Ingedal kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «har har» til «har»
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «har har» til «har»)
 
(20 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks kirke
{{Infoboks kirke
| målform      = bm
| målform      = bm
Linje 35: Linje 34:
| sitteplasser  =
| sitteplasser  =
| diverse      = Nøkkelsten med uthugget hode i korportalen. Gravkapell i kirkegårdens nordvestre hjørne.  
| diverse      = Nøkkelsten med uthugget hode i korportalen. Gravkapell i kirkegårdens nordvestre hjørne.  
}}
}}<onlyinclude>
'''[[Ingedal kirke]]''' er sognekirke for [[Ingedal sokn|Ingedal sogn]] i [[Sarpsborg kommune]]. Den er datert til 1250, og var [[anneks]]kirke til [[Skjeberg kirke]]. Dens eldste navn er ''Ingadalr Kirkia'', og den ble oppført på gården [[Bø (Sarpsborg gnr 1113, 1114)|Bø]]. I kallsboken fra 1732 er det angitt at den er en [[gavekirke]] for «søfarende Folk». Under den [[store nordiske krig]] ble kirken påført store skader innvendig ved innkvarteringen av svenske soldater. De brant bål på gulvet, og brukte kirkebenkene og annet treverk til ved. Da hæren trakk seg tilbake tok de med seg lysekronene og votivskipet fra 1673. 18. mai 1716 arresterte svenskene sogneprest [[Peder Claussen Rumohr]] og førte ham til Sverige som krigsfange. Han døde i fangenskap i 1718.
<includeonly>{{thumb|Ingedal kirke (Sarpsborg).jpg|Ingedal kirke fra sydvest.{{byline|Siri Johannessen|2009}}}}</includeonly>
'''[[Ingedal kirke]]''' er sognekirke for [[Ingedal sokn|Ingedal sogn]] i [[Sarpsborg kommune]]. Den er datert til 1250, og var [[anneks]]kirke til [[Skjeberg kirke]]. Dens eldste navn er ''Ingadalr Kirkia'', og den ble oppført på gården [[Bø (Sarpsborg gnr 1113, 1114)|Bø]]. I kallsboken fra 1732 er det angitt at den er en [[gavekirke]] for «søfarende Folk». Under den [[store nordiske krig]] ble kirken påført store skader innvendig da svenske soldater var innkvartert der. De brant bål på gulvet, og brukte kirkebenkene og annet treverk til ved. 18. mai 1716 arresterte svenskene sogneprest [[Peder Claussen Rumohr]] og førte ham til Sverige som krigsfange. Han døde i fangenskap i 1718.


Ved [[kirkesalget i 1720-åra|kirkesalget i 1720-årene]] ble kirken i 1723 solgt til sogneprest [[Andreas Weidemann (1693&ndash;1744)|Andreas Weidemann]], som selv skal ha bekostet istandsettingen av den. Fem år senere ble den solgt videre til konferenseråd [[Niels Wernersen Werenskiold|Niels Werenskiold]] til [[Hafslund hovedgård|Hafslund]]. Kirken forble i hovedgårdens eie inntil [[Skjeberg kommune]] overtok den og [[Skjeberg kirke]] i 1853.  
Ved [[kirkesalget i 1720-åra|kirkesalget i 1720-årene]] ble kirken i 1723 solgt til sogneprest [[Andreas Weidemann (1693–1744)|Andreas Weidemann]], som selv skal ha bekostet istandsettingen av den. Fem år senere ble den solgt videre til konferenseråd [[Niels Wernersen Werenskiold|Niels Werenskiold]] til [[Hafslund hovedgård|Hafslund]]. Kirken forble i hovedgårdens eie inntil [[Skjeberg kommune]] overtok den og [[Skjeberg kirke]] i 1853.</onlyinclude>


