Skribenter
15 705
redigeringer
→Bo-oppgjøret etter Isak Shotland: tillegg avsnitt.
(→Bo-oppgjøret etter Isak Shotland: tillegg avsnitt.) |
|||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
== Bo-oppgjøret etter Isak Shotland == | == Bo-oppgjøret etter Isak Shotland == | ||
Regjeringen Quisling vedtok 26. oktober 1942 (samme dag som Isak Shotland ble arrestert) en lov som tillot at staten inndro all jødisk eiendom og eiendeler og solgte det etter samme system som bobehandling ved konkurs. Det ble opprettet lokale «likviditetesstyrer» og et sentralt statlig hovedkontor som besto av ca. 50 ansatte, der Rolf Svindal var direktør. Han hadde en årslønn på 15.000 kroner - (normallønna i 1942 var kr. 4.000). Lett omsettelige verdier som smykker og penger overtok som regel de tyske okkupantene. | Regjeringen Quisling vedtok 26. oktober 1942 (samme dag som Isak Shotland ble arrestert) en lov som tillot at staten inndro all jødisk eiendom og eiendeler og solgte det etter samme system som bobehandling ved konkurs. Det ble opprettet lokale «likviditetesstyrer» og et sentralt statlig hovedkontor som besto av ca. 50 ansatte, der Rolf Svindal var direktør. Han hadde en årslønn på 15.000 kroner - (normallønna i 1942 var kr. 4.000). Lett omsettelige verdier som smykker og penger overtok som regel de tyske okkupantene. | ||
I Harstad var Hjalmar Wold, Samagata 3 A, lokal bobestyrer med [[Hartløv Aune]] og Hilmar Lossius som medlemmer. Alle tre var NS-medlemmer. De avsluttet booppgjøret etter Isak Shotland allerede 6. juli 1943. Deres beretning finnes i Riksarkivet og viser at det var flere som la inn krav i boet og | I Harstad var Hjalmar Wold, Samagata 3 A, lokal bobestyrer med [[Hartløv Aune]] og Hilmar Lossius som medlemmer. Alle tre var NS-medlemmer. De avsluttet booppgjøret etter Isak Shotland allerede 6. juli 1943. Deres beretning finnes i Riksarkivet og viser at det var flere som la inn krav i boet og at NS-medlemmer fikk fortrinnsrett og at noen krav var urealistisk høye. Dette også når det gjaldt bobestyrelsen. Politimester Alf Lian (NS-medlem) fikk kjøpe et komplett salongmøblement for kr 1700. Kommunen krevde skatt av Shotlands firma og stipulerte inntekten for 1942 til kr 7.400. | ||
Wold beregnet seg selv 10% provisjon av salget av boet og 575 kroner i salær. De to andre medlemmene i styret (begge NS-medlemmer) fikk 50 kroner hver. | Wold beregnet seg selv 10% provisjon av salget av boet og 575 kroner i salær. De to andre medlemmene i styret (begge NS-medlemmer) fikk 50 kroner hver. | ||
I rettsoppgjøret etter krigen ble Hjalmar Wold dømt til 4 år og 6 måneders tvangsarbeid pluss inndragning av kr. 10.800 til fordel for statskassen. Hans befatning med booppgjøret etter Isak Shotland var ett av tiltalepunktene han ble dømt for. Hartløv Aune og Hilmar Lossius fikk tilsvarende straff, men for andre forhold enn deltakelse i booppgjøret. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||