Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
(lenker) |
m (Fjerner noe unødvendig luft.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ingvar Bøhn|Peter Ingvar Bøhn]]''' (fødd [[27. juni]] [[1838]] i [[Ullensaker]], død [[26. september]] [[1924]] i [[Gausdal]]) var teolog, forfattar, redaktør og ein av føregangsmennene for folkehøgskulerørsla i Noreg. Han er blitt kalla ein av dei førande pedagogiske ideologane for denne rørsla, i nært samvirke med [[Christopher Bruun]]. Bøhn dreiv i nokre år ein eigen folkehøgskule i [[Ullensaker]], som han sjølv hadde starta. Så var han nokre år i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]]. Men både før og etter dette arbeidde han ved Christopher Bruuns skular i [[Sel]] og Gausdal. Bøhn var sokneprest i [[Vestnes]] i [[Romsdalen]] 1896-1908. | '''[[Ingvar Bøhn|Peter Ingvar Bøhn]]''' (fødd [[27. juni]] [[1838]] i [[Ullensaker]], død [[26. september]] [[1924]] i [[Gausdal]]) var teolog, forfattar, redaktør og ein av føregangsmennene for folkehøgskulerørsla i Noreg. Han er blitt kalla ein av dei førande pedagogiske ideologane for denne rørsla, i nært samvirke med [[Christopher Bruun]]. Bøhn dreiv i nokre år ein eigen folkehøgskule i [[Ullensaker]], som han sjølv hadde starta. Så var han nokre år i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]]. Men både før og etter dette arbeidde han ved Christopher Bruuns skular i [[Sel]] og Gausdal. Bøhn var sokneprest i [[Vestnes]] i [[Romsdalen]] 1896-1908. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Han var fødd og oppvaksen på garden Søre [[Algrem]] ([[Algarheim]]) i Ullensaker. Han var son av lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)]] og Emilie Josephine Konstantine Lassen (1807–79). Faren var fødd og oppvaksen i Eidsvoll. Han var [[underoffiser]], og deltok i krigen i 1814. Emilie Lassen var dansk fødd, men voks opp hjå morbroren sin, sorenskrivar [[Laurentius Borchsenius]] på [[Plogstad]] i Ullensaker. | Han var fødd og oppvaksen på garden Søre [[Algrem]] ([[Algarheim]]) i Ullensaker. Han var son av lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)]] og Emilie Josephine Konstantine Lassen (1807–79). Faren var fødd og oppvaksen i Eidsvoll. Han var [[underoffiser]], og deltok i krigen i 1814. Emilie Lassen var dansk fødd, men voks opp hjå morbroren sin, sorenskrivar [[Laurentius Borchsenius]] på [[Plogstad]] i Ullensaker. | ||
Linje 9: | Linje 7: | ||
Ingvar Bøhn gifta seg 18. oktober 1887 med Ida Marie Bø (1842-1915). Ho var frå Gausdal, dotter av gardbrukarparet Ivar Pedersen Bø (1801-1860) og Mathea Iversdotter Glømmen (1809-1897). Ida Marie var syster av [[Per Bø]], som hadde gjort mykje for å få Bruuns folkehøgskule til Gausdal. Ekteparet fekk ikkje born sjølve, men hadde to pleiedøtre som båe heitte Marta. | Ingvar Bøhn gifta seg 18. oktober 1887 med Ida Marie Bø (1842-1915). Ho var frå Gausdal, dotter av gardbrukarparet Ivar Pedersen Bø (1801-1860) og Mathea Iversdotter Glømmen (1809-1897). Ida Marie var syster av [[Per Bø]], som hadde gjort mykje for å få Bruuns folkehøgskule til Gausdal. Ekteparet fekk ikkje born sjølve, men hadde to pleiedøtre som båe heitte Marta. | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
Bøhn førebudde seg på artium ved [[Hartvig Nissens skule]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og Grundtvig. | Bøhn førebudde seg på artium ved [[Hartvig Nissens skule]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og Grundtvig. | ||
== Yrkesgjerninga == | == Yrkesgjerninga == | ||