==Bygningen==
==Bygningen==
[[Fil:Sarpsborg, Ingedal kirke hode over dør.jpg|thumb|left|Hodet over sydportalen.{{byline|Siri Johannessen|2009}}]]
Kirkens [[Kor (arkitektur)|kor]] og skip har nå samme bredde, taket er et saltak kront med en åttekantet takrytter med høy og spiss hjelm. Koret ble trolig utvidet fra å være smalere og lavere enn skipet til å ha full bredde i 1730, da takrytteren ble tilføyd. Vestfasaden er i utmurt [[bindingsverk]] mens østgavlen er teglmurt. Våpenhuset i vest ble sannsynligvis oppført på slutten av 1800-tallet, og i øst er et [[sakristi]] tilføyd. Over korets sydportal er det på utsiden murt inn et stenhode som minner om de romanske hodene i kirken i Skjeberg. Mot nord og syd har kirken to store vinduer.
Kirkens [[Kor (arkitektur)|kor]] og skip har nå samme bredde, taket er et saltak kront med en åttekantet takrytter med høy og spiss hjelm. Koret ble trolig utvidet fra å være smalere og lavere enn skipet til å ha full bredde i 1730, da takrytteren ble tilføyd. Vestfasaden er i utmurt [[bindingsverk]] mens østgavlen er teglmurt. Våpenhuset i vest ble sannsynligvis oppført på slutten av 1800-tallet, og i øst er et [[sakristi]] tilføyd. Over korets sydportal er det på utsiden murt inn et stenhode som minner om de romanske hodene i kirken i Skjeberg. Mot nord og syd har kirken to store vinduer.


[[Sigrid Marie Christie|Sigrid]] og [[Håkon Christie]] skriver om kirken at skipet opprinnelig antagelig var rundt 12 m langt og 9 m med ca. 1,5 m tykke murer, mens korets dimensjoner er ukjente. Den spissbuede portalen i vest sammen med murkarakteren og sekundært brukt sten i den vestre delen av kirken gjør det nærliggende å tenke seg at kirken er bygget samtidig som Skjeberg kirke ble utvidet i [[middelalderen]], og at verkstykkene kom fra den.
[[Sigrid Marie Christie|Sigrid]] og [[Håkon Christie]] skriver om kirken at skipet opprinnelig antagelig var rundt 12 m langt og 9 m med ca. 1,5 m tykke murer, mens korets dimensjoner er ukjente. Den spissbuede portalen i vest sammen med murkarakteren og sekundært brukt sten i den vestre delen av kirken gjør det nærliggende å tenke seg at kirken er bygget samtidig som Skjeberg kirke ble utvidet i [[middelalderen]], og at verkstykkene kom fra den.


Innvendig har kirken blitt satt i stand og endret flere ganger på 1700- og 1800-tallet, og av inventaret fra middelalderen er bare en kirkeklokke igjen. På østveggen i koret er et galleri båret av søyler som antagelig ble satt inn på 1700-tallet, men det har har senere blitt endret. Midtsøylene rammer inn altertavlen, som også har vært endret flere ganger.  
Innvendig har kirken blitt satt i stand og endret flere ganger på 1700- og 1800-tallet, og av inventaret fra middelalderen er bare en kirkeklokke igjen. På østveggen i koret er et galleri båret av søyler som antagelig ble satt inn på 1700-tallet, men det har senere blitt endret. Midtsøylene rammer inn altertavlen, som også har vært endret flere ganger.


== Inventar ==
== Inventar ==
Linje 55: Linje 56:


=== Døpefonten ===
=== Døpefonten ===
Døpefonten i tre med sekskantet kum var en gave fra kaptein Franz Jonsen på Hornnes i 1652. I 1709 betalte fru Maria Elisabeth Rumohr for at den skulle omarbeides, og på slutten av  1800-årene ble den igjen pusset opp. Den fikk en ny, sekskantet dekkplate, og en eldre dekkplate som var beregnet på større dåpsfat er synlig under den nye. Døpefonten kan ha sett ut som den gamle fra [[Onsøy kirke]] som nå er på Norsk Folkemuseum. De seks fyllingene under dekkplaten er bevart, og i to og en halv av dem er den gamle innskriften, skåret med versaler, fremdeles synlig: «1652 / FRANTZ I O» (resten mangler). Skålen har fått utskårne hjørneknekter under fyllingene fra 1709. Døpefonten har en grønn skål (med et rødt og et grønt farvelag under dette laget) med naturalistiske roser malt på flere av sidene. Antagelig var hjørneknektene malt i grønt og gull, men de er overmalt med en kraftig kobberrød farge. I tre av fyllingene er malt i  skriveskrift: «Maria/Elisabeth/Rimohrs 1709». Den eldste av dekkplatene er lyseblå og hvit med lerretsbånd langs åpningen.  
Døpefonten i tre med sekskantet kum var en gave fra kaptein Franz Jonsen på Hornnes i 1652. I 1709 betalte fru [[Maria Elisabeth Rumohr]] for at den skulle omarbeides, og på slutten av  1800-årene ble den igjen pusset opp. Den fikk en ny, sekskantet dekkplate, og en eldre dekkplate som var beregnet på større dåpsfat er synlig under den nye. Døpefonten kan ha sett ut som den gamle fra [[Onsøy kirke]] som nå er på Norsk Folkemuseum. De seks fyllingene under dekkplaten er bevart, og i to og en halv av dem er den gamle innskriften, skåret med versaler, fremdeles synlig: «1652 / FRANTZ I O» (resten mangler). Skålen har fått utskårne hjørneknekter under fyllingene fra 1709. Døpefonten har en grønn skål (med et rødt og et grønt farvelag under dette laget) med naturalistiske roser malt på flere av sidene. Antagelig var hjørneknektene malt i grønt og gull, men de er overmalt med en kraftig kobberrød farge. I tre av fyllingene er malt i  skriveskrift: «Maria/Elisabeth/Rimohrs 1709». Den eldste av dekkplatene er lyseblå og hvit med lerretsbånd langs åpningen.


