Isdriften i Buskerud: Forskjell mellom sideversjoner

Isdriften i Buskerud (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:02

322 byte fjernet , 2. jul. 2021

red., lenker osv.

Marianne Wiig

Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer

30 626

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Isskap.jpg|rammeløs|høyre|En variant av isskap}}
+{{thumb|Isskjæring.jpg|Isskjæring på Drammenfjorden.}}
-{{thumb|Isskap1.jpg|rammeløs|venstre|Is-skap fra tida før kjøleskap ble vanlig.  Gammel annonse}}
+{{thumb|Nærsnes.jpg|Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "Saltbutangen" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen ble senere kalt ved samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. Nærsnes var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "Makkadam" av lokalbefolkningen.}}
-{{thumb|Isskjæring.jpg|rammeløs|venstre|Isskjæring på Drammenfjorden.}}
+{{thumb|Isskap.jpg|En variant av [[Isskap|isskap]].}}
-{{thumb|Nærsnes.jpg|rammeløs|venstre|Nærsnes}}
+{{thumb|Isskap1.jpg|Is-skap fra tida før kjøleskap ble vanlig.  Gammel annonse.}}
-Gamle postkort av [[Holmsbu kapell]] i [[Hurum]] viser at det ved veien nord for kapellet var flere isdammer, ”''Holmsdammene''”. I [[Knisvik]], under gården Ås, var det bygget tre isdammer. Der gikk det imidlertid flere ganger helt galt særlig i 1899: tyngden av alt vannet samt mye høstregn utløste en utglidning av 30 mål mark ut i fjorden. Stua til Tilla Knivsvik havnet i fjorden den gang, og folk klaget over tapte inntekter fra isdammene. I ''Trollebogen'', der det fremdeles heter [[Isrenna]], (mellom [[Holmsbu]] og [[Rødtangen]]) var det en stor dam oppe i [[Holtenesskauen]]. Der ble det skåret is og blokkene ble sendt ned til fjorden i ei renne. I tjueåra en gang var det noen som hadde tatt masse fra selve jord-dammen. Dammen var jo fylt med vann og det endte med dambrudd. Alt dam-vannet flommet med så stort bulder og brak ut i fjorden at de hørte det helt til [[Holmestrand]]. Landeveien utover til Rødtangen gikk føyka, og på bunnen av dammen fant de spritkanner fra forbudstida. Den forbudte handel kom for en dag!
+'''[[Isdriften i Buskerud]]''' var mest betydelig i kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]], som ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Nest etter [[Christiania]], var [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Isdrift i Vestfold|Vestfold]] og [[Isdrift i Telemark|Telemark]] de største iseksportbyene. Glansperioden for [[Isdrift#Eksport av is|iseksporten]] var fra 1850 til 1914.
-[[Hurum]] og [[Røyken]] var de kommunene i [[Buskerud]] som hadde den mest betydelige isdriften fordi de ligger til både Drammensfjorden og Oslofjorden. Av iseksportbyene var [[Christiania]] størst. Dernest fulgte [[Drammen]], [[Drøbak]] og byene i [[Vestfold]] og [[Telemark]]. Glansperioden for iseksporten var fra 1850 til 1900. Eksporten gikk først og fremst til [[England]]. Mindre avtagere var Sverige, Danmark, Tyskland, Holland, Belgia, Frankrike og til og med Algerie i Nord Afrika. Når eksporten begynte å bli mindre i 1890 årene, skyltes det at ismaskinen var kommet i bruk på kontinentet. Men is levert fra Norge var antagelig billigere, derfor holdt eksporten seg oppe i hele mellomkrigstiden, men i mindre omfang.
+== Isdammer og isskjæring ==
