Innvandring til Oslo på 1950-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 19: Linje 19:


I bygdene levde man nært på sine sambygdinger, det var tette miljøer, og man skulle ikke skille seg mye ut før man fikk dårlig ord på seg. Etter krigen hadde noen kommet skjevt ut, de var for eksempel blitt kriminelle, alkoholiserte eller fått dom for landssvik. Disse fikk det svært tungt i små bygdesamfunn med rykter og snakk, og flyttet til byen der de ble mer anonyme.
I bygdene levde man nært på sine sambygdinger, det var tette miljøer, og man skulle ikke skille seg mye ut før man fikk dårlig ord på seg. Etter krigen hadde noen kommet skjevt ut, de var for eksempel blitt kriminelle, alkoholiserte eller fått dom for landssvik. Disse fikk det svært tungt i små bygdesamfunn med rykter og snakk, og flyttet til byen der de ble mer anonyme.
==Hvordan fikk de det i Oslo?==
De fleste innflytterne bodde en tid i sentrum før de og familien bosatte seg i drabantbyene. Bjerke ble befolket av mennesker som kom fra hele landet, og etterhvert fra mange andre land.
De store arbeidsplassene i industrien var blant annet [[Aker Mek]]., Schous- og Ringnes bryggerier, [[Frydenlund]], [[Christiania Spigerverk]], [[Nitedals Tændstikfabrik]] og [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]].
Innflytterne ble betraktet som solid og stabil arbeidskraft og var godt likt av arbeidsgiverne. Mange var trofaste mot bedriften og kunne være ansatt på samme sted i mange år. Det var mange ressurssterke folk som kom fra bygdene. De fleste var pålitelige og gjorde en god jobb. Det var sjelden opprørere blant dem, de fleste arbeidet med systemet, ikke mot det. Det var egenskaper de hadde fått med seg fra livet på bygda.