=== Prekestolen ===
=== Prekestolen ===
Linje 61: Linje 62:
[[Fil:Ingedal_kirke_prekestol,_detalj_01 (Sarpsborg).JPG|thumb|left|Huitfeldts og Werenskiolds kronede dobbeltvåpen.{{byline|Siri Johannessen}}]]
[[Fil:Ingedal_kirke_prekestol,_detalj_01 (Sarpsborg).JPG|thumb|left|Huitfeldts og Werenskiolds kronede dobbeltvåpen.{{byline|Siri Johannessen}}]]
Den første prekestolen ble reparert og fikk en ny trapp i 1702, og rundt samme tid fikk den et rødt plysjtrekk i gave fra sogneprest Rumohr. Kallsboken forteller at trekket i 1732 fikk hvite silkefrynser, disse ble gitt av sogneprest Weidemann.
Den første prekestolen ble reparert og fikk en ny trapp i 1702, og rundt samme tid fikk den et rødt plysjtrekk i gave fra sogneprest Rumohr. Kallsboken forteller at trekket i 1732 fikk hvite silkefrynser, disse ble gitt av sogneprest Weidemann.
Kirkens nåværende prekestol er antagelig skåret av Torsten Hoff omkring 1741,<ref>Hauglid: Akantus II, s. 110</ref> og skjenket kirken av av [[Hartvig Huitfeldt]] og hustru [[Karen Werenskiold]] etter 1741. Som fortalt i avsnittet om altertavlene var den plassert på østgalleriet, over alteret i årene 1800&ndash;1858, og så flyttet til sydveggen.
Kirkens nåværende prekestol er antagelig skåret av Torsten Hoff omkring 1741,<ref>Hauglid: Akantus II, s. 110</ref> og skjenket kirken av [[Hartvig Huitfeldt]] og hustru [[Karen Werenskiold]] etter 1741. Som fortalt i avsnittet om altertavlene var den plassert på østgalleriet, over alteret i årene 1800&ndash;1858, og så flyttet til sydveggen.


Prekestolen er halvrund, dekorert med regenceakantus. På forsiden er Huitfeldts og Werenskiolds kronede dobbeltvåpen plassert, og kronlist og fotlist med akantusranke som på østgalleriets kronlist. Prekestolens kronlist er skjult under et fløyelstrekk. Under fotlisten er en nyere guirlande med fesconger plassert, den har grovere skjæring, og på baksiden er skrevet med blyant: «Denne Reparatjon er af malersvend Petter Nyegaard fulført 10de August 1835». Prekestolen har blitt malt flere ganger og har en himling. <br clear=all>
Prekestolen er halvrund, dekorert med regenceakantus. På forsiden er Huitfeldts og Werenskiolds kronede dobbeltvåpen plassert, og kronlist og fotlist med akantusranke som på østgalleriets kronlist. Prekestolens kronlist er skjult under et fløyelstrekk. Under fotlisten er en nyere guirlande med fesconger plassert, den har grovere skjæring, og på baksiden er skrevet med blyant: «Denne Reparatjon er af malersvend Petter Nyegaard fulført 10de August 1835». Prekestolen har blitt malt flere ganger og har en himling. <br clear=all>


