Ingedal kirke: Forskjell mellom sideversjoner

{{Infoboks kirke

| målform      = bm

| sitteplasser  =

| diverse      = Nøkkelsten med uthugget hode i korportalen. Gravkapell i kirkegårdens nordvestre hjørne.  

'''[[Ingedal kirke]]''' er sognekirke for [[Ingedal sokn|Ingedal sogn]] i [[Sarpsborg kommune]]. Den er datert til 1250, og var [[anneks]]kirke til [[Skjeberg kirke]]. Dens eldste navn er ''Ingadalr Kirkia'', og den ble oppført på gården [[Bø (Sarpsborg gnr 1113, 1114)|Bø]]. I kallsboken fra 1732 er det angitt at den er en [[gavekirke]] for «søfarende Folk». Under den [[store nordiske krig]] ble kirken påført store skader innvendig da svenske soldater var innkvartert der. De brant bål på gulvet, og brukte kirkebenkene og annet treverk til ved. 18. mai 1716 arresterte svenskene sogneprest [[Peder Claussen Rumohr]] og førte ham til Sverige som krigsfange. Han døde i fangenskap i 1718.

==Bygningen==

Kirkens [[Kor (arkitektur)|kor]] og skip har nå samme bredde, taket er et saltak kront med en åttekantet takrytter med høy og spiss hjelm. Koret ble trolig utvidet fra å være smalere og lavere enn skipet til å ha full bredde i 1730, da takrytteren ble tilføyd. Vestfasaden er i utmurt [[bindingsverk]] mens østgavlen er teglmurt. Våpenhuset i vest ble sannsynligvis oppført på slutten av 1800-tallet, og i øst er et [[sakristi]] tilføyd. Over korets sydportal er det på utsiden murt inn et stenhode som minner om de romanske hodene i kirken i Skjeberg. Mot nord og syd har kirken to store vinduer.

[[Sigrid Marie Christie|Sigrid]] og [[Håkon Christie]] skriver om kirken at skipet opprinnelig antagelig var rundt 12 m langt og 9 m med ca. 1,5 m tykke murer, mens korets dimensjoner er ukjente. Den spissbuede portalen i vest sammen med murkarakteren og sekundært brukt sten i den vestre delen av kirken gjør det nærliggende å tenke seg at kirken er bygget samtidig som Skjeberg kirke ble utvidet i [[middelalderen]], og at verkstykkene kom fra den.

== Inventar ==

[[Fil:Ingedal_kirke_prekestol,_detalj_01 (Sarpsborg).JPG|thumb|left|Huitfeldts og Werenskiolds kronede dobbeltvåpen.{{byline|Siri Johannessen}}]]

Den første prekestolen ble reparert og fikk en ny trapp i 1702, og rundt samme tid fikk den et rødt plysjtrekk i gave fra sogneprest Rumohr. Kallsboken forteller at trekket i 1732 fikk hvite silkefrynser, disse ble gitt av sogneprest Weidemann.

Prekestolen er halvrund, dekorert med regenceakantus. På forsiden er Huitfeldts og Werenskiolds kronede dobbeltvåpen plassert, og kronlist og fotlist med akantusranke som på østgalleriets kronlist. Prekestolens kronlist er skjult under et fløyelstrekk. Under fotlisten er en nyere guirlande med fesconger plassert, den har grovere skjæring, og på baksiden er skrevet med blyant: «Denne Reparatjon er af malersvend Petter Nyegaard fulført 10de August 1835». Prekestolen har blitt malt flere ganger og har en himling. <br clear=all>

=== Votivskipene ===

Dagens skip er det andre i rekken. Det første ble gitt av Olle Brarøe på Fredrikshald i 1673 og ble skadet mens svenske soldater var innkvartert i kirken under den [[store nordiske krig]]. Sogneprest Weidemann betalte for istandsettingen.

Det nåværende er en seilløs tremaster som henger under taket ved prekestolen. I akterstavnen er årstallet 1807 malt, og skroget er grått og sort.

== Noter ==

[[Kategori:Middelalderkirker]]

[[Kategori:Steinkirker]]

[[Kategori:Skjeberg]]

{{artikkelkoord|59|10|42.3|N|11|12|54.4|E}}