-Et begrep om omfanget av handelen med is får vi ved å se på forholdene i Hurum. I 1874 hadde grosserer [[Søren Parr]] bygd et stort ishus i [[Verpen]]. Ishuset og dammene til Parr ble taksert til 15 500 kroner. Nesten like mye verdt var drammensfirmaet [[Borch og Søns]] dammer ved [[Holm]]. Taksten var her 15 000 kr. [[Holtenes Iskompanis]] dam var satt til 11 000 kr. I 1896 ble [[Børsand isdam]] solgt til [[Norway Lake Ice Co]] for 23 000 kr. Vinteren 1890-91 var det fire isbruk i Hurum med fem ishus og en arbeidsstyrke på 111 mann. Det ble skåret 31 000 kubikkmeter is (11 000 registertonn) i 90 og 91. Dette ble det penger av; høyeste pris i England var 18 kr tonnet. ''Is var dyrere der enn sukker''!
+Gamle postkort av [[Holmsbu kapell]] i [[Hurum]] viser at det ved veien nord for kapellet var flere [[Isdam|isdammer]], [[Holmsdammene (Hurum)|Holmsdammene]]. I [[Knisvik]], under gården Ås, var det bygget tre isdammer. Der gikk det imidlertid flere ganger galt. I 1899 utløste tyngden av vannet samt mye høstregn en utglidning av 30 mål mark, som gikk ut i fjorden. Det medførte tapte inntekter fra isdammene. Utglidningen førte også til at et hus, stua til Tilla Knivsvik, havnet i fjorden.
-Skutene la til der det var dypt nok og enklest å få lastet om bord. Det var alle typer skuter, fra fullriggere til små skøyter. Gamle skipper Kristian Dahl, Verpen ved Sætre sto for utskipingen derfra. Når det gikk som jevnest, kunne det være opptil ti hester i gang med kjøringen, så var det 4 tomannslag (beiter) og to mann til å telje vekk isbelegget (stoppa). En av skjærerne skar langråka og en kappet til blokkene. 4 mann ordnet med å sende isblokkene ned rennene til fjorden. Der måtte det bremseanordninger til, en kan jo selv tenke seg hvor farlig det var når 160 kilos blokker fòr nedover rennene. Nedre del av renna var lagt slik at isblokkene skled om bord av seg selv. Det tok 3-4 dager å laste ei skute på 800 tonn dødvekt.
+I [[Trollebogen]] mellom [[Holmsbu]] og [[Rødtangen]], der det fremdeles heter isrenna, var det en stor dam oppe i [[Holtenesskauen]]. Der ble det [[Isskjæring|skåret]] is, og blokkene ble sendt ned til fjorden i ei [[Isrenne|renne]]. I 1920-åra ble det tatt masse fra selve jorddammen, som var fylt med vann. Det endte med dambrudd, og damvannet flommet med så stort bulder og brak ut i fjorden at det skal ha hørtes helt til [[Holmestrand]]. Landeveien til Rødtangen gikk føyka, og på bunnen av dammen kom spritkanner fra forbudstida for en dag.
-Isen kunne lagres til sommereksport. Enten ble de lagt i ishus (patenthus) eller de ble lagt opp i stabler. Rundet stablene var det en enkel bordvegg og mellom blokkene ble det lagt sagflis. På toppen ble det fylt opp med flis og bygget et tak over.
+== Ishandel ==
+Et begrep om omfanget av handelen med is får vi ved å se på forholdene i Hurum. I 1874 hadde grosserer [[Søren Parr]] bygd et stort ishus i [[Verpen]]. Ishuset og dammene til Parr ble taksert til 15 500 kroner. Nesten like mye verdt var drammensfirmaet [[Borch og Søns]] dammer ved [[Holm]]. Taksten var her 15 000. [[Holtenes Iskompanis]] dam var satt til 11 000 kroner, og [[Børsand isdam]] ble i 1896 solgt til [[Norway Lake Ice Co]] for 23 000. Vinteren 1890-91 var det fire isbruk i Hurum med fem ishus og en arbeidsstyrke på 111 mann. Det ble i 1890 og -91 skåret 31 000 kubikkmeter (11 000 registertonn) is. Dette ble det penger av; høyeste pris i England var 18 kroner tonnet. Is var dyrere der enn sukker!
