Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
litt mer og puss
m (→Kirkeskipene) |
(litt mer og puss) |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
| kor = | | kor = | ||
| skip = | | skip = | ||
| prekestol = | | prekestol = Etter 1741, tilskrevet [[Torsten Ottersen Hoff]]. | ||
| døpefont = 1652 | | døpefont = 1652 | ||
| alter = | | alter = | ||
| altertavle = | | altertavle = | ||
| sitteplasser = | | sitteplasser = | ||
| diverse = Nøkkelsten med uthugget hode i korportalen. | | diverse = Nøkkelsten med uthugget hode i korportalen. Gravkapell i kirkegårdens nordvestre hjørne. | ||
}} | }} | ||
'''[[Ingedal kirke]]''' er sognekirke for [[Ingedal sokn|Ingedal sogn]] i [[Sarpsborg kommune]]. Den er datert til 1250, og var [[anneks]]kirke til [[Skjeberg kirke]]. I kallsboken fra 1732 er det angitt at den er en [[gavekirke]] for «søfarende Folk». | '''[[Ingedal kirke]]''' er sognekirke for [[Ingedal sokn|Ingedal sogn]] i [[Sarpsborg kommune]]. Den er datert til 1250, og var [[anneks]]kirke til [[Skjeberg kirke]]. Dens eldste navn er ''Ingadalr Kirkia'', og den ble oppført på gården [[Bø (Sarpsborg gnr 1113, 1114)|Bø]]. I kallsboken fra 1732 er det angitt at den er en [[gavekirke]] for «søfarende Folk». Under den [[store nordiske krig]] ble kirken påført store skader innvendig ved innkvarteringen av svenske soldater. De brant bål på gulvet, og brukte kirkebenkene og annet treverk til ved. Da hæren trakk seg tilbake tok de med seg lysekronene og votivskipet fra 1673. 18. mai 1716 arresterte svenskene presten [[Peder Claussen Rumohr]] og førte ham til Sverige som krigsfange. Han døde i svensk fangenskap i 1718. | ||
Ved [[kirkesalget i 1720-åra|kirkesalget i 1720-årene]] | Ved [[kirkesalget i 1720-åra|kirkesalget i 1720-årene]] ble kirken i 1723 solgt til sogneprest [[Andreas Weidemann (1693–1744)|Andreas Weidemann]], som selv skal ha bekostet istandsettingen av den. Fem år senere ble den solgt videre til konferenseråd [[Niels Wernersen Werenskiold|Niels Werenskiold]] til [[Hafslund hovedgård|Hafslund]]. Kirken forble i hovedgårdens eie inntil [[Skjeberg kommune]] overtok den og [[Skjeberg kirke]] i 1853. | ||
==Bygningen== | ==Bygningen== | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
[[Fil:Ingedal_kirke_alter (Sarpsborg).JPG|thumb|left|Alteret i 2014.{{byline|Siri Johannessen}}]] | [[Fil:Ingedal_kirke_alter (Sarpsborg).JPG|thumb|left|Alteret i 2014.{{byline|Siri Johannessen}}]] | ||
=== Altertavlene === | === Altertavlene === | ||
Den første altertavlen ble utført av Niels | Den første altertavlen ble utført av Niels Snekker 1620 og kostet 16 rd, i regnskapet kan vi lese at: «Dertil brukes fernis og safran». Rundt 100 år senere, i 1709 fikk kirken en ny altertavle fra sjøfolk. De ga den «for sin redning» og den erstattet den gamle. Den beskrives i 1732 som «en smuk Altertavle hvorpaa Kristus med sine 12 Apostle at sidde tilbords ere afskildrede». Werenskiold til Hafslund som eide kirken i 1749 skjenket kirken en ny altertavle til erstatning for den gamle i det året. Det eneste som ble igjen var de utskårne vingene med de runde medaljongene, og de er i 2016 en del av alterveggen. Det var antagelig Nils Skjælin som skar ut den primitive akantusdekorasjonen. Han er blant annet mannen bak prekestolen i [[Borge kirke (Fredrikstad)|Borge kirke]]. | ||
Altertavlens felt har i 2016 en stor, sentral medaljong med motivet «Jesus stiller stormen», og to mindre flankerende med maleri av et skip i storm og i stille. Rundt 1800 ble altertavlen forandret i forbindelse med at prekestolen ble flyttet til østgalleriet og flankert av de utskårne vingene fra altertavlen. I nedre felt ble et maleri av korsfestelsen montert, og dette ble i sin tur dekket av et maleri av de hellige tre konger i 1835. I 1858 ble så prekestolen flyttet til sydveggen og samtidig ble dette maleriet flyttet til det øvre feltet, mens et kors, flankert av akantusdekorasjonene, ble satt inn nederst. I 1951 ble bildet av de hellige tre konger fjernet, og maleriet av korsfestelsen fikk dets plass. Øverst på maleriet av korsfestelsen er et bånd med teksten «Dette giører til Min Ihukommelse» malt, og det er mulig at nadverdbildet fra 1709 hadde den samme innskriften. | Altertavlens felt har i 2016 en stor, sentral medaljong med motivet «Jesus stiller stormen», og to mindre flankerende med maleri av et skip i storm og i stille. Rundt 1800 ble altertavlen forandret i forbindelse med at prekestolen ble flyttet til østgalleriet og flankert av de utskårne vingene fra altertavlen. I nedre felt ble et maleri av korsfestelsen montert, og dette ble i sin tur dekket av et maleri av de hellige tre konger i 1835. I 1858 ble så prekestolen flyttet til sydveggen og samtidig ble dette maleriet flyttet til det øvre feltet, mens et kors, flankert av akantusdekorasjonene, ble satt inn nederst. I 1951 ble bildet av de hellige tre konger fjernet, og maleriet av korsfestelsen fikk dets plass. Øverst på maleriet av korsfestelsen er et bånd med teksten «Dette giører til Min Ihukommelse» malt, og det er mulig at nadverdbildet fra 1709 hadde den samme innskriften. | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
[[Fil:Ingedal_kirke_kirkeskip (Sarpsborg).JPG|thumb|Skipet fra 1807.{{byline|Siri Johannessen}}]] | [[Fil:Ingedal_kirke_kirkeskip (Sarpsborg).JPG|thumb|Skipet fra 1807.{{byline|Siri Johannessen}}]] | ||
Dagens skip er det andre i rekken. Det første ble gitt av Olle Brarøe på Fredrikshald i 1673 ble ødelagt under den [[store nordiske krig]]. Sogneprest Weidemann bekostet reparasjonen av dette. Det nåværende er en seilløs tremaster som henger under taket ved prekestolen. I akterstavnen er årstallet 1807 malt, og skroget er grått og sort. | Dagens skip er det andre i rekken. Det første ble gitt av Olle Brarøe på Fredrikshald i 1673 ble ødelagt under den [[store nordiske krig]]. Sogneprest Weidemann bekostet reparasjonen av dette. Det nåværende er en seilløs tremaster som henger under taket ved prekestolen. I akterstavnen er årstallet 1807 malt, og skroget er grått og sort. | ||
== Prester == | |||
Ingedal var annekskirke til [[Skjeberg kirke|Skjeberg]], og oversikten over prester vil naturlig nok falle sammen med denne kirkes liste. Nedenstående liste er ufullstendig.<!-- Disclaimer ala wikipedia før noen (ex-)wikipedianere begynner å påpeke the obvious. --> | |||
;Etter reformasjonen | |||
* Før 1709–1718: [[Peder Claussen Rumohr]], fra 18. mai 1716 til sin død i 1718 i svensk fangenskap. Weidemann var kapellan og stedfortreder. | |||
* 1718–1744: [[Andreas Weidemann (1693–1744)|Andreas Weidemann]] | |||
* 1801: [[Andreas Melkior Glukstad]] ({{folketelling|pf01058195002041|1801|Skjeberg prestegjeld}}) | |||
* 1865: [[Christian Severin Bloch Wille]] ({{folketelling|pf01037986000799|1865|Skjeberg prestegjeld}}) | |||
* 1875: [[Christian Severin Bloch Wille]] ({{folketelling|pf01052011000624|1875|Skjeberg prestegjeld}}) | |||
* 1891: [[Iver Olaus Widerøe]] ({{folketelling|pf01052676002147|1891|Skjeberg herred}}) | |||
* 1900: [[Iver Olaus Widerøe]] ({{folketelling|pf01037000000514|1900|Skjeberg herred}}) | |||
* 1910: [[Otto Jensen]] ({{folketelling|pf01036341000100|1910|Skjeberg herred}}) | |||
== Noter == | == Noter == | ||
<references /> | <references /> | ||
==Litteratur== | == Litteratur og kilder == | ||
* [[Christie, Sigrid]] og [[Håkon Christie]]: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Ingedal_kirke Norges kirker: Ingedal kirke]. | * [[Christie, Sigrid]] og [[Håkon Christie]]: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Ingedal_kirke Norges kirker: Ingedal kirke]. | ||
* [[Hauglid, Roar]] (1950): ''Akantus. I og II.'' Oslo. | * [[Hauglid, Roar]] (1950): ''Akantus. I og II.'' Oslo. | ||
* [http://www.kirkesok.no/kirker/Ingedal-kirke Ingedal kirke Kirkesøk]. | * [http://www.kirkesok.no/kirker/Ingedal-kirke Ingedal kirke Kirkesøk]. | ||
* [[Rygh, Oluf]]: [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS10827@2483=on ''Norske Gaardnavne'': «113. 114. Bø vestre og østre.»] | |||
* [http://www.1718.no/skjeberg-1716/ Skjeberg 1716] | |||
== Eksterne lenker == | |||
* {{Kulturminne|84722}}. | * {{Kulturminne|84722}}. | ||
[[Kategori:Kirker]] | [[Kategori:Kirker]] | ||