


Bilder: (kartutsnitt)
Bilder: (kartutsnitt)
Linje 19: Linje 16:
Økningen i vareinnførselen ser særlig ut til å ha funnet sted i andre halvdel av 1700-tallet. Tar vi utgangspunkt i en vare som kaffe, kom det i 1731 bare 405 kg til byen. Det tilsvarte omtrent 6 kopper per christianiaboer. I 1750-årene var innførselen økt betraktelig, og tilsvarte 25-40 kopper per person, i 1762 75 kopper. I 1780- og 1790-årene kom det nok til at hver christianiaboer kunne snuse inn og drikke mellom 150 og 700 kopper året.  En del av kaffen ble nok solgt til folk på landet, men mye ble igjen i byen, og drukket her.  
Økningen i vareinnførselen ser særlig ut til å ha funnet sted i andre halvdel av 1700-tallet. Tar vi utgangspunkt i en vare som kaffe, kom det i 1731 bare 405 kg til byen. Det tilsvarte omtrent 6 kopper per christianiaboer. I 1750-årene var innførselen økt betraktelig, og tilsvarte 25-40 kopper per person, i 1762 75 kopper. I 1780- og 1790-årene kom det nok til at hver christianiaboer kunne snuse inn og drikke mellom 150 og 700 kopper året.  En del av kaffen ble nok solgt til folk på landet, men mye ble igjen i byen, og drukket her.  


Bilde:
{{thumb|Vippetangen.jpeg|På våren og sommeren kom det mange skip til Christiania havn.|}}
På våren og sommeren kom det mange skip til Christiania havn.
 
http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01205#sthash.kOMgIniQ.dpuf
På våren og sommeren kom det mange skip til Christiania havn.  


===Smughandel===
===Smughandel===