Innherredsbåt: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Innherredsbåten er i familie med åfjordsbåten og nordlandsbåten. Den likner mest på åfjordsbåten, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i l...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Innherredsbåten er i familie med åfjordsbåten og nordlandsbåten. Den likner mest på åfjordsbåten, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i landet, hvor de eldre båtene, gjerne før midten av 1800-tallet ofte var trebordinger. Innherredsfæringen har fire | Innherredsbåten er i familie med åfjordsbåten og nordlandsbåten. Den likner mest på åfjordsbåten, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i landet, hvor de eldre båtene, gjerne før midten av 1800-tallet ofte var trebordinger. Innherredsfæringen har fire bordganger, så muligvis sluttet produksjonen før den fikk tid til å legge på seg. Utviklingen hele kysten rundt var ansporet av fiske stadig lenger ut på havet og behovet for større og kraftigere båter, samt ofringen av roegenskapene. Den har et kort vaterbord som hvile for keipene istedet for det på åfjord-/nordlandsbåten vanlige at keipene er festet på innsiden av ripebordet. Vaterbordet hviler på bandtoppene som derfor ikke slutter ved første su ovenfra slik det er på båter med esing. Innherredsbåten har ikke esing, men støs av det korte vaterbordet. Den bygges som mange av de andre i familien av gran, mot normalt furu på midt- og sørvest-landet og eik på sør- og øst-landet. | ||
Sideversjonen fra 26. feb. 2012 kl. 17:21
Innherredsbåten er i familie med åfjordsbåten og nordlandsbåten. Den likner mest på åfjordsbåten, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i landet, hvor de eldre båtene, gjerne før midten av 1800-tallet ofte var trebordinger. Innherredsfæringen har fire bordganger, så muligvis sluttet produksjonen før den fikk tid til å legge på seg. Utviklingen hele kysten rundt var ansporet av fiske stadig lenger ut på havet og behovet for større og kraftigere båter, samt ofringen av roegenskapene. Den har et kort vaterbord som hvile for keipene istedet for det på åfjord-/nordlandsbåten vanlige at keipene er festet på innsiden av ripebordet. Vaterbordet hviler på bandtoppene som derfor ikke slutter ved første su ovenfra slik det er på båter med esing. Innherredsbåten har ikke esing, men støs av det korte vaterbordet. Den bygges som mange av de andre i familien av gran, mot normalt furu på midt- og sørvest-landet og eik på sør- og øst-landet.