Bøhn var lærar ved Bruuns folkehøgskule på Romundgard i Sel andre året den var i gang (1868-1869). Deretter drog Bøhn attende til heimbygda, og saman med residerande kapellan [[Jahn Müller]] sette han i gang ein [[Folkehøgskolen på Gislevoll (Ullensaker)|folkehøgskule på garden Gislevoll]]. Denne gjekk berre i tre skuleår frå 1869 til 1872, da dei mest av økonomiske årsaker måtte gje opp prosjektet. I to år deretter arbeidde Bøhn ved Christopher Bruuns skule, som nå var flytta til Gausdal. Frå 1874 til 1877 var Bøhn hjå [[Johannes Helleland]] og hans folkehøgskule i Ullensvang, for så å vende attende til Gausdal og skulen der, som nå hadde fått sitt eige hus og namn Vonheim. Her arbeidde Ingvar Bøhn nå heilt til skulen vart nedlagd i 1896. Dei tre siste åra var han styrar, i røynda hadde han vore det alt frå 1890, da Bruun sjølv på den tid vende seg meir mot andre oppgåver. | Bøhn var lærar ved Bruuns folkehøgskule på Romundgard i Sel andre året den var i gang (1868-1869). Deretter drog Bøhn attende til heimbygda, og saman med residerande kapellan [[Jahn Müller]] sette han i gang ein [[Folkehøgskolen på Gislevoll (Ullensaker)|folkehøgskule på garden Gislevoll]]. Denne gjekk berre i tre skuleår frå 1869 til 1872, da dei mest av økonomiske årsaker måtte gje opp prosjektet. I to år deretter arbeidde Bøhn ved Christopher Bruuns skule, som nå var flytta til Gausdal. Frå 1874 til 1877 var Bøhn hjå [[Johannes Helleland]] og hans folkehøgskule i Ullensvang, for så å vende attende til Gausdal og skulen der, som nå hadde fått sitt eige hus og namn Vonheim. Her arbeidde Ingvar Bøhn nå heilt til skulen vart nedlagd i 1896. Dei tre siste åra var han styrar, i røynda hadde han vore det alt frå 1890, da Bruun sjølv på den tid vende seg meir mot andre oppgåver. | ||
Linje 23: | Linje 17: | ||
I si tid i Gausdal var Bøhn ei tid redaktør for avisa [[Framgang]], som var hovudorgan for [[Moderate Venstre]] på Austlandet. Han var også medeigar i avisa. | I si tid i Gausdal var Bøhn ei tid redaktør for avisa [[Framgang]], som var hovudorgan for [[Moderate Venstre]] på Austlandet. Han var også medeigar i avisa. | ||
== Litterær verksemd == | == Litterær verksemd == | ||
Ingvar Bøhn utgav pedagogiske arbeid, songbøker med eigne og andres songar og dikt og teologiske skrifter. | Ingvar Bøhn utgav pedagogiske arbeid, songbøker med eigne og andres songar og dikt og teologiske skrifter. | ||
Linje 34: | Linje 26: | ||
Teologiske verk er ''Om underfulle helbredelser'' (1887), som byggjer på røynsler med eigne helseproblem, ''Jesu Kristi kristendom. Den første kristendomsskole'' (1911) og ''Kristendomstvilene'' i 1923, året før han døydde. | Teologiske verk er ''Om underfulle helbredelser'' (1887), som byggjer på røynsler med eigne helseproblem, ''Jesu Kristi kristendom. Den første kristendomsskole'' (1911) og ''Kristendomstvilene'' i 1923, året før han døydde. | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*Aukrust, Knut: [http://snl.no/.nbl_biografi/Ingvar_B%C3%B8hn/utdypning Artikkel om Ingvar Bøhn i Norsk biografisk leksikon, digitalisert utgåve.] | *Aukrust, Knut: [http://snl.no/.nbl_biografi/Ingvar_B%C3%B8hn/utdypning Artikkel om Ingvar Bøhn i Norsk biografisk leksikon, digitalisert utgåve.] | ||
*''Norsk forfatterlexikon'', bd. 1, Kristiania 1885. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006111501039#&struct=DIVP579 Digital utgåve] | *''Norsk forfatterlexikon'', bd. 1, Kristiania 1885. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006111501039#&struct=DIVP579 Digital utgåve] |