Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
Ingedal kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «har har» til «har»
m (→Galleri: +1) |
m (Teksterstatting – «har har» til «har») |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
| sitteplasser = | | sitteplasser = | ||
| diverse = Nøkkelsten med uthugget hode i korportalen. Gravkapell i kirkegårdens nordvestre hjørne. | | diverse = Nøkkelsten med uthugget hode i korportalen. Gravkapell i kirkegårdens nordvestre hjørne. | ||
}} | }}<onlyinclude> | ||
<includeonly>{{thumb|Ingedal kirke (Sarpsborg).jpg|Ingedal kirke fra sydvest.{{byline|Siri Johannessen|2009}}}}</includeonly> | |||
'''[[Ingedal kirke]]''' er sognekirke for [[Ingedal sokn|Ingedal sogn]] i [[Sarpsborg kommune]]. Den er datert til 1250, og var [[anneks]]kirke til [[Skjeberg kirke]]. Dens eldste navn er ''Ingadalr Kirkia'', og den ble oppført på gården [[Bø (Sarpsborg gnr 1113, 1114)|Bø]]. I kallsboken fra 1732 er det angitt at den er en [[gavekirke]] for «søfarende Folk». Under den [[store nordiske krig]] ble kirken påført store skader innvendig da svenske soldater var innkvartert der. De brant bål på gulvet, og brukte kirkebenkene og annet treverk til ved. 18. mai 1716 arresterte svenskene sogneprest [[Peder Claussen Rumohr]] og førte ham til Sverige som krigsfange. Han døde i fangenskap i 1718. | '''[[Ingedal kirke]]''' er sognekirke for [[Ingedal sokn|Ingedal sogn]] i [[Sarpsborg kommune]]. Den er datert til 1250, og var [[anneks]]kirke til [[Skjeberg kirke]]. Dens eldste navn er ''Ingadalr Kirkia'', og den ble oppført på gården [[Bø (Sarpsborg gnr 1113, 1114)|Bø]]. I kallsboken fra 1732 er det angitt at den er en [[gavekirke]] for «søfarende Folk». Under den [[store nordiske krig]] ble kirken påført store skader innvendig da svenske soldater var innkvartert der. De brant bål på gulvet, og brukte kirkebenkene og annet treverk til ved. 18. mai 1716 arresterte svenskene sogneprest [[Peder Claussen Rumohr]] og førte ham til Sverige som krigsfange. Han døde i fangenskap i 1718. | ||
Ved [[kirkesalget i 1720-åra|kirkesalget i 1720-årene]] ble kirken i 1723 solgt til sogneprest [[Andreas Weidemann (1693–1744)|Andreas Weidemann]], som selv skal ha bekostet istandsettingen av den. Fem år senere ble den solgt videre til konferenseråd [[Niels Wernersen Werenskiold|Niels Werenskiold]] til [[Hafslund hovedgård|Hafslund]]. Kirken forble i hovedgårdens eie inntil [[Skjeberg kommune]] overtok den og [[Skjeberg kirke]] i 1853. | Ved [[kirkesalget i 1720-åra|kirkesalget i 1720-årene]] ble kirken i 1723 solgt til sogneprest [[Andreas Weidemann (1693–1744)|Andreas Weidemann]], som selv skal ha bekostet istandsettingen av den. Fem år senere ble den solgt videre til konferenseråd [[Niels Wernersen Werenskiold|Niels Werenskiold]] til [[Hafslund hovedgård|Hafslund]]. Kirken forble i hovedgårdens eie inntil [[Skjeberg kommune]] overtok den og [[Skjeberg kirke]] i 1853.</onlyinclude> | ||
==Bygningen== | ==Bygningen== | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
[[Sigrid Marie Christie|Sigrid]] og [[Håkon Christie]] skriver om kirken at skipet opprinnelig antagelig var rundt 12 m langt og 9 m med ca. 1,5 m tykke murer, mens korets dimensjoner er ukjente. Den spissbuede portalen i vest sammen med murkarakteren og sekundært brukt sten i den vestre delen av kirken gjør det nærliggende å tenke seg at kirken er bygget samtidig som Skjeberg kirke ble utvidet i [[middelalderen]], og at verkstykkene kom fra den. | [[Sigrid Marie Christie|Sigrid]] og [[Håkon Christie]] skriver om kirken at skipet opprinnelig antagelig var rundt 12 m langt og 9 m med ca. 1,5 m tykke murer, mens korets dimensjoner er ukjente. Den spissbuede portalen i vest sammen med murkarakteren og sekundært brukt sten i den vestre delen av kirken gjør det nærliggende å tenke seg at kirken er bygget samtidig som Skjeberg kirke ble utvidet i [[middelalderen]], og at verkstykkene kom fra den. | ||