=== Klokkene ===
=== Klokkene ===
I 1698 hang det to klokker i tårnet, av disse er kun en som antagelig er fra 1200-årene bevart. Den har middelaldersk form, er langstrakt og har tre smale ribber øverst, to ved overgangen og en ved munningen. Den er 68 cm høy med kronen og har en diameter på 59 cm. Den andre er fra 1804, og har en klassisistisk bord øverst, og under den innskriften: «Støbt af Erich Schmidt Christiania 1804. Marcus Giøe Rosencranz og Maren Juel til Hafslund gaard 1804». Klokken er 45,5 cm høy med kronen og diameteren er på 52 cm.  
I 1698 hang det to klokker i tårnet, av disse er kun en som antagelig er fra 1200-årene bevart. Den har middelaldersk form, er langstrakt og har tre smale ribber øverst, to ved overgangen og en ved munningen. Den er 68 cm høy med kronen og har en diameter på 59 cm. Den andre er fra 1804, og har en klassisistisk bord øverst, og under den innskriften: «Støbt af Erich Schmidt Christiania 1804. [[Marcus Gjøe Rosenkrantz|Marcus Giøe Rosencranz]] og [[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]] til Hafslund gaard 1804». Klokken er 45,5 cm høy med kronen og diameteren er på 52 cm.


=== Votivskipene ===
=== Votivskipene ===
[[Fil:Ingedal_kirke_kirkeskip (Sarpsborg).JPG|thumb|Skipet fra 1807.{{byline|Siri Johannessen}}]]
[[Fil:Ingedal kirke votivskip.JPG|thumb|Skipet fra 1807.{{byline|Chris Nyborg|2016}}]]
Dagens skip er det andre i rekken. Det første ble gitt av Olle Brarøe på Fredrikshald i 1673 ble ødelagt under den [[store nordiske krig]]. Sogneprest Weidemann bekostet reparasjonen av dette. Det nåværende er en seilløs tremaster som henger under taket ved prekestolen. I akterstavnen er årstallet 1807 malt, og skroget er grått og sort.
Dagens skip er det andre i rekken. Det første ble gitt av Olle Brarøe på Fredrikshald i 1673 og ble skadet mens svenske soldater var innkvartert i kirken under den [[store nordiske krig]]. Sogneprest Weidemann betalte for istandsettingen.


== Prester ==
Det nåværende er en seilløs tremaster som henger under taket ved prekestolen. I akterstavnen er årstallet 1807 malt, og skroget er grått og sort.
Ingedal var annekskirke til [[Skjeberg kirke|Skjeberg]], og oversikten over prester vil naturlig nok falle sammen med denne kirkes liste. Nedenstående liste er ufullstendig.<!-- Disclaimer ala wikipedia før noen (ex-)wikipedianere begynner å påpeke the obvious. -->


;Etter reformasjonen
==Se også==
* Før 1709&ndash;1718: [[Peder Claussen Rumohr]], fra 18. mai 1716 til sin død i 1718 i svensk fangenskap. Weidemann var kapellan og stedfortreder.
* [[Skjeberg prestegjeld]] (oversikt over prester).
* 1718&ndash;1744: [[Andreas Weidemann (1693&ndash;1744)|Andreas Weidemann]]
 
* 1801: [[Andreas Melkior Glukstad]] ({{folketelling|pf01058195002041|1801|Skjeberg prestegjeld}})
== Galleri ==
* 1865: [[Christian Severin Bloch Wille]] ({{folketelling|pf01037986000799|1865|Skjeberg prestegjeld}})
<gallery>
* 1875: [[Christian Severin Bloch Wille]] ({{folketelling|pf01052011000624|1875|Skjeberg prestegjeld}})
Fil:Sarpsborg, Ingedal kirke 04.jpg|Kirken sett fra syd. {{byline|Siri Johannessen|2009}}
* 1891: [[Iver Olaus Widerøe]] ({{folketelling|pf01052676002147|1891|Skjeberg herred}})
Fil:Sarpsborg, Ingedal kirke værhane (01).JPG|Kirkens værhane med inskripsjonen JHS 1729. {{byline|Siri Johannessen|2009}}
* 1900: [[Iver Olaus Widerøe]] ({{folketelling|pf01037000000514|1900|Skjeberg herred}})
Fil:Sarpsborg, Ingedal kirke tjoringspost (00).jpg|Tjoringspost ved kirkegårdsmuren. {{byline|Siri Johannessen|2009}}
* 1910: [[Otto Jensen]] ({{folketelling|pf01036341000100|1910|Skjeberg herred}})
</gallery>


== Noter ==
== Noter ==
Linje 99: Linje 99:




[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
Linje 105: Linje 104:
[[Kategori:Skjeberg]]
[[Kategori:Skjeberg]]
{{artikkelkoord|59|10|42.3|N|11|12|54.4|E}}
{{artikkelkoord|59|10|42.3|N|11|12|54.4|E}}
{{F2}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 083

redigeringer

Navigasjonsmeny