Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
puss
m (→Litteratur) |
m (puss) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Familie og utdanning == | == Familie og utdanning == | ||
Han var sønn av utgiver, kartograf og gravør Nicolaes van Geelkercken (omkr. 1585/86 i Scherpenseel (Ûbach-Palenberg)– begravet 25. september 1656 i Arnhem) og | Han var sønn av utgiver, kartograf og gravør Nicolaes van Geelkercken (omkr. 1585/86 i Scherpenseel (Ûbach-Palenberg)– begravet 25. september 1656 i Arnhem) og Abigaël de Vaerne som levde av å leie ut rom (d. 1636 i Arnhem). Isaac van Geelkerck var det eldste av fire barn fra farens første ekteskap, søsteren Marijtje og to brødre som begge ble landmålere – Arnold og Jacob. Han ble født i [[Amsterdam]] der faren hadde bodd siden 1603, og hadde en forlegger-bedrift ved Oude Haerlemersluys. | ||
Familien flyttet i 1616 til Leiden, der Isaac trolig var elev ved latinskolen siden han ble innskrevet ved universitetet der i 1626 som student «in de Letteren» (litteraturvitenskap). Om en ser på hans senere karriere som landmåler og festningsingeniør, er det ikke umulig at han deretter studerte ved Simon Stevin og Prins Maurits' berømte<!--vermaarde--> «Duytsche Mathematique». DM ble opprettet ved samme universitet i 1600 for å utdanne ingeniører som kunne designe festningsverker, med fag som aritmetikk og landmåling. Dessverre har det ikke vært mulig å finne bevis for denne antagelsen. Isaac kan uansett ikke ha fullført et eventuelt studium, for da den øverste styresmakten i Gelderland, Hof van Gelderland, hentet faren til Arnhem for å bli deres faste landmåler i juni 1628, fulgte familien ham dit. En viktig oppgave var å lage kartene for Johannes Isacius Pontanus' ''Historiae Gelricae libri XIV'', og i dette arbeidet var Isaac en av hans assistenter. Trolig har Isaac også fram til flyttingen arbeidet i farens atelier med gravering og andre oppgaver. | Familien flyttet i 1616 til Leiden, der Isaac trolig var elev ved latinskolen siden han ble innskrevet ved universitetet der i 1626 som student «in de Letteren» (litteraturvitenskap). Om en ser på hans senere karriere som landmåler og festningsingeniør, er det ikke umulig at han deretter studerte ved Simon Stevin og Prins Maurits' berømte<!--vermaarde--> «Duytsche Mathematique». DM ble opprettet ved samme universitet i 1600 for å utdanne ingeniører som kunne designe festningsverker, med fag som aritmetikk og landmåling. Dessverre har det ikke vært mulig å finne bevis for denne antagelsen. Isaac kan uansett ikke ha fullført et eventuelt studium, for da den øverste styresmakten i Gelderland, Hof van Gelderland, hentet faren til Arnhem for å bli deres faste landmåler i juni 1628, fulgte familien ham dit. En viktig oppgave var å lage kartene for Johannes Isacius Pontanus' ''Historiae Gelricae libri XIV'', og i dette arbeidet var Isaac en av hans assistenter. Trolig har Isaac også fram til flyttingen arbeidet i farens atelier med gravering og andre oppgaver. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Under arbeidet med [[Bergenhus festning]] lagde han det eldste kjente kartet over Bergen, datert mars 1646. To år senere tegna han et kart over Christiania, som er det eldste kjente av den byen. Det skjedde i forbindelse med at han foreslo utbedringer av [[Akershus festning]] og noen endringer i byen. Få av disse planene ble realisert, for det meste av økonomiske grunner, men dels også av praktiske årsaker. En del av planene var nemlig dårlig tilpassa til norske forhold; han ville ha omfattende voller som var greie å få til i det flate Nederland, mens de var mer kompliserte og kostbare i det fjellrike Norge. | Under arbeidet med [[Bergenhus festning]] lagde han det eldste kjente kartet over Bergen, datert mars 1646. To år senere tegna han et kart over Christiania, som er det eldste kjente av den byen. Det skjedde i forbindelse med at han foreslo utbedringer av [[Akershus festning]] og noen endringer i byen. Få av disse planene ble realisert, for det meste av økonomiske grunner, men dels også av praktiske årsaker. En del av planene var nemlig dårlig tilpassa til norske forhold; han ville ha omfattende voller som var greie å få til i det flate Nederland, mens de var mer kompliserte og kostbare i det fjellrike Norge. | ||
Da van Geelkerck fikk i oppdrag å lage et kart over hele Danmark-Norge brukte han eldre kart, og spesielt de danske kartene til Johannes Mejer. Han etterlot seg flere kart og planer som han selv lagde i Norge, og det store kartet finnes i dag i kartsamlinga til Det Kongelige Bibliotek i København. | |||
Da han gifta seg med Christiane Morian var det hennes mor som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med [[Selio Marselis]], et samarbeid som ikke var enkelt. | Da han gifta seg med Christiane Morian var det hennes mor Anne som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med [[Selio Marselis]], et samarbeid som ikke var enkelt. | ||
Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1653]] tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen. | Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1653]] tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen. | ||