-Det meste av isen gikk til fiskerbyene i nabolandene, [[Tyskland]] og [[England]] ([[Grimsby]]). De vanlige arbeiderne satt ikke igjen med så mye, sett med ettertidens øyne. 20 øre timen var vanlig. Ved akkord (1890) fikk arbeiderne fra 1 ½ til 2 ½ øre per blokk. Skulle de greie en daglønn på 5 kroner for en mann med hest måtte en drive på temmelig hardt. Men istrafikken ga en kjærkommen inntekt i vintermånedene da det ellers var lite arbeide å få. Kommunene tjente også på istrafikken, de la skatt på både eksporten og det innenlandske forbruket.
+== Isrenner og frakt ==
+Skutene la til der det var dypt nok og enklest å få lastet isen om bord. Det var alle typer skuter, fra fullriggere til små skøyter. Gamle skipper Kristian Dahl, Verpen ved Sætre, sto for utskipingen derfra. Når det gikk som jevnest, kunne det være opptil ti hester i gang med kjøringen. Det var fire tomannslag (beiter) og to mann til å telje vekk isbelegget (stoppa). En av skjærerne skar langråka og en kappet til blokkene. Fire mann ordnet med å sende isblokkene ned rennene til fjorden. Der måtte det bremseanordninger til. Når 160 kilos blokker fòr nedover rennene kunne det bli farlig. Nedre del av renna var lagt slik at isblokkene skled om bord av seg selv. Det tok 3-4 dager å laste ei skute på 800 tonn dødvekt.
-På femtitallet ble etter hvert kjøleskap vanlig og noen år seinere kom fryserne og da ble det helt slutt med isdriften. Et av de siste firmaer som drev i denne bransjen var [https://www.oslobyleksikon.no/side/Isdammen Oslo Ismagasin]. Det innstilte driften i 1968.
+== Lagring og eksport ==
+Isen kunne lagres til sommereksport. Enten ble isblokkene lagt i [[ishus]] (patenthus) eller de ble lagt opp i stabler. Rundt stablene var det en enkel bordvegg og mellom blokkene ble det lagt sagflis. På toppen ble det fylt opp med flis og bygget et tak over.
-===Nærsnes ca. 1910 - 1915===
+Det meste av isen gikk til fiskerbyene i nabolandene, [[Tyskland]] og [[England]] ([[Grimsby]]). De vanlige arbeiderne satt ikke igjen med så mye, sett med ettertidens øyne. 20 øre timen var vanlig. Ved akkord fikk arbeiderne i 1890 fra 1 ½ til 2 ½ øre per blokk. Skulle de greie en daglønn på 5 kroner for en mann med hest, måtte en drive på temmelig hardt. Men istrafikken ga en kjærkommen inntekt i vintermånedene da det ellers var lite arbeid å få. Også kommunene tjente på istrafikken. De la skatt både på eksporten og det innenlandske forbruket.
-Fjordbåten til venstre er antakelig "Duen". Eiendommen "[[Saltbutangen]]" dekket opprinnelig et stort område ute på tangen. Huset med hvit gavlvegg mot fotografen ble senere kalt ved samme navn. Den lange, smale kaia er ei isbrygge. Nærsnes var sentral i iseksport i nesten 100 år fram til ca. 1950. De lyse haugene rett over baugen på frakteskuta er pukkstein fra steinuttaket på stedet. Stedet ble kalt "''Makkadam''" av lokalbefolkningen.
+På femtitallet ble etter hvert kjøleskap vanlig og noen år seinere kom fryserne og da ble det helt slutt med isdriften. Et av de siste firmaer som drev i denne bransjen var [[Oslo Ismagasin]] på Årvoll. Det innstilte driften i 1968.<ref>[https://www.oslobyleksikon.no/side/Isdammen Isdammen] i Oslo byleksikon.</ref>
+== Fotnoter ==
+<references />
 == Kilder og litteratur ==
 *Rønniksen, Nils Johan: Den gang da ismannen kjørte i gatene. Fra det nedlagte nettstedet [[historieboka.no]].
-*Oslo byleksikon
 {{Historieboka.no}}
-{{Historieboka oppfølging}}
 [[Kategori:Isdrift]]