Innvendig har kirken blitt satt i stand og endret flere ganger på 1700- og 1800-tallet, og av inventaret fra middelalderen er bare en kirkeklokke igjen. På østveggen i koret er et galleri båret av søyler som antagelig ble satt inn på 1700-tallet, men det | Innvendig har kirken blitt satt i stand og endret flere ganger på 1700- og 1800-tallet, og av inventaret fra middelalderen er bare en kirkeklokke igjen. På østveggen i koret er et galleri båret av søyler som antagelig ble satt inn på 1700-tallet, men det har senere blitt endret. Midtsøylene rammer inn altertavlen, som også har vært endret flere ganger. | ||
== Inventar == | == Inventar == | ||
| Linje 61: | Linje 62: | ||
[[Fil:Ingedal_kirke_prekestol,_detalj_01 (Sarpsborg).JPG|thumb|left|Huitfeldts og Werenskiolds kronede dobbeltvåpen.{{byline|Siri Johannessen}}]] | [[Fil:Ingedal_kirke_prekestol,_detalj_01 (Sarpsborg).JPG|thumb|left|Huitfeldts og Werenskiolds kronede dobbeltvåpen.{{byline|Siri Johannessen}}]] | ||
Den første prekestolen ble reparert og fikk en ny trapp i 1702, og rundt samme tid fikk den et rødt plysjtrekk i gave fra sogneprest Rumohr. Kallsboken forteller at trekket i 1732 fikk hvite silkefrynser, disse ble gitt av sogneprest Weidemann. | Den første prekestolen ble reparert og fikk en ny trapp i 1702, og rundt samme tid fikk den et rødt plysjtrekk i gave fra sogneprest Rumohr. Kallsboken forteller at trekket i 1732 fikk hvite silkefrynser, disse ble gitt av sogneprest Weidemann. | ||
Kirkens nåværende prekestol er antagelig skåret av Torsten Hoff omkring 1741,<ref>Hauglid: Akantus II, s. 110</ref> og skjenket kirken | Kirkens nåværende prekestol er antagelig skåret av Torsten Hoff omkring 1741,<ref>Hauglid: Akantus II, s. 110</ref> og skjenket kirken av [[Hartvig Huitfeldt]] og hustru [[Karen Werenskiold]] etter 1741. Som fortalt i avsnittet om altertavlene var den plassert på østgalleriet, over alteret i årene 1800–1858, og så flyttet til sydveggen. | ||
Prekestolen er halvrund, dekorert med regenceakantus. På forsiden er Huitfeldts og Werenskiolds kronede dobbeltvåpen plassert, og kronlist og fotlist med akantusranke som på østgalleriets kronlist. Prekestolens kronlist er skjult under et fløyelstrekk. Under fotlisten er en nyere guirlande med fesconger plassert, den har grovere skjæring, og på baksiden er skrevet med blyant: «Denne Reparatjon er af malersvend Petter Nyegaard fulført 10de August 1835». Prekestolen har blitt malt flere ganger og har en himling. <br clear=all> | Prekestolen er halvrund, dekorert med regenceakantus. På forsiden er Huitfeldts og Werenskiolds kronede dobbeltvåpen plassert, og kronlist og fotlist med akantusranke som på østgalleriets kronlist. Prekestolens kronlist er skjult under et fløyelstrekk. Under fotlisten er en nyere guirlande med fesconger plassert, den har grovere skjæring, og på baksiden er skrevet med blyant: «Denne Reparatjon er af malersvend Petter Nyegaard fulført 10de August 1835». Prekestolen har blitt malt flere ganger og har en himling. <br clear=all> | ||
| Linje 75: | Linje 76: | ||
==Se også== | ==Se også== | ||
* [[Skjeberg prestegjeld]] (oversikt over prester). | * [[Skjeberg prestegjeld]] (oversikt over prester). | ||
| Linje 99: | Linje 99: | ||
[[Kategori:Middelalderkirker]] | [[Kategori:Middelalderkirker]] | ||
[[Kategori:Steinkirker]] | [[Kategori:Steinkirker]] | ||
| Linje 106: | Linje 105: | ||
{{artikkelkoord|59|10|42.3|N|11|12|54.4|E}} | {{artikkelkoord|59|10|42.3|N|11|12|54.4|E}} | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||